En krigsforbryter i universitetets aula

Søndag formiddag var en av USAs mest notoriske krigshissere invitert av Universitetet i Oslo og Nobelkomiteen til en samtale med Zbigniew Brzezinski om veien videre for verdensfred etter det amerikanske valget.

Det er for meg helt uforståelig og frekt overfor alle hans ofre, at USAs tidligere utenriksminister Henry Kissinger, kunne sprade rundt og bli portrettert som en fredsdue i aulaen til universitet søndag formiddag. Sannheten er at Kissinger direkte og indirekte står bak hundretusenvis av dødsfall.

Andre desember 1823 proklamerte daværende president i USA, James Monroe foran den amerikanske kongressen Monroe-doktrinen. Denne gikk ut på at europeiske nasjoner ikke skulle ha rett til å intervenere i nasjonene i Nord og Sør-Amerika sine indre anliggender.

Isolert sett kan dette ses på som et meget progressivt forsvar av nasjonal selvråderett og suverenitet, problemet er at det Monroe-doktrinen faktisk betydde var at ingen andre enn USA skulle få lov til å blande seg inn i de amerikanske statene sine indre forhold. Denne politikken har blitt ført siden den gang og må ses i sammenheng med Kissinger sin tankegang om en amerikansk verdensorden.

Kissinger var nasjonal sikkerhetsrådgiver under Richard Nixon og utenriksminister under Gerald Ford. Verden var preget av en kald krig. Øst mot vest. “Kommunisme” mot kapitalisme. Kissinger uttalte selv: «Jeg kan ikke skjønne at vi skal stå og se på at et land blir kommunistisk på grunn av et uansvarlig folk.

Dette er altfor alvorlig til at chilenske velgere skal bestemme dette selv.» Og med det applauderte Monroe fra graven. Ingen land skulle utfordre det amerikanske imperiet, og i hvert fall ikke Chile.

Kissinger, med god hjelp fra CIA, ble kjent som arkitekten bak kuppet mot den sosialistiske og demokratisk valgte President Allende i Chile. Allende hadde lovet å nasjonalisere oljen og industri og sette i gang en radikal omfordeling i det klassedelte landet. Dette falt ikke i god jord hos de økonomiske og politiske elitene som i alle år hadde hatt kontroll.

Dermed kom den sterke mann General Augusto Pinochet med sine tankser, fly og soldater for å ta over. Dette støttet USAs administrasjon helhjertet opp om. Resultatet ble i underkant av 50.000 drap og forsvinninger og et sterkt autoritært samfunn.

En sentral plass fikk også Kissinger i Vietnamkrigen og i Sørøst-Asia for øvrig. Om bombingen i Kambodsja uttalte han til de amerikanske generalene at «Nixon vil ha en massiv bombekampanje i Kambodsja. Han vil ikke høre noen ting om det. Det er en ordre, som skal gjennomføres. Enhver ting som flyr og enhver ting som rører på seg».

Og bombes skulle det. 2.7 millioner tonn bomber ble sluppet over Kambodsja. 30% av landets befolkning ble internt fordrevne og om lag 500.000 døde som følger av krigen. I dag lever fortsatt etterkommerne av disse terrorhandlingene med store skader og barn har blitt født med alvorlige misdannelser.

Kampen mot kommunismen, sosialismen og radikale bevegelser hadde ingen begrensinger ifølge Kissinger. Det var ingen forskjell på myk og hard makt i utenrikspolitikken. Krigen i Rhodesia, Yom Kippur-krigen, Tyrkias invasjon av Kypros, massakrene i Øst-Timor. Kissinger hadde en hånd på rattet.

Jeg skulle gjerne skrevet mer om alle krigsforbrytelsene han var involvert i, men det krever en hel masteroppgave og ikke bare en kronikk.

En krigsforbryter forkledd som en fredsdue med andre ord. Det var bra å se rektor ved Universitet i Oslo, Ole Petter Ottersen, være enig med kritikken mot Kissinger-besøket i ettertid. Hans kolleger Mads Andenæs, Benedicte Bull, Lars Christie, Dagfinn Føllesdal og Arne Johan Vetlesen, alle fra Universitetet i Oslo (UiO) har også gjort det samme.

Som Andenæs sier i sin opptreden på Dagsnytt 18, så var det ikke bare problematisk på grunn av universitetet som arrangør, men rent faglig var fagutbyttet dårlig. Jeg synes det er flott at spesielt Ottersen kan innse at dette var å gå over streken.

Kissinger burde blitt arrestert, hans fredspris trukket tilbake og stilt for domstolen i Haag- ikke bli hyllet av politikere, næringsliv og akademia.