HR-direktør Geir Haugstveit sier likelønnsprinsippet er viktig for høgskolen. — Vi er fornøyd med lønnsbildet vi ser på noen områder, men ikke alle, sier Haugstveit.
HR-direktør Geir Haugstveit sier likelønnsprinsippet er viktig for høgskolen. — Vi er fornøyd med lønnsbildet vi ser på noen områder, men ikke alle, sier Haugstveit.

Menn tjener mest på "kvinnehøgskolen"

I 10 av 12 stillingskategorier ved Høgskolen i Oslo og Akershus tjener menn mer enn kvinner. HR-direktøren ser utfordringer, og Forskerforbundet synes det er uheldig.

Publisert Oppdatert

Også på «kvinnehøgskolen» HiOA tjener menn best. Andelen kvinner blant de ansatte på HiOA er 67 prosent (2012-tall). Det er mange kvinner i ledelsen, men likevel er også Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) en arbeidsplass der menn tjener bedre enn kvinner i 10 av 12 stillingskategoriene.

Bare kvinnelige førsteamanuensis og stipendiater tjener bedre i snitt enn sine mannlige kolleger.

Statistikk fra andre steder

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at månedslønna for kvinner utgjorde 86,5 prosent av lønna til menn i 2012. Dette tallet er gjennomsnitt for alle yrkesgrupper.

I offentlig sektor var kvinners andel av menns månedslønn 88,9 prosent i 2012, mens den i privat sektor var 84,1 prosent i 2012.

Vi har en helt klar lønnspolitikk, nemlig at vi skal ha lik lønn for likt arbeid.

Geir Haugstveit

Forsker=forbundet er selvfølgelig tilhenger av likelønn, det vil si lik lønn for likt arbeid.

Vera Berg

På Universitet i Oslo (UiO) har Uniforum presentert tall for kjønnsforskjeller. De skriver blant annet at på UiO har kvinnene høyest snittlønn blant annet innen stillingskodene universitetslektor, stipendiat (sk 1017), postdoktor, førsteamanuensis, professor (sk 1013) og professor II. Forskjellene mellom kjønnene er marginale, ifølge Uniforum, som viser til at kvinner tjener mest i 21 av 56 stillingskoder, eller 37,5 prosent av stillingskodene. Tallene vi presenterer for HiOA er grovere fordelt på kategorier, men her tjener kvinner best i 17 prosent av stillingene.

Jevnt fordelt lønnsvekst

Seksjonssjefstillingene har hatt størst lønnsvekst de tre siste årene på HiOA.

Lønnsveksten er ellers jevnt fordelt mellom vitenskapelige og teknisk ansatte. Professorer, seniorrådgivere og rådgivere har hatt lavest lønnsvekst.

Vera Berg (bildet over) er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet på HiOA. Berg understreker at forbundet synes det er tankevekkende og uheldig at menn i så mange kategorier ved HiOA tjener bedre enn kvinner.

— Disse tallene må vi gå nærmere inn på for å undersøke om dette også er situasjonen innenfor det enkelte fagområdet ved HiOA. I så fall har vi muligheten til å ta opp saken etter Hovedtariffavtalen i staten som gir oss adgang til å ta opp dokumenterte lønnsforskjeller som ikke kan forklares med annet enn kjønn.

Berg legger til at mellom fagområder kan det oppstå lønnsforskjeller som skyldes markedssituasjonen f.eks. er UF-personalet i ingeniørfag tradisjonelt bedre betalt enn tilsvarende stillinger innenfor kunstfag.

— Vi må også se på gjennomsnittsalderen siden ansienniteten også gir lønnsmessig uttelling. Om menn i en stillingskategori har langt høyere gjennomsnittsalder enn kvinner, kan dette forklare noen av forskjellene. Det er lite trolig, men det må undersøkes, sier Berg.

Fornøyd på noen felt, ser utfordringer andre steder

— Vi har en helt klar lønnspolitikk, nemlig at vi skal ha lik lønn for likt arbeid. Dette er et felt vi er veldig oppmerksomme på, og som vi har fokus på i lønnsforhandlingene. Vi er fornøyd med lønnsbildet vi ser på noen områder, men ikke alle, sier HR-direktøren på HiOA, Geir Haugstveit.

— Vi ser blant annet når det gjelder lønnsveksten på individnivå så har denne totalt sett vært relativt jevnt fordelt mellom kvinner og menn, mens på stillingsnivå ser vi noen forskjeller, påpeker Haugstveit.

