Skjerper kontroll av de private institusjonene

Regjeringen legger nå fram et lovforslag om endringer i Universitets- og høgskoleloven og  Lov om fagskoleutdanning (fagskoleloven).

Forslaget går blant annet ut på at private høgskoler og fagskoler skal drives som stiftelser eller aksjeselskap. I tillegg skjerper  departementene kravene til dokumentasjon og rapportering.

— Private høgskoler og fagskoler er en viktig del av utdanningstilbudet, og derfor bidrar det offentlige med midler for å utvikle gode tilbud til studentene. Da er det også viktig å sikre at midlene blir brukt som de skal, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding.

Vil ha stiftelser og aksjeselskap

Ifølge pressemeldingen mener departementet at å drive institusjonene som stiftelser eller aksjeselskap vil være med å styrke åpenheten.

— Dette er organisasjonsformer som legger til rette for forutsigbar drift og åpenhet om økonomien. På den måten blir det lettere for oss å følge opp om pengene det offentlige og studentene bidrar med, blir brukt som de skal, sier Røe Isaksen. 

Private fagutdanninger som drives og er som er organisert som studieforbund er unntatt lovendringen.

Les også: Private høgskoler reagerer på at de må betale for å bli kontrollert

Strenger tilsyn

For å sikre at pengene det offentlige gir gagner studentene, ønsker regjeringen i tillegg å stille strengere krav til rapportering og dokumentasjon, slik at tilsyn blir enklere og bedre.

— Det offentliges oppfølging og kontroll med private høgskoler og fagskoler har ikke vært god nok. Nå skjerper vi plikten til å dokumentere at tilskuddene fra staten og studentenes egenbetaling blir brukt som slik loven krever, utdyper Røe Isaksen i pressemeldingen.

Det står også at loven pålegger institusjonene å rapportere dokumentasjon og regnskap på den måten tilsynsmyndigheten ber om.

Kunnskapsdepartementet har allerede etablert tilsynsenheten som skal følge opp høgskolene og fagskolene.

Ved framleggingen av statsbudsjettet i år foreslo regjeringen at private høgskoler må betale 10 millioner kroner for å bli sjekket av departementet. Det skapte sterke reaksjoner hos private høgskoleledere. Gjennom budsjettforliket ble denne ekstra utgiften redusert noe, med 2 millioner kroner.

Skjerper regler rundt utbytte

Det fremgår i forslaget at private høgskoler og fagskoler som mottar offentlig støtte,  ikke skal få lov til  å ta ut utbytte.

Det gjelder ikke private høgskoler og fagskoler som ikke mottar offentlig støtte, men utbytte kan ikke bringe den samlede egenkapitalen under 20 prosent av eiendelen i selskapet.

— Vi mener det er rimelig at institusjoner som tilbyr utdanninger studentene er villige til å betale for, uten at det offentlige bidrar, kan få lov til å ta utbytte. Men da skal det være full åpenhet om hvor mye av studentenes bidrag som går til utbytte, sier Røe Isaksen.

Les også: Vil ha svar på private høgskolers pengebruk

Øker kontroll rundt annen virksomhet

I tillegg kommer det fram i lovforslaget at regjeringen ønsker strenge kontroll over andre typer virksomhet enn godkjent utdanning som institusjonene skulle drive med.

Dermed foreslår de krav til separate regnskap mellom den godkjente utdanningen og andre deler av virksomheten.

Les også: Pengedryss til privat fusjon

— Separate regnskap vil gjøre det lettere å følge pengestrømmene, og kontrollere at offentlige tilskudd og det studentene selv betaler går til utdanningene, sier Røe Isaksen.

Ikke handle med nærstående

Regjeringen ønsker å stille strengere krav til rapportering av handel med nærstående. I forslaget står det at institusjonene må dokumentere handelen i markedspris.

I tillegg vil regjeringen stille strengere krav til rapportering av handel med egne selskaper. Røe Isaksen sier det ikke er noe i veien for at skolene kan handle med sine egne, men at departementet må forsikre seg om at de ikke lager spesialavtaler og at handelen skjer til markedspris. 

Saken rundt den private høgskolen Westerdals ACT er noe av bakgrunnen for at departementet skjerper kravene til de privat høgskolene. Westerdals har blant annet fått krav om tilbakebetaling av 34,8 millioner kroner som departementet mener skolen har fått uberettiget i statsstøtte, mens skolen på sin side har saksøkt departementet på grunn av kravet.

Se også: Her er Westerdalssaken