Om Therese Eia Lerøen hadde fått velge helt selv, hadde hun kastet seg på enda flere debatter i året som har gått. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Om Therese Eia Lerøen hadde fått velge helt selv, hadde hun kastet seg på enda flere debatter i året som har gått. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Vil ha mer mangfold og likestilling

Det er viktig at NSO er en organisasjon som ikke bare løfter problemer, men som også har gode løsninger, mener lederkandidat Therese Eia Lerøen fra HiOA.

Publisert   Sist oppdatert

Therese Eia Lerøen (24) fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), ønsker seg enda et år på fulltid i studentenes tjeneste - denne gangen som kaptein på skuta. 

Norsk studentorganisasjon (NSO) representerer 200.000 studenter. Om en knapp uke blir det klart hvem som tar over ledervervet etter Anders Kvernmo Langset. Blir det Tommy Aarethun fra Universitetet i Bergen (UiB) eller blir det Therese Eia Lerøen fra Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA)? Mandag kommer valgkomiteens innstilling.

Ansvar for fagpolitikk

Eia Lerøen har i dag ansvaret for fagpolitikken til Norsk Studentorganisasjon, sammen med kollega Sondre Jahr Nygaard. Eia Lerøen mener det er erfaringen hennes som gjør henne best kvalifisert til å lede organisasjonen i det kommende året. 

— Jeg har den bredden og erfaringen som skal til for å gjøre NSO enda bedre det neste året. Jeg vil bidra til å utvikle NSO organisatorisk, samtidig som jeg vil løfte saker som studentene møter hver dag. Det kan være alt fra varierte undervisnings- og vurderingsformer til å løfte saker som mangfold og likestilling i høyere utdanning, sier hun. 

Det er viktig at studentene synliggjør seg selv som en viktig samfunnsaktør, og at vi gjør oss relevante for den jevne samfunns-borger.

Therese Eia Lerøen
Lederkandidat, NSO

HiOA-erfaring

Landsmøtet skal blant annet diskutere ledelsesmodeller. Therese Eia Lerøen satt i høgskolestyret på HiOA i 2013, og har derfor erfaring med valgt rektor, men ikke ansatt. 

— Jeg har sittet i et høgskolestyre, og har erfaring med valgt rektor. Jeg ser fordeler og ulemper med begge modellene, men jeg har lyst til at landsmøtet skal få diskutere dette, og komme fram til organisasjonens synspunkt før jeg kommentere dette.

Likevel stiller hun seg bak det arbeidsutvalget har sendt ut i sakespapirene til møtet. 

— Vi i AU har understreket for organisasjonen at instiutsjonene er forskjellige, og det er ikke alltid den samme modellen som passer på alle institusjoner, legger hun til. 

Problemløsere

For å få gjennomslag for politikken til NSO det neste året, mener Eia Lerøen at noe av det viktigste man kan gjøre er å ikke bare se på hva som er problemene i sektoren, men også hva som er de gode løsningene. 

— For min del er det viktig å ha gode støttespillere rundt meg, både i studentbevegelsen og i resten av sektoren. Lagspillere andre steder enn NSO, bidrar også til at andre løfter våre saker. Derfor er det også viktig at vi er en organisasjon som ikke bare løfter problemer, men som også har gode løsninger, sier hun. 

For å skape en god kultur intern mener hun også at det er viktig å skape gode møteplasser for studentene innad i organisasjonen, slik at det blir enklere å være med på å utforme og påvirke politikken til organisajsonen. 

Badestudenten

En debatt som har rullet de siste ukene er debatten om de såkalte «badestudiene». På spørsmål om hva hun mener om studenter som reiser på badestudier kan ikke Eia Lerøen gjøre annet enn å le litt. 

— Jeg har jo vært badestudent selv! 

Hun studerte internajsonal markedsføring og politikk gjennom Høgskolen i Telemark, et studie som ble lagt ned rett etter at hun selv hadde vært student der (det var ikke nødvendigvis noen sammenheng red.anm.). Spørsmålet handler i hennes øyne ikke så mye om «ja» eller «nei» som det handler om innhold i studiet. 

— Utveksling er bra, men spørsmålet er hva slags utveksling det er, og hvordan vi kan sikre at slike studier holder samme kvalitetsnivå som andre utvekslingsordninger, forklarer hun. 

Minoritetsproblem

Det er likevel ikke «badestudier» som er Eia Lerøens hjertesak. Hun er opptatt av blant annet likestilling i akademia - et område der NSO har slitt de siste årene. Hun understreker at dagens arbeidsutvalg har gått i gang med arbeidet om å bedre kvinnerepresentasjonen i ledelsen, men at det først er etter landsmøtet man får vite om arbeidet virkelig har båret frukter. 

— Nå handler det om å finne ut av hvorfor kjønnsbalansen ikke har vært bra de siste to årene. Spørsmålet er om det er rent tilfeldig, eller om vi må se på hvordan kulturen vår er og om det er noe mer der vi må ta tak i, sier hun.

Når det kommer til lav minoritetsrepresentajson, er det en utfordring hun er klar til å ta på strak arm. 

— Det er et problem at NSO i liten grad har minoritetsrepresentasjon. Organisasjonen har ikke tatt denne diskusjonen ennå, men når vi snakker om både mangfold i akademia og lik tilgang på utdanning, så må vi også ta en titt på egen organisasjon og hvordan vi skal sikre det hos oss. Det er viktig å engasjere den enkelte student, å synliggjøre at alle har en plass i studentpolitikken, og ikke minst at man trenger et mangfold for å speile studentmangfoldet, sier hun. 

Raskere

Hvis det var en ting hun kunne ha forandret med hvordan dagens arbeidsutvalg har løst utfordringene de har møtt på, ville hun ha hoppet på enda flere studentrelevante debatter.  

— Jeg ville vært raskere ute i pågående debatter om høyere utdanning og løftet nye diskusjoner for å ta eierskap til flere saker som handler om studenter, sier hun. 

Det er også en av hennes løsninger på hvordan man kan øke statusen til høyere utdanning i det politikse landskapet. 

— Det er viktig at studentene synliggjør seg selv som en viktig samfunnsaktør, og at vi gjør oss relevante for den jevne samfunnsborger. Det handler om vinkling og hvilke saker vi løfter i media. Vi må gjøre det verdt for skattebetalerne å satse på, og investere i studentene. De som sitter i forelesningssalene nå er dine barns lærere, sykepleierne som skal pleie deg når du blir gammel og framtidens arbeidstakere, sier hun.