Overraskende krass kritikk av NSO

Sentralstyremedlem Marianne Andenæs sender krass kritikk til oss i Norsk studentorganisasjons (NSO) arbeidsutvalg, som vi ser oss nødt til å svare på. Vi er overrasket over mye av kritikken da vi opplever at vi allerede gjør mye av det som etterlyses og fordi den i liten grad samsvarer med de tilbakemeldingene vi har fått underveis i perioden. Det er alltid rom for forbedringer og det er uten tvil ting vi kunne gjort på andre måter, men det oppleves rart å måtte offentlig slå fast at vi aldri har hatt en intensjon om å ekskludere, isolere eller kneble noen ledd av organisasjonen. Dersom dette er den rådende oppfatningen trenger vi konkrete tilbakemeldinger på hva vi bør endre.

Andenæs hevder vi ikke har inkludert eller kommunisert tilstrekkelig med organisasjonen i det politiske påvirkningsarbeidet. Dette er en virkelighetsbeskrivelse vi ikke kjenner oss igjen i, og vi ønsker å trekke frem hvordan vi har arbeidet med noen av årets viktigste saker som statsbudsjettprioriteringer og valgprogram.

I forkant av statsbudsjettsfremlegget sist høst samlet vi sentralstyret (SST) og lederne for alle NSOs medlemslag for å prioritere og finne en strategi i fellesskap. Det er altså SST, ikke vi i AU, som har vedtatt NSOs prioriteringer på bakgrunn av innspill fra medlemslagene.

Den ene stortingsmeldingen som har kommet i denne perioden, likestillingsmeldingen, har vært viktig for oss å svare på. Ettersom ny plattform ble vedtatt for ett år siden så AU det ikke nødvendig å be om innspill. Våre innspill har vært likelydende plattformen. Vi forsøker å være edruelige med tanke på hvor mange interne høringsrunder vi har da vi har fått tilbakemeldinger om at medlemslagene har mye å gjøre med eget arbeid lokalt. Er det ønskelig at vi sender ut flere høringer, også i de sakene hvor vedtatt politikk er svært tydelig?

Sentralstyret har vedtatt et dokument som prioriterer NSOs innspill til partienes valgprogram. Vi har ønske om at medlemslagene skal være deltakende i dette arbeidet lokalt, det har NSO god erfaring med fra tidligere. Dette arbeidet er i oppstartsfasen og blir enda viktigere for neste AU da de fleste partiene akkurat har startet sitt arbeid som skal sluttføres om et års tid.

Vi har god erfaring med å mobilisere organisasjonen ved behov, som de to gangene vi har stoppet skolepenger. Dette kan vi med fordel gjøre mer av når det trengs. Mye av påvirkningsarbeidet skjer allikevel ikke gjennom store kampanjer. Vi syns det er viktig å utøve respekt for våre samarbeidspartnere og de vi møter når det kommer til hvilken informasjon vi deler med hvem, på samme måte som vi forventer å møte denne respekten tilbake. Dette handler om den tilliten NSO har og skal ha som interesseorganisasjon som er bygget opp over lang tid. Vi er opptatt av å forvalte denne tilliten godt. Det tar tid å bygge opp omdømme og tillit, men dette kan også forsvinne fort.

Vi tar gjerne en debatt om hvilke andre valg vi burde tatt, ikke bare organisatorisk, men også politisk. Dersom vi ikke har fulgt de politiske føringene som er gitt av Sentralstyret og Landsmøtet er dette svært alvorlig og vi vil gjerne få tydelig beskjed på hvilke saker dette eventuelt gjelder.

Når vi beskyldes for å ha en firkantet tolkning av Sentralstyrets mandat er dette en kritikk vi lever godt med. Vi mener vedtektene ikke er en generell veiledning, men tydelige regler for organisasjonen.  I debatten opp mot omleggingen fra et landsstyre til et sentralstyre var det mange modeller og mange intensjoner som ble løftet. Vi kan ikke annet enn å forholde oss til hva som faktisk ble vedtatt. Dersom LM hadde ment at SST skulle ha en dramatisk annen rolle enn landsstyret er vi nødt til å legge til grunn at de hadde vedtatt en annen modell og tillagt SST andre oppgaver.

Sentralstyret står fritt til å melde saker til møtene, og dette har vi oppfordret til. Det har så langt ikke blitt meldt én eneste sak foruten i generaldebatten. Vi har også diskutert hvordan vi best mulig kan spre informasjon om å gi innspill, og derfor laget egen informasjon til medlemslagslederne om hvordan de også kan melde saker. Da vi åpnet for at medlemslagene kunne foreslå saker til diskusjon i generaldebatten, for å øke inkluderingen, ble dette kritisert av representanter i SST som ikke ønsket disse føringene. Er det noe vi kan  gjøre annerledes for at SST i større grad setter egen dagsorden?

