Wahiba Ajarai, HiOA-student Vilde Kielland og Nora Storemyhr under konferansen Jenter og teknologi. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Wahiba Ajarai, HiOA-student Vilde Kielland og Nora Storemyhr under konferansen Jenter og teknologi. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Er vi klare for programmering i skolen?

Data i skolen. Skal vi sikre at alle elever går ut av skolen med forståelse for hvordan programmering fungerer, må vi starte med lærerne. Følg seminar om temaet direkte fra Universitetet i Oslo mandag 12. november her.

Publisert

(Seminaret Programmering i skolen arrangeres mandag 12. november på Universitetet i Oslo, fra klokken 08.30 og det streames direkte på Det matematisk naturvitenskapelige fakultet sin facebookside)

Programmering er på full fart inn i norsk skole. Faget tilbys som valgfag på ungdomsskolen mange steder og som programfag på mange videregående skoler. Fra høsten 2020 vil programmering komme inn i en rekke fag gjennom de nye fagplanene. Mye tyder på at elevene er klare. Men er skolene forberedt? Er lærerne klare? Og hva med universitetene og høyskolene som skal utdanne lærerne?

I de senere årene har flere offentlige utredninger pekt på behovet for hvordan skolen og skolefagene må endres for å møte fremtidens kompetansebehov. Argumentet for programmering i skolen knyttes gjerne til nødvendige ferdigheter som elevene kommer til å trenge.

Mye tyder på at elevene er klare. Men er skolene forberedt? Er lærerne klare?
Marianne Aasen, Nina Waaler, Kristin Vinje
Simula, OsloMet og UiO

I skolen vil programmering inn i flere fag gi noe som for mange er etterlengtet: mer aktiv læring og store muligheter til å være kreativ. Det er ingen hemmelighet at satsning på realfag har pågått i mange år uten at responsen blant elvene har vært tilsvarende stor. Programmering vil kunne gi elevene en mer spennende, aktiv og utviklende skolehverdag, samtidig som de trenes i logikk, kreativitet og bedre digitale ferdigheter.

Men dette må gjøres varsomt og så kunnskapsbasert som mulig. Det er sjeldent at skolen utfordres med noe så banebrytende nytt som digitalisering og programmering i realiteten er. Da må vi i størst mulig grad sikre at vi gjør det som virker i tråd med det vi ønsker.

Samtidig som vi må passe på at dette ikke bare blir et tilbud for de få; det vil si gutter som allerede har en interesse for teknologi og som er heldige med kommunen sin, skolen sin og læreren sin. Derfor er det bra at faget skal inn i matematikk og naturfag, samt samfunnsfag, musikk, kunst og håndverk. Kanskje også i andre fag. Det betyr at alle skal ha dette på timeplanen fra og med høsten 2020.

Til tross for nye fagplaner er mange spørsmål ubesvart. Og det er særlig mangel på kompetanse vi er opptatt av. Det er flere hundre tusen lærere i Norge, og hvert år utdannes flere tusen nye. Hvordan skal vi sikre at de har rett kompetanse? At de både kan nok om programmering til å ta det inn i klasserommet og at de også har det didaktiske på plass slik at dette kan brukes i de fagene det forventes.

I dag er dette arbeidet i startgropen. Det er tilfeldig hvem som har møtt programmering i sin skolehverdag. Og det er tilfeldig hvilke lærer som kan hva. I tillegg er det ikke slik at alle lærerutdanningene har dette på plass i dag, verken for sine lærerstudenter eller de som søker etter- eller videreutdanning.

Til sammen har UiO og OsloMet landets størst lærerutdanninger. Samtidig finnes det tunge fagmiljøer innen programmering både på UiO, OsloMet og Simula. Vi skal gjøre vårt for å gi flest mulig lærere den kompetansen de trenger når de nå skal gi alle elever opplæring i programmering.