Liker tanken på høgskolen som universitet

Signy Irene Vabo er professor i statsvitenskap ved Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag og hun vil gjerne ha kvalitetsstempelet hun mener det vil gi Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) å bli universitet.

— Det vil gi større status, spesielt internasjonalt, og det vil jeg gjerne ha. Det er vanskelig å kommunisere internasjonalt hva et «university college of applied sciences» er, og institusjoner som har denne betegnelsen i andre land ligger på et lavere akademisk nivå enn oss, sier hun.

Hun er sikker på at hennes fagmiljø ville fått et løft som del av et universitet.

— Det ville blant annet gitt vårt lille institutt mulighet for å lage en doktorgradsutdanning, noe som ikke er prioritert av høgskolen. Vi har et solid fagmiljø innen styring, organisasjon og ledelse, men skulle gjerne hatt flere stipendiater som ville bidratt til mer forskning, mener hun.

Stas at HiOA ble spurt

Selv er professor Vabo absolutt i vinden om dagen, som leder av regjeringens ekspertutvalg som utreder kommunestrukturen her i landet. Delrapporten er levert kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (bildet under), og Signy Irene Vabo har måttet forsvare anbefalingen om at norske kommuner burde ha minst 15-20.000 innbyggere på NRK og i en rekke medier.

(Foto: Kommunal- og moderniseringsdepartementet)

Vabo legger ikke skjul på at hun synes det er en ære at hun, som professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, fikk dette oppdraget.

— Både jeg og vi her på instituttet synes det er stor stas at vi ble spurt. Oppdraget passer veldig godt til vår anvendte profil, og jeg tror at det betyr noe for høgskolen at ansatte får slike oppdrag, sier hun.

— Hva tenkte du da du ble spurt om å lede ekspertutvalget?

— Jeg ble overrasket over at de spurte akkurat meg, men så tenkte jeg at dette er den ene sjansen jeg får i mitt liv til å være med på noe så stort - kommunestrukturen er ikke akkurat oppe til revisjon hvert år. Og faglig er det jo fryktelig spennende og midt i det fagfeltet jeg har jobbet med hele mitt akademiske yrkesliv. Jeg har gått på Norges kommunal og sosialhøgskole (nå en del av HiOA, red. anm), er kommunalkandidat fra 1986, og det er denne utdanningen jeg jobber ved nå. Så jeg så det som interessant og givende å få lede dette arbeidet, sier hun.

Politisk sprengstoff

Som en konsekvens av utvalgets anbefaling om kommunestørrelse, ville  antallet norske kommuner måtte reduseres fra dagens 428 til ned mot 100.

— Har du tenkt mye på det politiske sprengstoffet som ligger i anbefalingen om å kutte så drastisk ned på antallet norske kommuner?

— Oppdraget er selvsagt krevende fordi vi vet at resultatene av vårt arbeid blir brukt politisk. Men utvalgets mandat er tydelig: Vi skulle foreslå kriterier for god ivaretakelse av oppgaver i større kommuner. Med dette som utgangspunkt, sammen med forutsetningen om at alle kommuner skal ivareta de samme typer, har vi jobbet faglig fritt, sier hun.

— Hvorfor var det nødvendig å sette et minimumsstall på antall innbyggere?

— Hvis vi ikke hadde angitt noen anbefalt størrelse, ville kriteriene blitt for vage. Det ville ikke vært klart hva som skulle til for å ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse for å ivareta dagens oppgaver på en god måte, så tallet måtte med, sier hun.

Trenger en viss størrelse

Ekspertutvalget  har sett på hva som skal til for at en kommune skal kunne ivareta sine oppgaver på en god måte, både når det gjelder de tjenester innbyggerne har behov for, myndighetsutøvelse, samfunnsutvikling og som demokratiske arena. 

— Vi begynte ikke på null, og hadde blant annet Christiansen-utvalgets utredning fra 1992 å gå ut fra, og dessuten lignende utredninger i Danmark og Finland. Christiansen-utvalget anbefalte en størrelse på minst 5000 innbyggere, men det har skjedd en hel del på de over 20 årene som har gått siden den gang. Kommunene har fått ansvaret for stadig flere og mer krevende tjenester. Mens omsorgssektoren i hovedsak hadde ansvar for de eldre tidligere, er brukerne nå yngre, og sektoren har ansvar for fysisk og psykisk syke som bor hjemme, funksjonshemmede, rusmisbrukere og pasienter som skrives tidligere ut fra sykehus enn før. Så har det vært økende tilflytting og økt press på byområdene, som har vokst utover sine administrative grenser, sier hun.

I tillegg til at kommunene bør ha minst 15-20.000 innbyggere for å løse sine oppgaver på en god måte, anbefaler Vabo-utvalget endret kommunestruktur i byområder, der innbyggere lever sine daglige liv og opererer på tvers av kommunegrenser, blant annet når det gjelder bolig og arbeid. Utvalget har også vurdert hvilken størrelse som er best ut fra et demokratisk perspektiv.

— Vi argumenterer for at store kommuner kan representere gode lokaldemokratier, noe utvalget påpeker at det må legges vel til rette for, sier hun.

Utvalget jobber videre

Nå skal Signy Irene Vabo og resten av ekspertutvalget jobbe videre med hovedrapporten, som har frist 1. desember i år. Mandatet for det videre arbeidet er å se på hvilke oppgaver som kan tilføres kommunene fra stat og fylke.

— Hva slags oppgaver kan det være?

— Det har vi overhodet ikke begynt å se på, så det er det best jeg ikke sier noe om, sier hun.

Dette semesteret har Vabo blitt delvis frikjøpt for å jobbe med kommuneutredningen. Tilfeldighetene gjorde at hun ikke hadde undervisning nå i vår.

— Det var flaks at jeg hadde forskningssemester. Jeg har ikke fått mye tid til forskning nå, men den er det jo ingen som skriker etter, så den får vente, smiler hun.

Tilbake i akademia

I tillegg til professorstillingen på HiOA, er Vabo professor II ved Universitetet i Oslo, der hun blant annet har undervist førsteårsstudenter i statsvitenskap.

— Hva er forskjellen på å undervise på Universitetet i Oslo og på HiOA?

— Den største forskjellen er de voldsomt store klassene på bachelornivå på universitetet med opptil 500 studenter per forelesning. Her på høgskolen er forholdene mindre, og forholdet mellom student og lærer nærere. Vi følger opp tettere og har blant annet skrivetrening for studentene og veileder dem i hvordan de skal skrive akademisk, sier hun.

Signy Irene Vabo har jobbet ved HiOA i ti år, men hadde for ikke lenge siden et opphold på et og et halvt år hos Riksrevisjonen, der hun jobbet med forvaltningsrevisjon og spesielt med Helsedirektoratet.

— Jeg er veldig glad for å være tilbake. Jeg setter voldsomt stor pris på den faglige friheten jeg har her, sier Vabo.