Behandlingen av de politiske plattformene har blitt diskutert ved flere anledninger, hvor første gang var på det aller første sentralstyremøtet. Vi synes foreslått modell er en mer inkluderende løsning enn om endringer er skjult i et helhetlig forslag. Vi mener dette gir mer makt og innsikt til landsmøtet hvor alle medlemslagene er representert. Dette forslaget fikk SSTs tilslutning på innstillende møte. Dersom SST er uenig med egen innstilling syns vi det er uredelig å skulle ta en omkamp på dette i kronikkform rett før landsmøtet.

Vi forstår ikke hva som er årsaken til at Sentralstyrets representanter eller observatører ikke skulle oppleve å kunne bruke den arenaen sentralstyremøtet er godt. SST står fritt til å fremme de sakene en er opptatt av eller foreslå de endringene en synes er ønskelig. Dersom representantene ikke opplever å kunne løfte egne saker er det et problem og vi vil gjerne ha forslag til hvordan vi kan endre dette. Det vil selvfølgelig være rom for forbedringer i et helt nytt organ, da det er krevende å innføre en ny styringsmodell, og større organisatoriske endringer bruker tid på å sette seg. Det er bra at dette er gjenstand for debatt, men det hadde vært konstruktivt om det også ble fremmet løsninger, og om kritikken sa noe om hva konkret som burde endres.

Ledersamlinger er allerede en uformell samling hvor vi sammen diskuterer aktuelle saker både nasjonalt og lokalt, og gir relevant og ønsket kompetanseheving og kursing. Vi opplever at vi gjør nettopp det som blir etterlyst og synes kritikken langt på vei er uberettiget, da evalueringene sier noe helt annet. I forkant av samlingene har alle ledere mulighet til å melde saker til diskusjon og vi ber om innspill på saker vi jobber med, blant annet stortingsmelding om kvalitet, hvilke saker som skal opp på landsmøtet og forholdet mellom medlemslag, AU og SST. Kursing og opplæring er et resultat av innspill fra lederne selv. Vi er åpne for at vi kan gjøre ting bedre, men er usikre på hva konkret vi gjør feil.

Det etterlyses også større bruk av uformelle organer i politikkutformingen. Selvfølgelig kan vi kontinuerlig diskutere strategi og vurdere hvilke saker som bør prioriteres i lys av det politiske landskapet, men vedtektene er tydelige på hvem som har ansvaret for å utforme politikk. Det er viktig at uformelle organer ikke tar over for de formelle, og vi må respektere det interne organisasjonsdemokratiet. Vi løfter heller ikke diskusjoner til en hver tid dersom vi opplever at gjeldende vedtak er tydelig. Dette handler også om ressursbruk både for oss, for våre tillitsvalgte og medlemmer.

Vi søker å være tilgjengelige, åpne og inkluderende. Det er beklagelig dersom medlemslag og andre tillitsvalgte ikke opplever oss slik, men vi skulle allikevel ønske at vi fikk tilbakemeldinger på hva vi burde endret underveis slik at vi kunne justert kursen tidligere. Vi synes det er veldig bra å bli utfordret politisk av organisasjonen eller at nye spennende politiske tema blir løftet enten av SST eller medlemslagene. Dessverre opplever vi at de politiske debattene for ofte faller i skyggen av de organisatoriske. Vi skal selvsagt søke etter å bli en bedre organisasjon, men må også passe oss for å bli innoverskuende. Vi fyller 80 år i år og har en langvarig og slagkraftig bevegelse vi gleder oss til å inkludere nye tillitsvalgte i. I høst jublet vi over 11 måneder studiestøtte og vi håper vi kan juble over tilsvarende seiere for studentbevegelsen også de neste årene. Vi håper årets landsmøte blir utfordrende og spennende, der store politiske føringer skal bli lagt gjennom prinsipprogrammet, to politiske plattformer og handlingsplan. Vi håper på en debatt hvor vi tolker hverandre i beste mening, men utfordrer politisk. Vi ønsker oss en saklig debatt uten polariserende karakteristikker hvor alle tør å si sin mening. Tøffe ordskifter er fint så lenge vi har grunnleggende respekt for hverandre. Da løfter vi studentbevegelsen sammen og går styrket inn i en ny periode.

(Skrevet av det sittende arbeidsutvalget i NSO:

Therese Eia Lerøen, leder
Synne Grønvold, nestleder
Helge Schwitters, internasjonalt ansvarlig
Tine Borg, fagpolitisk ansvarlig
Susann Strømsvåg, fagpolitisk ansvarlig
Jørgen Ringen Andersen, velferd- og likestillingsansvarlig).