Studentene velger fortsatt tradisjonelt

Tall fra Database for statistikk om høyere utdanning viser at det høsten 2013 var 71 prosent kvinnelige studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Dermed er landets største høgskole, HiOA, også blant de høgskolene med høyest andel kvinnelige studenter. Høgskolen i Nesna og Volda ligger et hestehode foran, med henholdsvis 73 og 72 prosent kvinnelige studenter.

I den andre enden av skalaen finner vi Høgskolen i Narvik med 66 prosent mannlige studenter. Høgskolen i Gjøvik har den jevneste fordelingen av kjønnene, med 52 prosent menn og 48 prosent kvinner.

Omsorgsyrker

På Fakultet for helsefag ved HiOA er 81 prosent av studentene kvinner, mens det eneste fakultet med flertall av mannlige studenter er Fakultet for teknologi, kunst og design med 63 prosent. 

Den største utdanningsretningen på Fakultet for helsefag er sykepleieutdanningen, hvor 85 prosent av studentene er kvinner.

Sykepleiestudent Stine Nordgård (bildet under) tror tradisjonelle stereotypiske oppfatninger av kvinne- og manneyrker er en av årsakene til kvinnedominansen på hennes studiet. 

— Det er et omsorgsyrke, og i gamle dager fantes det jo nesten ikke mannlige sykepleiere. Selv om vi er blitt mer liberale, henger de tradisjonelle kjønnsrollene litt igjen tror jeg, sier Nordgård. 

Hun tror likevel dette er i ferd med å endre seg. 

— Jeg syns det har blitt flere gutter på studiet bare i løpet av de årene jeg har gått her. Jeg tror det kommer til å bli flere mannlige sykepleiestudenter framover, og det har nok vi jenter litt godt av. Det bryter opp litt å ha en jevnere fordeling av kvinner og menn, sier Nordgård. 

Velger mer egoistisk

På Fakultet for teknologi, kunst og design er derimot kvinnelige studenter i mindretall (37 prosent). 

— Det henger nok sammen med at de største studieretningene her er ingeniør- og teknologistudier. Jeg tror klassiske kjønnsroller henger i, gutter er mer interessert i data. Dessuten tror jeg menn tenker mer egoistisk når de bestemmer seg for studieretning. Man velger de studiene der man vet at det er gode sjanser for å få jobb og god lønn, sier Mikkel Brattset Oddum som er leder for Studentenes fakultetsråd ved Teknologi, kunst og design (TKD).

Han tror ikke studentgruppen på fakultetet vil endre seg med det første. 

— På kunststudiene er jo kvinner i overtall, men jeg tror ikke det vil bli så mange flere kvinner på ingeniør- og teknologistudiene i nærmeste framtid, sier han. 

Jevnt fordelt 

Instituttene for økonomi og adminstrasjon (59 prosent kvinner), grunnskole- og falærerutdanning (68 prosent kvinner) og journalistikk og mediefag (68 prosent kvinner) har alle studentgrupper som er relativt jevnt fordelt mellom kvinner og menn. 

— Jeg tror det er en fordel. Man har godt av å omgås med både gutter og jenter. Hos oss gir det i hvert fall et veldig godt miljø, både faglig og sosialt, sier Lovise Gangnes (bildet under) som studerer journalistikk. 

Gangnes peker på at journalistikk tidligere var et mannsdominert yrke, men at dette har endret seg. 

— Jeg tror det henger sammen med at man har vært bevisst på likestilling og arbeidet for å få flere kvinner inn i yrket, sier hun. 

Bare én studieretning med likt antall

Den eneste studieprogrammet på HiOA som i 2013 hadde en helt jevnt fordelt studentgruppe var bachelor i kostøkonomi, ernæring og ledelse, hvor det var 12 mannlige og 12 kvinnelige studenter.