Må bruke en halv årslønn for å publisere en artikkel med åpen tilgang

Brussel (Khrono): Hva koster en halv årslønn for afrikanske forskere? Spørsmålet stilles i et innlegg i tidsskriftet Nature. Forfatterne av innlegget svarer selv:

Open access.

Forfatterne viser til en upublisert studie der de har gransket de 40 tidsskriftene med høyest innflytelsesfaktor på sitt eget felt, økologi. Granskingen viste at disse hadde en gjennomsnittlig publiseringsavgift (APC) på 3.150 amerikanske dollar.

Med andre ord må en forsker betalte i snitt 3.150 dollar — mer enn 27.000 norske kroner — for å få publisert en eneste forskningsartikkel i et av disse tidsskriftene.

Så hva gjør du om du har en månedslønn som ligger langt under dette?

— Afrikanske forskere har ikke råd

— Afrikanske forskere har ikke råd til å betale dette selv, siden lønningene er lave sammenlignet med i industriland.

Det sier Addisu Mekonnen til Khrono. Mekonnen er adjunct assistant professor ved Universitetet i Bahir Dar i Etiopia og en forfatterne bak innlegget i Nature. Han viser til at gjennomsnittlig månedslønn for en nyansatt professor er på 531 dollar på Madagaskar og 365 amerikanske dollar i Etiopia.

Les også

Forskere i nord dominerer forskning om sør: — Det blir veldig navlebeskuende

I innlegget slår de fast at prisen for publisering av to artikler kunne ha dekt undervisning og feltutgifter i ett år for en mastergradsstudent i Uganda, mens prisen for publisering av en artikkel kunne ha dekt kostnadene for tre mastergradsstudenter i Nigeria.

Problemene til afrikanske forskere i møte med høye publiseringsavgifter stanser ikke med lønningene. Mens for eksempel norske universiteter dekker publiseringskostnadene for sine forskere, dekkes de sjelden, om noen gang, av afrikanske myndigheter og universiteter.

Summen gjør at afrikanske forskere ikke har råd til å betale for å publisere i prestisjetunge tidsskrifter, advarer Mekonnen.

— Som et resultat av høye publiseringsavgifter vil mange sannsynligvis publisere i rovdyrtidsskrifter med lave publiseringsavgifter, som også er et problem for forskere i utviklingsland, sier han.

Samme pris over hele verden

At en afrikansk professor tjener langt mindre enn for eksempel en norsk professor, hjelper fint lite når tidsskriftene krever publiseringsavgift. Tidsskriftene har hatt ulike abonnementspriser i ulike deler av verden, men dette er ikke tilfelle med prisen de tar for å publisere med åpen tilgang.

I noen tilfeller gir riktignok tidsskrifter unntak for forskere fra lavinntektsland, men dette er ikke normalen. Ifølge innlegget i Nature ga tre av fire tidsskrifter i gjennomgangen slike unntak.

— At ikke alle har samme mulighet til å publisere fremmer ulikhet mellom forskere fra høyinntektsland og lavinntektsland. Dagens modell for åpen publisering øker fordelene for de med ressurser fremfor de uten ressurser, fordelene for forskere i industriland er større ved publisering i open access-tidsskrifter enn abonnementstidsskrifter, sier Mekonnen.

Han viser til at hvilke tidsskrifter du publiserer i spiller inn ved ansettelser, forfremmelser og tildeling av midler.

— Vi mister kompetente folk

Mekonnen er ikke den eneste som advarer.

En av de andre forfatterne bak innlegget og den upubliserte studien er Nils Chr. Stenseth, professor i økologi og evolusjon ved Universitetet i Oslo.

— Det er dyrt også for norske forskere, men i afrikanske land har ikke institusjonene penger og forskerne kan heller ikke ta det ut av egen lomme. De blir veldig handikappet og vi mister kompetente folk til å være i forskningsfronten i Afrika fordi de ikke får publisere, sier Stenseth til Khrono.

Les også

Ber EU om å bruke milliarder på å styrke afrikanske universiteter

Det er alvorlig både for den enkelte forsker og for forskningssamfunnet, legger han til.

— Hele verden står overfor store miljøproblemer, ikke minst Afrika, da trenger vi lokal kompetanse, enten fra folk som er utdannet ved afrikanske institusjoner eller folk som har fått utdannelse andre steder, men reiser tilbake og jobber i regionen. Om de ikke får publisert sine resultater blir de ikke med i forskersamfunnet i verden.

Publiseringer gjør forskningsfronten klar over kompetansen rundt om i verden, det gjør at en kan få allianser og jobbe sammen, sier Stenseth og legger til at den rike delen av verden må få på plass mekanismer som gjør det mulig for forskere fra lavinntektsland å publisere sine resultater i gode tidsskrifter.

