Lang krangel om en skråstrek på Vestlandet

Ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium er en generasjon forskere i ferd med å bli pensjonister. Flere av dem har hatt språkvitenskap, og særlig sosiolingvistikk, som forskningsfelt over flere år. I vår ble det lyst ut en stilling for å erstatte den første i rekken av pensjonister. Det gikk ikke fullt så knirkefritt som man skulle ønske eller tro, ifølge På Høyden.

I utlysningsteksten heter det at «Det er framfor alt ønskjeleg at den som vert tilsett, har forskingskompetanse i nordisk sosiolingvistikk/dialektologi. Det er dessutan ønskjeleg at den som vert tilsett, har kompetanse innanfor eitt av felta språkhistorie, fonologi og stadnamngransking».

Men er sosiolingvistikk og dialektologi faktisk to sider av samme sak? Skråstreken som er satt opp mellom «sosiolingvistikk» og «dialektologi» har nå vært gjenstand for debatt og sinne i flere måneder.

To fylte ikke kravene

Store norske leksikon sier det på denne måten: Sosiolingvistikk er studium av språket som sosialt fenomen. Dialektologi er forskning på dialekter.

Gjert Kristoffersen er professor i nordisk språkvitenskap og var den som ledet den sakkyndige komiteen.

— Vi i komitéen måtte tolke stillingsomtalen først. Det er i og for seg ikke noe uvanlig i det, som komité skal man gjøre greie for hva man legger vekt på. Vi tolket bruken av skråstrek som at kompetanse i sosiolingvistikk er uomgjengelig, sier Kristoffersen.

Komiteen skriver selv at «komiteen tolker dette slik at dersom det er søkere med forskningskompetanse i sosiolingvistikk/dialektologi, skal disse rangeres høyere enn søkere uten slik kompetanse (…) Når det gjelder forholdet mellom sosiolingvistikk og dialektologi, tolker vi dette slik at sosiolingvistisk kompetanse, ved at det står før skråstreken, er et ubetinget krav».

Det meldte seg fem søkere. Alle med doktorgrad, men komiteen mente at to av søkerne ikke oppfylte kravene.

Den ene av disse to sendte inn en merknad. Han er ikke enig i tolkningen av bruken av skråstrek og skriver at «språkrådet forklarer bruken av skråstrek slik: «Den viktigste funksjonen skråstreken har, er å skille mellom alternativer. Det vil si at vi bruker den når vi må gjøre et valg. Skråstreken betyr altså vanligvis ‘eller’». I utgangspunktet bør sosiolingvistikk/dialektologi altså oppfattast slik at «sosiolingvistikk» og «dialektologi» er likestilte alternativ når det gjeld kvalifikasjon. Då er eg soleklårt kvalifisert».

Kristoffersen svarte på vegne av komiteen. Han skriver i svaret at komiteen mener at kandidaten uansett ikke oppfyller kravene til publisering innenfor sosiolingvistikk. Men han skriver også at «vi er enig med søkeren i at hans tolkning er en mulig alternativ tolkning. Men vi står fast ved vår tolkning. Det må derfor bli opp til de instanser som skal avslutte tilsettingsprosessen å avgjøre om denne er i tråd med intensjonen bak stillingsomtalen».

— På grunn av knep

— Vi burde kanskje vært klarere i det vi skrev. Men jeg regnet med at vi kom til å kunne forsvare dette senere. Vi så ikke så tidlig at dette kunne bære galt av gårde, sier Kristoffersen.

Søkeren skrev så en ny merknad. Der skrev han at «i svaret sitt opnar komiteen for at deira tolking kanskje ikkje er i tråd med utlysingsteksten, men meiner tolkinga er «i tråd med intensjonen bak stillingsomtalen», og seier at det er det avgjerande. Det er dristig å gå ut frå at utlysingsteksten er feilformulert. (…) Det skal vera konkurranse om vitskaplege stillingar, og eg som andre må sjølvsagt tola tapa når andre søkjarar er betre kvalifiserte. Men i denne saka kan ein få inntrykk av at eg taper på grunn av knep. Det er tyngre å godta, må eg vedgå».

Saken kom opp til behandling i fakultetsstyret 5. september – uten innstilling fra instituttleder Johan Myking. Han skriver i et brev til fakultetet at de like før møtet fikk beskjed om at saken skulle opp på ekstramøte før innstilling var skrevet. Myking skriver at «instituttet har altså enno ikkje hatt høve til å vurdera verken språkbruken i utlysingsteksen, den kritiske merknaden til språkbruken eller svaret frå komiteen. Alt dette er moment som ifølgje tilsetjingsreglementet skal vera på plass i ei innstilling, og som etter planen ville ha kome på plass til fakultetsstyremøtet 24. oktober. På det grunnlaget ville fakultetsstyremøtet hatt grunnlag for å vurdera om saka skulle returnerast til den sakkunnige komiteen».

Myking slår fast at intensjonen med utlysningen har vært å rekruttere en forsker innenfor fagområdet sosiolingvistikk – et fagområdet som ifølge han har grenseflate mot dialektologien.

Knapt flertall i styret

— Jeg fikk henvendelser om saken. Tidligere har dekan enkelte ganger bedt komiteen om tilleggsopplysninger. Nå er det innskjerpet at denne fullmakten ligger hos fakultetsstyret. Jeg valgte derfor å ta saken opp i styret, sier HF-dekan Jørgen Sejersted.

