Jeg vil på det sterkeste anbefale et år som fagpolitiker i NSO

En typisk dag som fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i Norsk studentorganisasjon (NSO) er det ingenting som heter etter min mening, for det finnes veldig få typiske dager. Omtrent hver eneste dag er enten små eller store berg-og-dalbanelooper.

Én dag kan det være man er booket inn til mange møter, så det arbeidet man egentlig hadde planlagt å gjøre må gjøres mellom 16:00 og 23:30. En annen kan man bruke mange timer på å diskutere seg frem til den aller beste måten å praktisere eksamen på for at studenter skal lære mest mulig, være trygge og få en god nok vurdering av prestasjoner.

En tredje dag kan gå ut på å sitte i et møte med mennesker man aldri hadde trodd man kom til å håndhilse på, forsvare at studenter er en del av institusjonen, og at de derfor bør delta i beslutninger på alle nivåer. Dette hever jo faktisk kvaliteten. Dette virker kanskje banalt, men det er viktig og nødvendig.

Jeg stilte naivt til NSOs arbeidsutvalg for ett år siden, uten å ha vært på et eneste landsmøte tidligere. Jeg brant så sterkt for det jeg gjorde lokalt på Høgskolen i Innlandet, at jeg ikke kunne se for meg en hverdag uten å kunne jobbe videre med studentpolitikk. Jeg har fått muligheten til å gjøre litt mer, litt høyere i systemet.

Da Landsmøtet 2018 ga meg tilliten sin husker jeg at jeg ikke kunne slå fra meg denne tanken: «shit, hva er det jeg har bløffet meg inn i nå?». Men etter kort tid fant jeg ut at selv om mine nye kollegaer hadde erfaring jeg på ingen måte hadde, har vi alle hatt bratte læringskurver etter at vi møtte opp i Holbergs Gate 1 for første gang.

NSO har et sekretariat bestående av personer som hjelper deg på alle områdene du trenger dem, de spiller oss gode og gjør oss i stand til å prestere. Så dersom du ikke kan digitaliseringsstrategien på rams, fortvil ikke.

Jeg har hatt varierte arbeidsdager det siste året og reist nærmest Norge rundt. Jeg har sett de vakre fjellene i Volda, nydelige Tromsø og det fantastiske campuset på Ås. Jeg har brukt timesvis på å lese lange dokumenter om digitalisering, etter- og videreutdanning, tilsyn, karakterskala, opptak, og mye mer - og plutselig havnet det en studentboligrapport i fanget mitt, som jeg også måtte ta stilling til.

Selv om man velges til ett bestemt verv i NSO, betyr det på ingen måte at man jobber isolert med dette området. Mye av hverdagen går med til å bistå andre i arbeidsutvalget med saker de har ansvar for, skrive sakspapirer, representere NSO på en konferanse eller ha ansvar for det sosiale på et arrangement.

I august 2018 fikk jeg tillit fra mine kollegaer til å representere studentene i det offentlige utvalget som reviderer Universitets- og høyskoleloven. Derfor har lovverk kanskje i størst grad preget min periode. Men selv om denne saken videreføres et par perioder fremover, vil antakelig hver fag- og læringsmiljøpolitisk ansvarlig i NSO oppleve dette vervet ulikt. Det politiske landskapet forandrer seg. Jeg visste for eksempel Ikke for ett år siden at etter- og videreutdanning var ett av de temaene jeg ville jobbe mest med. Heller ikke studentboliger for den sags skyld.

Jeg har nå sittet i mitt verv i NSO i 251 dager, og det har vært 251 unike dager. Til tross for at noen dager er tyngre enn andre, og man ikke alltid får gjennomslag, ser jeg tilbake på hver eneste dag som solskinnsdager jeg ikke hadde byttet bort for noe. Noen sier at de har «ofret et år av sitt liv til å sitte på heltid», det kjenner jeg meg ikke igjen i. Etter syv måneder i NSOs ledelse vil jeg heller si at jeg har investert ett år av mitt liv til å jobbe på vegne av norske studenter.

Til alle dere som sitter på vippen og ikke er helt sikker på om dere vil stille eller ei: jeg vil anbefale et år i arbeidsutvalget på det absolutt sterkeste. Det er en bratt læringskurve, men fy søren for en drøm dette er. Still til valg!