Vinner av årets Lettenpris: Tarunabh Khaita.
Vinner av årets Lettenpris: Tarunabh Khaita.

Tarunabh Khaitan – et eksempel på at forskning er mer enn tellekanter

Lettenprisen. Denne uka får Tarunabh Khaitan overrakt årets Lettenpris. Khaitan minner oss om at unge forskere bør stimuleres til mer enn de tradisjonelle tellekantene.

Publisert

Det er en kjensgjerning at det som kan telles ikke alltid er det som teller, eller utgjør en forskjell. Debatten om røvertidsskriftene har synliggjort dette: Dagens tellekanter teller ikke kvalitet, slår rektor på Universitetet i Oslo, Svein Stølen, fast. Snarere er yngre forskeres sterkeste karriereinsentiv å publisere mye. Dette et paradoks hvis målet med norsk forskning er å føre til et bedre samfunn på kort og lang sikt. Satt på spissen: Skal forskning være med løse globale utfordringer holder det ikke å flytte på kommaer i eget fagfeltet. Da trengs initiativer som premierer forskere som drives av helt andre ting enn snevre tellekanter.

Tidligere i år ble Lettenprisen etablert av Akademiet for yngre forskere og Lettenstiftelsen. Målet med prisen har vært å anerkjenne yngre forskere som arbeider for å løse globale utfordringer innenfor helse, utvikling, likestilling og miljø. Prisen er en pris for det 21. århundre: Her nomineres man ikke, unge forskere søker selv. En viktig grunn til det er at vi har ønsket en global pris: Særlig i land utenfor Norden med sterkere hierarkier vil det kunne være problematisk å bli nominert. Vel så viktig - forskningskvalitet er prisens grunnmur. Men verdige vinnere av Lettenprisen skal ikke bare være fremragende unge forskere. De skal være forskere med et sterkt samfunnsengasjement og en klar idé om hvordan nettopp deres forskningsaktiviteter kan være med å løse store og små samfunnsutfordringer. Tankegangen har gitt resultater: På knappe to måneder kom det inn over 200 søknader fra unge forskere fra alle deler av verden.

Khaitan minner oss om at unge forskere bør stimuleres til mer enn de tradisjonelle tellekantene.
Herdis Hølleland, Magnus Aronsen og Borghild Roald

Vi mener årets Lettenprisvinner er et viktig eksempel på hvordan fremragende forskning i kombinasjon med samfunnsengasjement kan føre til et bedre samfunn. Indiske Tarunabh Khaitan er jurist, under 40 år gammel og tilknyttet både University of Melbourne, Wadham College og University of Oxford. Med solide røtter innenfor juss har Khaitan gått utover egen disiplin, hentet inspirasjon fra statsvitenskap og filosofi og gjennom dette utviklet nye teorier for ulikhet og diskriminering. Forskningen er i seg selv er uten tvil av formidabel betydning, men kanskje viktigst for tildelingen av Lettenprisen har vært hans sterke evne til å formidle forskningen og evne til å endre samfunnet til det bedre. I tillegg til faglige publikasjoner har Khaitan skrevet tallrike avisartikler og vært en aktiv samfunnsdebattant i hjemlandet India. Khaitans faglige briljans kombinert med et sterkt samfunnsengasjement har bidratt til at hans forskning har endret både indisk og europeisk diskrimineringslovgivning.

Vi håper Khaitans arbeid og tildeling av Lettenprisen 13. september i Gamle festsal kan være en synliggjøring av at forskeres rolle i samfunnet bør være noe mer enn tellekanter. Isolert sett er Khaitans bidrag en akademisk dråpe i det store globale havet av arbeid som må til for å oppnå bærekraftsmålene, men vi tro på eksempelets makt: Khaitan minner oss om at unge forskere bør stimuleres til mer enn de tradisjonelle tellekantene. I tråd med DORA-erklæringen bør forskning telle, i større grad enn å telles.