Vil kreve åpen tilgang for alt de finansierer

Denne uka sto det på trykk et svar i Nature, signert Norad, det norske direktoratet for utviklingssamarbeid. Der tas det blant annet til orde for at aktører som finansierer forskning skal dekke publiseringsavgiftene for afrikanske forskere.

Norad-direktør Bård Vegar Solhjell sier til Khrono at de selv har gjort dette en god stund.

— Det vi gjør nå er å oppfordre sterkt til åpen tilgang, samtidig som vi dekker kostnadene knyttet til det der vi er involvert. Det er en praksis vi har hatt over litt tid. Vi oppfordrer andre givere og aktører som har mulighet til det, til å gjøre det samme, sier han.

Det er likevel ikke en bærekraftig løsning på sikt, mener han.

— Dette er kortsiktig, det er ikke en varig løsning, det er noe vi gjør fordi situasjonen er som den er, sier han og serverer en aldri så liten nyhet om egen politikk:

— Vi er samtidig i gang med å utarbeide en «open policy» i Norad som dekker bredere enn forskningsfeltet, der vil det trolig bli lagt inn krav om åpen tilgang for alt vi finansierer utenfor oss selv, og det er en god del.

Vil ha plattformer og støtteordninger

Over tid er det likevel ikke den beste løsningen at mange givere betaler publiseringsavgifter for heldige utvalgte, sier han. I innlegget peker de både på publiseringsplattformer og støtteordninger.

— Det må investeres i infrastruktur for åpne publiseringskanaler og det må jobbes systematisk med reguleringer og samarbeid for å få det til, der kan vi være en pådriver, men det er større aktører enn oss inn i bildet.

— Så hva med forskere som vil publisere i prestisjetunge tidsskrifter med høy publiseringsavgift, for dem hjelper det ikke med andre publiseringskanaler?

— Det er riktig, vi kan oppfordre forlagene og finansiere, men det trengs andre grep. Vi har ikke løsningen for hvordan dette skal endres globalt, det gjelder mange spørsmål i verden, vi kan ha god politikk selv og det kunne hatt betydning med mange aktører som Norad. Men det er viktig at store prestisjetunge tidsskrift tar ansvar selv.

Advarer mot underrepresentasjon av kunnskap

Stenseth er glad for svaret fra Norad.

— Jeg er glad for at Norad sier det samme, det er ikke bare forskere som klager, det er fint at også de ser problemet.

Abonnementsprisene er som sagt ikke de samme over hele verden, burde ikke det samme gjelde for publiseringsavgiftene?

— Jo, en burde få til noe tilsvarende, enten ved at forlagene krever lavere priser for forskere i fattigere land, eller gjennom støtteordninger, sier Stenseth og fortsetter:

— Greia med open access er jo at forlagene vil ha pengene, de bryr seg ikke om de kommer fra forfatterne eller fra land. I Norge betaler vi en sum til forlagene for å gi innbyggere og forskere muligheten for open access, hvor pengene kommer fra er uinteressant, rike land må trå til enten gjennom forlag eller andre ordninger.

Det trengs unntak fra de høye publiseringsavgiftene for afrikanske forskere, for å minske gapet og få gjort noe med ulikheten, sier Mekonnen.

— Tilskudd for å dekke publiseringsavgifter fra aktører som finansierer forskning kan spille en betydelig rolle, i det minste på kort sikt, sier han.

— Spørsmål om global fordeling og ulikhet

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Ulikhet mulighet til publisering har konsekvenser ikke bare for den enkelte forskeren, fastholder Stenseth.

— Vi får en underrepresentasjon av kunnskap. Det er veldig vanskelig å ha store forskningsprogrammer som skal ledes fra andre deler av verden, en må ha forankring i verdensdelen for å kunne bruke ressursene til å utvikle kunnskap om og for regionen i en internasjonal sammenheng. Miljøproblemene vi står overfor er internasjonale, men det er forskjellig setting i ulike deler av verden. Et tankesett basert på europeiske økologiske systemer kan føre galt avsted andre steder. Jordbruksproduksjonen vi har i Europa er ofte ikke mulig i Afrika, du må ha lokal kunnskap for å løse globale problemer.

Solhjell peker på noe av det samme.

— Afrika sør for Sahara står for en veldig liten del av den publiserte forskningen. Dette er spørsmål om global fordeling og ulikhet, det har igjen betydning for hvilke spørsmål som stilles og hvordan de besvares.

Solhjell viser som eksempel til zoonoser, sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker.

— Det er blitt et økende problem i verden, og det er viktig med kunnskap om spredningen. Det har mange universiteter i afrikanske land, som har opplevd mange smittsomme sykdommer. Det er eksempel på forskning som ikke er kommet langt i vestlige land men har vært viktigere for dem og står sterkere der, sier han legger til:

— Det er viktig for landets utvikling å bygge opp kapasitet innen høyere utdanning, men det er viktig også med tanke på hvilke spørsmål det jobbes med globalt.