— Vi vil gå konkret inn og se på de områdene der det er størst forskjeller og jobbe med dette over tid, sier han. 

Når det gjelder kjønnsforskjeller vet ikke Haugstveit om HiOA er bedre eller dårligere enn andre institusjoner høgskolen kan sammenligne seg med, men presiserer igjen at lik lønn for likt arbeid er et av hovedmålene for høgskolens lønnspolitikk og at det er det viktigste.

Haugstveit mener HiOA er konkurransedyktige på lønn i det norske markedet.

— Vi har ikke noe mål om å være lønnsledende, men vi vil være en attraktiv arbeidsplass også på lønn, sier han. Der han imidlertid ser utfordringer er behovet før økt førstekompetanse på høgskolens vei mot å bli et universitet.

— På noen områder må vi utenfor landets grenser å søke etter ressurser, og  for noen kompetansekategorier er det utfordrende på lønnsområdet. Norske akademiske lønninger i toppsjiktet ligger på noen felt langt unna det man tilbyr der vi må slåss om kompetansen, sier Haugstveit.

Tankekors med lønnsforskjeller

Ann Reidun Dal er hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) på HiOA.

— Vi tenker at det er et tankekors at menn tjener bedre enn kvinner. Når vi ser på faglige stillinger er forskjellen mindre framtredende, sier Dahl.  Hun trekker fram at det skiller i overkant av 7000 kroner mellom menn og kvinner i lektorstillinger, i overkant av ett lønnstrinn.

— Ved førstestillinger er forholdet motsatt, noe som NSF ser positivt på i forhold til kjønnssammensetningen ved høgskolen, sier Dahl. Hun forteller at NSF som forbund arbeider for likelønn.

— I lokale oppgjør er spørsmålet om fordeling av forhandlingspotten mellom menn og kvinner alltid på agendaen, og har i flere oppgjør hatt insentiv til fordel for kvinner. Det kan se ut for at forskjellen oppstår i lokale forhandlinger etter § 2.3.4 hvor man forhandler etter spesielle vilkår, og på høgskolens egne økonomiske ressurser. Menn har tradisjonelt større forventninger til lønn og vurderer egen innsats høyere enn kvinner, og stiller oftere lønnskrav, mener Dahl.

Vil ha lik lønn for likt arbeid

— I utgangspunktet er Forskerforbundet selvfølgelig tilhenger av likelønn, det vil si lik lønn for likt arbeid, sier hovedtillitsvalgt i forbundet, Berg.

— Forskerforbundet arbeider for å skape en best mulig balanse i lønnsforholdene. Det virkemiddelet vi som fagforening her på HiOA har, er de årlige lokale forhandlingene etter Hovedtariffavtalens pkt. 2.3.3 og til dels 2.3.4 forhandlingene. En viktig føring her er at Likelønn skal prioriteres. Dette  følger vi opp i forhandlingene, sier hun.

— Er dere fornøyd med den lønnsveksten man har hatt her de siste årene?

— Vi er ikke fornøyd med den lønnsveksten vi har hatt de siste årene, sier Berg. Hun er fornøyd med at det nå blir oppmerksomhet rundt kjønnsforskjeller når det gjelder lønn, men mener også at det er andre områder med forskjeller. 

— Forskerforbundet kommer til å se nærmere på  lønnsforskjellene mellom administrativt og vitenskapelig ansatte. Vi har indikasjoner som tilsier at ting bør gjøres der, sier hun.

Hevder bedre fordeling på individnivå

HiOAs HR-avdeling har også utarbeidet en statistikk for Khrono som viser en individbasert lønnsutvikling fra 2010 til 2013. Det betyr at avdelingen har sett på hva hver enkelt tjente i 2010 og deretter i 2013, uavhengig av hvilen stillingskategori man den gang var plassert i. Mens hovedstatistikken viser lønnsutviklingen for stillingsgruppene på HiOA viser denne statistikken den personlige lønnsutviklingen (tabell nederst i saken). Statistikken er fordelt på stillingskategorier, og utgangspunktet er hvilken stilling folk er plassert i per 1. januar 2013. Av denne statistikken ser vi at lønnsveksten er mer jevnt fordel mellom kvinner og menn. I halvparten av kategorier har kvinnene hatt best lønnsutvikling.

