Universiteter og høgskoler kan bli grensekontrollører

Kunnskapsdepartementet ønsker å gi universiteter og høgskoler i Norge en plikt til å sjekke om den utenlandske studenten har fått innvilget opphold, før utdanningsinstitusjonen gir søkeren tilsagn om studieplass.

Personer uten lovlig opphold skal ikke kunne studere i Norge, mener departementet, og foreslår en endring av universitets- og høyskoleloven. Forslaget har vært ute på høring og høringsfristen er nå over. 

Adokatforeningen skeptisk

I dag er dette en sak mellom søkeren og utlendingsmyndighetene. Universitetene har ingen oversikt over hvorvidt studenten oppholder seg lovlig i landet, mener Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen.

— Ja, å studere ved et norsk universitet krever lovlig opphold. Men det bør ikke være opp til universiteter og høyskoler å drive «innvandringskontroll», skriver Advokatforeningen i sitt høringssvar.

– Saksbehandlingen i slike saker krever kompetanse. Vår forståelse av utlendingsloven tilsier at dette ansvaret tillegges utlendingsmyndighetene, ifølge Erik Keiserud, leder i Advokatforeningen.

Bakgrunnen er Kunnskapsdepartementets forslag om at det bør bli institusjonenes ansvar å sjekke at en utenlandsk statsborger faktisk har lovlig opphold her i landet, før det gis studieplass.

Asylsøkere med avslag

Problemet er ikke at utlendinger kan tilegne seg opphold gjennom at snille universiteter gir bort studieplasser. Dette er først og fremst snakk om asylsøkere med endelig avslag, som ikke overholder utreisevedtaket, og studerer mens de oppholder seg ulovlig i Norge, mener Advokatforeningen. En lovendring er ikke nødvendig, og vil ikke endre på det faktum at noen utlendinger ikke retter seg etter et endelig avslag på opphold. Dette må dreie seg om en liten gruppe individer, siden opptak til høyere utdanning krever både gode norskkunnskaper og studiekompetanse. Innvandringskontrollen bør føres av utlendingsmyndighetene, mener Advokatforeningen, ifølge høringssvaret gjengitt i På Høyden.  

Ifølge UDI, ble det gitt 3500 vedtak om studietillatelse i 2013, mens 111 fikk avslag.

UiB: – Ryddigere uten dette ansvaret

UiB er skeptisk til å bli pålagt en portvokterfunksjon for kandidater og studenter. Viserektor Oddrun Samdal frykter også for konsekvenser for studentutveksling og internasjonalisering. I likhet med flere av høringssvarene, er hun bekymret for administrativt merarbeid som ligger i forslaget.

– Det andre er det prinsipielle i at utdanningsinstitusjoner skal vurdere noe annet enn de rent akademiske kvalifikasjonene til studenter. Vi fremstår ryddigere uten ansvaret for å sjekke oppholdstillatelse, mener viserektor Samdal.

Heller ikke Høgskolen i Bergen mener det er naturlig at utdanningsinstitusjoner i Norge skal føre kontroll med hvem som mangler oppholdstillatelse. Høgskolen i Sogn og Fjordane peker på at det viktigste er atUDI og utlendingsmyndighetene er i stand til rask saksbehandling, slik at høyskolen slipper å trekke tilbake studierett for studenter som allerede er godt i gang med utdanningen. Dette har blant annet vært en problemstilling for iranske studenter og phd-kandidater, hvor UDIs saksbehandlingstid har vært kritisert av NTNU.

UiT: Frykter klagebehandlingen

Rent praktisk ønsker departementet at institusjonene søker i UDIs systemer for å sjekke om kandidatene har oppholdstillatelse. I dag har Arbeidstilsynet og Lånekassen automatiske spørringer mot UDIs register.

Så enkelt blir det nok ikke, mener UiT – Det arktiske universitet. Når søkeren ikke får opphold, eller en student ikke får fornyet oppholdstillatelsen, blir det opp til institusjonen å nekte eller trekke tilbake studieretten. Det er et enkeltvedtak ved institusjonen, som kan påklages. Og da kan det bli advokatmat. På den annen side, mener departementet at utenlandske søker som får avslag, ikke kan kreve dekket advokat, slik som studenter kan i for eksempel fuskesaker.

NHH: Svekket konkurranseevne

Handelshyskolen (NHH) ser flere problemer med forslaget. Om en student blir utvist fra Kongeriket, spiller det liten rolle om han eller hun har studierett eller ikke. Kontroll av lovlig opphold er ikke del av en utdanningsinstitusjons oppgaver, mener handelshøyskolen, som har internasjonale ambisjoner og konkurrerer i et globalt marked for businessutdanninger.

Handelshøyskolen er bekymret for ett av sine studietilbud – NHH Executive – et produkt som skreddersys for enkeltbedrifters ansatte og hvor undervisningen kan holdes i bedriftens lokaler i utlandet. NHH er redd for at lovverket kan lage hindringer i veien for søkingen og gjennomføringen av slike programmer.

Maria Amelie-saken

Norsk studentorganisasjon støtter kravet om lovlig opphold for studierett i Norge.

«UiO vil påpeke at denne typen kontroll bør utføres av utlendingsmyndighetene.», skriver landets største universitet i sitt høringssvar.

NTNU støtter forslaget, og har ingen merknader i sitt høringssvar.

Kunnskapsdepartementet kjenner til at flere utenlandske studenter uten lovlig opphold har tatt høyere utdanning i Norge, står det å lese i høringsnotatet. Den mest profilerte av dem er utvilsomt Maria Amelie (Madina Salamova). Som russisk statsborger hadde hun fått endelig avslag på opphold i 2003. Hun fullførte en mastergrad ved NTNU, beskrevet i hennes egen bok Ulovlig norsk.

Hun fikk støtte i deler av opinion og mye medieoppmerksomhet. Daværende regjering gjorde det mulig for henne gjennom regelverket for arbeidsinnvandring å få arbeidstillatelse under merkelappen «spesialist» - hun ble ansatt som journalist i Teknisk ukeblad.

Kan gi studieplass uten lovlig opphold

Planen er å legge fram en lovproposisjon for Stortinget våren 2016. Departementet jobber nå med lage en oppsummering av høringssvarene og har ikke konkludert på merknadene fra høringsinstansene, ifølge avdelingsdirektør Anne Grøholt. Bakgrunnen for den foreslåtte lovendringen er en merknad fra et mindretall i KUF-komiteen fra FrP og Høyre i behandlingen av opplæringsloven i vår.

«Disse medlemmer vil understreke behovet for streng lovgivning på området. Disse medlemmer vil vise til at man i universitets- og høyskolesektoren ikke er bundet av kravet om lovlig opphold. Universiteter og høyskoler kan av den grunn la personer med ulovlig opphold i Norge ta undervisning. Disse medlemmer vil be regjeringen følge opp dette på egnet måte, slik at bare de med lovlig opphold får rett til undervisning.»

Høgskolen i Oslo og Akershus har i sitt høringssvar ingen merknad til denne lovendringen.