Fakultetsstyret fikk derfor en sak der det ikke var meningen om å gjøre et ansettelsesvedtak, men be om en presisering fra komiteen. Sakspapirene er unntatt offentlighet, siden dette er en ansettelsessak. Men protokollen er offentlig. Der kan man lese at styret, med knappest mulig flertall, stemte for et alternativt vedtak. Ifølge Sejersted ble de to alternativene satt opp mot hverandre.

Vedtaket er som følger: «Det opprettes ny sakkyndig komité for å vurdere og rangere søkerne til stillingen. Komiteens arbeid skal være basert på en forståelse av utlysningsteksten hvor sosiolingvistikk og dialektologi er likestilte alternativer. Dersom de samme søkerne blir rangert på de tre første plassene, gjennomføres ikke prøveforelesning og intervju på nytt. Dersom rangeringen endres på de tre første plassene, gjennomføres prøveforelesning og intervju på nytt».

— Tvil om integritet

Dette reagerer Kristoffersen sterkt på.

— Flertallet i fakultetsstyret har bidratt til å så tvil om komiteens integritet, mener han.

— At søkeren insinuerer at vi farer med knep, får stå for hans regning. Det har jeg uansett ikke problemer med. Men: Når flertallet i fakultetsstyret velger å ikke be om en utdypning, men oppnevner en ny komité, kan man mistenke styret for å stille seg bak denne ordbruken.

Kristoffersen sier at problemet ikke er at fakultetsstyreflertallet setter denne komiteen til side og oppnevner en ny – det skjer fra tid til annen.

— Men de velger å hoppe over et steg. Det har med det bidratt til å så tvil om komiteens integritet, og det er veldig lite hyggelig. Å fare med knep er noe man ikke skal gjøre.

— Tror du fakultetsstyret mener at komiteen har gjort det?

— Det har jeg ingen mulighet for å vite. Men en slik framgangsmåte blir ekstra uheldig når en slik ordbruk er en del av forhistorien.

Kristoffersen har skrevet et leserbrev om saken. Der skriver han at «som leder av en komité nedsatt av fakultetet finner jeg dette vedtaket oppsiktsvekkende, uklokt og arrogant, og også krenkende overfor komiteens medlemmer».

I et brev skrevet etter at fakultetsstyret fattet sitt vedtak skriver Kristoffersen at han og komiteen har vært klar over at deres tolkning av kvalifikasjonskravene kunne framstå som diskutabel.

«Men en tolkning var etter komiteens vurdering nødvendig, fordi de to termene skilt av skråstrek ikke lar seg sette opp mot hverandre som alternativer på en fornuftig måte. Grunnen til dette er rett og slett at sosiolingvistikk i stor grad omfatter det meste av det vi i dag vil kalle moderne og oppdatert dialektologi».

Tjenstlig tilrettevisning?

I det samme brevet skriver Kristoffersen at «skulle flertallet mene at de sitter på bevis for at komiteen bevisst har opptrådt uetisk, bør vel dette utgjøre et klart grunnlag for en tjenstlig tilrettevisning av undertegnede. I fravær av et slikt initiativ fra fakultetet anser jeg den mistanken styreflertallet har rettet mot komiteen som ubegrunnet, og vedtaket både uklokt og fattet på utilstrekkelig grunnlag».

– Det er helt uaktuelt med en tilrettevisning. Jeg forstår at komiteens formann reagerer, men det er ikke snakk om noen mistillit mot komiteen. Den har min fulle tillit, sier dekan Sejersted.

Dekanen sier at hans inntrykk er at det hersket en allmenn enighet i styret om at en skråstrek åpner et tolkningsrom. Han stemte selv for et annet forslaget enn det som ble vedtatt.

— Hvem har skyld i denne saken?

— Jeg vil ikke fordele skyld. Uheldige omstendigheter gjorde at denne saken ble satt veldig på spissen.

Ville se på konsekvensene

Camilla Brautaset er førsteamanuensis ved Institutt for arkeologi, historie, religions- og kulturvitenskap. Hun hørte til flertallet i fakultetsstyret.

— Det er ofte slik i ansettelsessaker at det blir uenighet dersom det er rom for ulike tolkninger. I møtet var det ingen som stilte spørsmål ved komiteens arbeid – tvert imot syntes vi de hadde gjort en overbevisende jobb. Men vi måtte se på hva konsekvensene av tolkningsspørsmålet er, og ba om at det ble satt ned en ny, hurtigarbeidende komite, sier Brautaset.

Hun sier debatten i fakultetsstyret var konstruktiv, selv om det endelige vedtaket ble fattet med knapt flertall.

— Det var veldig gode søkere til denne stillingen. Jeg synes fakultetsstyret gjorde en god jobb i en vanskelig sak. Det er vårt ansvar å se til at alle søkere får en skikkelig vurdering.

Bærer ikke nag

Neste uke har fakultetsstyret nytt møte. Saken kommer da opp som orienteringssak. Instituttleder Johan Myking har i sitt brev bedt om at fakultetsstyret vurderer sitt eget vedtak på nytt.

— Jeg bærer ikke nag til søkeren, understreker Gjert Kristoffersen.

— Det er kamp om akademiske stillinger, og det kan ofte gå hardt for seg verbalt. Fra fagmiljøet sin side var det uansett ingen tvil om at denne stillingen skulle videreføre kompetansen i sosiolingvistikk som går tapt når Helge Sandøy gikk av i sommer og jeg går av til neste år.