HR-direktør Geir Haugstveit (bildet over) mener denne statistikken viser at høgskolen har gjennomført likhetsprinsippet mellom kvinner og menn i lønnsforhandlingene.

— Vi må gå mer i dybden når det bl.a gjelder å se på begynnerlønn, opprykk etc. Altså de forholdene som kan påvirke forskjellene vi ser i gjennomsnittslønn, sier han.

Gjennomsnittslønn ved HiOA per 1. januar 2013, alle tall i kroner (utarbeidet av HiOAs HR-avdeling mars/april 2013 - gjelder for stillingskategorier og ikke på individnivå)

StillingKvinnerMennDette tjener menn merSnitt alle
Seniorrådgiver545.189583.83038.041 555.703
Avdelingsdirektør 834.983865.05030.067850.017
Instituttleder756.213770.06313.850761.030
Høgskolelærer467.332478.56011.228468.772
Professor684.032694.40410.372689.993
Høgskolelektor527.976535.6298253529.949
Rådgiver 461.901470.1508249464.279
Seksjonssjef 639.647643.2563609640.807
Studieleder649.256652.6803424649.827
Førstelektor585.986587.5541568586.418
Stipendiat427.924425.924 - 2000427.486
Førsteamanuensis578.608570.675- 7933 575.187

KILDE: HR-avdelingen, HiOA

Statistikk forklaring

Deltidsstillinger er omgjort til heltidsstillinger, deltid mindre enn 20 prosent er ikke med og tilsatte i permisjon MEDNN er med, tilsatte i permisjon uten lønn er ikke med.

Lønnsvekst i prosent fra 2010 til 2013, alle tall i prosent (gjelder for stillingskategorier og ikke på individnivå)

Type stilling (antall i kategorien i parentes)2010-13 (alle)2010-13 (kvinner)2010-13 (menn)
Seksjonssjef (28)1615,318
Førstelektor (127)1312,813,3
Førsteamanuensis (211)11,611,511,6
Stipendiat (96)10,91110,5
Høgskolelektor (481)10,710,710,5
Høgskolelærer (39)10,210,111,2
Studieleder (30)9,91010
Avdelingsdirektør (12)9,87,812,2
Professor (87)9,79,210,1
Rådgiver (222)9,69,110,8
Seniorrådgiver (147)8,98,710,9
Instituttleder*4,94,26,1

KILDE: HR-avdelingen, HiOA (* Bare tall fra 2012-2013)

Lønnsvekst på individnivå, 2010-2013, alle tall i kroner.

 

Alle

Kvinner

Menn

2010-13

2010-13

2010-13

Høgskolelærer

46. 781

46.875

46.033

Høgskolelektor

55.317

55.002

56.261

Førsteamanuensis

67.568

71.166

62.801

Førstelektor

69.935

74.000

59.653

Professor

77.715

84.530

73.306

Stipendiat

38.917

38.026

42.925

 

 

 

 

Avdelingsdirektør

71.050

66.833

75.267

Seksjonssjef

70.723

77.800

58.338

Studieleder

94.159

90.404

115.750

Instituttleder

128.094

124.679

140.050

 

 

 

 

Seniorrådgiver

61.778

62.033

61.174

Rådgiver

51.723

50.490

54.277

Førstekonsulent

54.613

54.271

55.495

KILDE: HR-avdelingen, HiOA

Høgskolestyret sa nei til lokal lønnspott

Styret ved høgskolen sa i møte denne uka nei til lokale lønnsforhandlinger i år, etter at sju av de minste fagforeningene hadde krevd en slik lønnspott. En av begrunnelsene var blant annet at det var blitt gitt relativt mye lokalt i fjor og at lønnsutviklingen ved HiOA var tilfredsstillende.

Under diskusjonen ble det blant annet stilt spørsmål ved om innretningen ved såkalte 2.3.4-forhandlinger - som blir ført under spesielle forutsetninger blant annet ved ekstraordinær innsats eller bytte av stilling, var rettferdig. Assisterende direktør Torbjørn Eeg Larsen kunne der opplyse at de prøvde å stramme inn på disse forhandlingene da det til tider hadde kommet oppimot 400 lønnskrav hver gang. 

(For ordens skyld kan vi opplyse at journalist Eva Tønnessen som har skrevet denne saken tjener 538.000 kroner i året og Khrono-redaktør Tove Lie, 764.000 kroner i året.)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS