Lyser ut spesielle stillinger – søkere må selv sørge for lønna

OsloMet lyste to dager før julaften ut minst 12 nye postdoktor-stillinger myntet på forskere fra utlandet.

Eller rettere sagt: Universitetet lyste ut det som kan bli midlertidige postdoktor-stillinger — hvis forskerne som søker også lykkes med å ta med seg en pengesekk inn i landet.

Stillingene forutsetter nemlig at forskerne sammen med OsloMet i forkant søker et såkalt «Marie Skłodowska Curie Action Postdoctoral Fellowship», som er et individuelt forskningsstipend fra EU.

Slik kan forskeren få innvilget finansiering til livsopphold og forskning i inntil to år.

Pengene utbetales til vertsinstitusjonen, i dette tilfellet OsloMet, og oppstart på stillingene er først våren eller sommeren 2022. Også andre norske universiteter har benyttet seg av denne muligheten de siste årene.

Jeg håper det ikke blir starten på en ny ufin trend.

Eirik Søvik, professor ved Høgskulen i Volda

Trend fra utlandet?

På det europeiske Marie Curie-stipendets nettside løftes flere suksesshistorier om internasjonale forskere som endelig får realisert sine prosjekter.

I Volda advarer realfagsprofessor Eirik Søvik om det han mener er en trist utvikling for Norge.

— Min erfaring fra midlertidige stillinger i USA og Australia, er at det ikke har vært uvanlig å lyse ut stillinger der du i realiteten må søke etter din egen lønn. Da jeg jobbet der, så jeg innimellom utlysninger der jeg tenkte at «oi, de har lyst ut en stilling på mitt felt», for så å innse at jeg i realiteten måtte søke om å få søke andre steder, sier Søvik til Khrono.

Det mener han bør være unødvendig når det gjelder midlertidige stillinger i Norge.

— Jeg har aldri sett dette i Norge før, og jeg håper det ikke blir starten på en ny ufin trend. Forskere i midlertidige stillinger har det vanskelig nok som det er, sier Søvik.

Det er imidlertid ikke første gang Marie Curie-stipender lyses ut for å trekke postdoktorer fra utlandet til Norge. Søk viser at blant annet NTNU, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Oslo har gått aktivt ut for å få tak i forskere som kan tenke seg et opphold ved deres universiteter.

Også Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger og Norges Handelshøyskole skal ha nytt godt av ordningen tidligere.

Ingrid Lossius Falkum: — Problematisk

Likevel er denne måten å lyse ut postdoktor-stillinger ny også for lederen i Akademiet for yngre forskere.

— Dette synes jeg er problematisk, fastslår Falkum, når hun er framlagt hvordan utlysningene fra OsloMet er utformet, sier Ingrid Lossius Falkum til Khrono.

— At EUs Marie Curie-stipender for postdoktorer kun er to-årige er en ting, men at OsloMet utlyser muligheten til å søke på disse i utgangspunktet åpne stipendene, med svært spesifikke krav til hva prosjektene skal inneholde og uten noen økonomiske forpliktelser fra institusjonens side, er ikke bra, skriver Falkum til Khrono.

I utlysningene heter det at forskere som får gjennomslag og kan forske ved OsloMet i hovedsak skal jobbe med forskningsprosjektet de har tar med seg penger for, men også at vedkommende skal involveres i det generelle forskningsarbeidet ved instituttene og kan bli involvert i andre prosjekter.

Falkum mener få forpliktelser kommer OsloMet som arbeidsgiver til gode.

— Dette vil åpenbart være til fordel for OsloMet og de konkrete forskningsgruppene det er snakk om, men det er usikkert hva fordelene er for de unge forskerne, som vil kunne søke på disse stipendene ved andre vertsinstitusjoner uten å gå gjennom en slik utlysningsprosess i forkant.

Falkum mener man bør kunne betale de unge forskerne som utformer søknadene for universitetets forskningsgrupper.

— Som et minimum burde OsloMet forplikte seg til å lønne de unge forskerne de «ansetter» i arbeidet med å utforme EU-søknaden for en spesifikk forskningsgruppe og innenfor et bestemt tema, skriver Falkum.

OsloMet: Ikke første gang

Per Martin Norheim er viserektor for forskning og utvikling på OsloMet. Han sier til Khrono at de forholder seg til mulighetene Marie Curie-stipendet har gitt dem på samme måte som universitetet har gjort i flere år tidligere.

Det er altså ikke helt nytt med slike utlysninger i Norge.

— Men dette er ikke en måte vi vanligvis lyser ut stillinger på. Det er Marie Curie-stipendet vi gjør dette med, og vi har ikke plan om å gjøre det for vane for andre stillinger, sier Norheim til Khrono.

Viserektoren mener det ikke først og fremst er en måte å lyse ut stillinger på, men en måte å invitere hovedsakelig internasjonale forskere til å utvikle sine søknader og med det få et postdoktor-opphold ved OsloMet.

— Vi ønsker at de sender inn en søknad som vi forhåndsvurderer. Tilbake får de støtte og trening i intervjuprosessene inn mot fondet. Dette gir dem en anledning til å søke inn på en arena med hard konkurranse. I fjor fikk vi ingen søknader gjennom der, og året før én eller to. Så det er en ekstrem konkurranse som også gir oss anledning til å tilby ekstremt dyktige forskere en mulighet til å forske hos oss. Det er noe våre forskningsmiljøer tjener på og det bidrar til internasjonalisering, slik det forventes av oss.

— Kan det være aktuelt å betale forskere som utvikler søknader sammen med OsloMet? Det er jo godt over et år mellom søknadsfristen hos dere og en mulig tiltredelse i postdoktor-stillingen?

— I en ideell verden skulle man gjerne valgt seg ut noen og lønne dem. Men da måtte man ansatt dem og det er vanskelig når det er svært få som når fram i konkurransen. Vi utnytter ikke deres posisjon, men tilbyr støtte så de kan nå fram i den konkurransen.