Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren mener industri og akademia ikke forstår hverandre. Foto: Martin Lundsvoll

Psykolog: Kontor i landskap kan faktisk drive folk fra vettet

Kontor. Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren opplever at folk trenger behandling, sykemeldes eller slutter i jobben på grunn av at de jobber i kontorlandskap. Det bygges landskap fordi industri og akademia ikke forstår hverandre, sier han.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Onsdag startet professor Kristin Killie ved UiT Norges arktiske universitet en underskriftskampanje mot kontor i landskap som i skrivende stund nærmer seg 700 underskrifter.

Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren synes det kanskje er litt drøyt å si at kontor i landskap er good for business:

— Men jeg har hatt en del klienter som rett og slett har måttet slutte i jobben fordi de ikke takler å jobbe i kontorlandskap. Det krever noen timer behandling å komme dit, sier han til Khrono.

Jeg har ikke oversikt over all forskningen på området, men erfaringen min som terapeut er at det er veldig vanlig å ha store problemer med kontor i landskap.

Rolf Marvin Bøe Lindgren

Lindgren hadde i DN Lørdag 17. mars på trykk et innlegg hvor han skrev at «kontorlandskap faktisk kan drive folk fra vettet».

Nå er Lindgren terapeut i Levanger, hvor kontor i åpent landskap-problematikken ikke er like stor. Men han praktiserte på Lillestrøm i fem år og markedsførte seg på en slik måte at han nådde IT-miljøene.

— Det var konene deres som ringte meg. Og folk som husket meg fra diskusjoner på nett. Nerdene vil gjerne ha terapeuter som forstår slikt språk, så da har jeg gjerne fått klienter fra kunnskapsbedrifter.

Slutter i jobben

Han forteller at mens det er over ti av hans klienter som har blitt sykemeldt på grunn av kontorsituasjonen.

— Så er det atskillig flere som har funnet det så ubehagelig at de har sluttet i jobben og det er folk som bevisst ikke søker bedrifter som de vet har kontorlandskap, sier han, og legger til at det ikke er alle som trenger behandling som blir sykemeldt, og at en del trenger terapi for å kunne jobbe i kontorlandskap.

— Du mener forskernes bekymring for kontorlandskap er velbegrunnet?

— Jeg har ikke oversikt over all forskningen på området, men erfaringen min som terapeut er at det er veldig vanlig å ha store problemer med det.

Les også: Opprør fra nord til sør mot modeller for kontor i landskap

— Hvorfor tror du man går for dette likevel?

— Jeg tror det er fordi byggherre og entreprenør er solid forankret i industrien, og at industrien og akademia i liten grad hører på hverandre. Jeg tror det har noe å gjøre med at de som jobber med denne type ting ikke klarer å identifisere seg med de menneskene som sliter med dette. De kan lese om det, men jeg tror ikke de kobler det at det er faktiske mennesker som skal jobbe med disse faktiske utfordringene.

Tynges av effektivitetstapet

Lindgren tror de fleste som begynner i kontorlandskap har gått til det med relativt godt humør og at folk ikke blir sykemeldt og går i terapi på grunn av selvbekreftede negative holdninger.

— Det er begrenset hvor mye man kan psyke seg selv ned. Og det finner man fundament for i forskningen også. Det er veldig mange som ikke skjønner hvor kraftig noen kan bli påvirket av å ha andre mennesker rundt seg.

Lundgren er en introvert type selv, uten at han har problem med å jobbe i landskap.

— Men jeg har lest meg til og erfart at andre har det. Det eneste jeg har opplevd er å bli mindre effektiv, sier han, og legger til:

— Og det er en gjenganger for dem som virkelig bryter sammen. De merker effektivitetstapet og tynges av det.

Les også: Snur om åpne landskap i Malmø

Fakta

Sterke reaksjoner på åpne løsninger

Flere norske universitetsbygg blir bygget etter den nye statlige standarden som innebærer maks 23 kvadratmeter per ansatt.

Samtlige steder er det sterke reaksjoner fra de ansatte mot åpent landskap eller det som i dag blir kalt aktivitetsbaserte arbeidsplasser.

Disse institusjonene får nye bygg:

NTNU Teknologibygget ved NTNU og hele det nye campus.

NMBU Den nye Veterinærhøgskolen i Ås.

UiT Det nye bygget for lærerutdanningen.

UiO Det nye bygget for Livsvitenskap.

OsloMet Mulig ombygging i campus Pilestredet og eventuelt nybygg i Lillestrøm.

HVL Kronstad 2: Bygget kan stå ferdig i 2020, skal være på over 14.000 kvadratmeter, og huse om lag 2.000 studenter og 450 ansatte.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS