Knut Patrick Hanevik, øverste leder for Norges største lærerutdanning, har bestemt seg for å søke stillingen på nytt og nye fire år i ledelsen ved HiOA. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Knut Patrick Hanevik, øverste leder for Norges største lærerutdanning, har bestemt seg for å søke stillingen på nytt og nye fire år i ledelsen ved HiOA. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Samtlige ledere vil fortsette ved HiOA

Så godt som alle dekaner og prorektorer ønsker å fortsette i ledelsen ved HiOA, på et eller annet nivå. Også dekan på trøbbelfakultetet for teknologi, kunst og design søker fornyet tillit.

Publisert   Sist oppdatert

Åremålene for de aller fleste faglige lederne på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) går ut 1. august 2015, og flere rekrutteringsprosesser er nå i gang.

Samtlige av de fire dekanstillingen, de to prorektorene samt leder ved Senter for profesjonsstudier (SPS) ble lyst ut i går, onsdag.

Se også: Alle stillingsutlysningene

Samtlige ledere på nivået rett under rektor sier at de vil søke om å få fortsette i ulike lederstillinger.

Noen av dem ønsker også å stige i gradene. Nåværende rektor, Kari Toverud Jensen, har sagt ifra at hun ikke ønsker en ny periode og gir seg som toppleder etter fire år i rektor- og styrelederstolen. 14 kandidater har søkt rektorstillingen. 

Les også: 14 vil bli rektor på HiOA

Prorektor for forskning, Frode Eika Sandnes og dekan ved Fakultet for helsefag, Nina Waaler, har allerede søkt rektorstillingen som ble lyst ut for et par uker siden.

Dekan Dag Jenssen ved Fakultet for samfunnsfag, vurderer begge prorektorstillingene og sin nåværende dekanstilling. Ellers trives man der man er.

Glad i høgskolen

Ledelse på HiOA er veldig spennende, men det blir en avveining mot det å gå tilbake til det faglige

Dag Jenssen
Dekan Fakultet for samfunnsfag

Begge prorektorene sier de vil fortsette i ledelsen på høgskolen. Frode Eika Sandnes er blant søkerne til rektorstillingens, mens Olgunn Ransedokken (bildet under) sier at hun ser det som svært spennende å søke om fire nye år som prorektor for utdanning.

— Nå har jo Khrono avduket at jeg også har søkt generalsekretærjobben i universitets- og høgskolerådet. Ansettelsen her avgjøres omtrent samtidig med at søknadsfristen for prorektorstillingen på HiOA, så ja, jeg føler meg kvalifisert i forhold til utlysningsteksten og jeg ser det som svært sannsynlig at jeg også søker prorektorstillingen, sier Ransedokken.

Les også: 

Ransedokken var en av de første som tydelige kommuniserte at hun ønsket seg enhetlig ledelse på HiOA, og styrevedtaket før jul gikk helt i den retningen hun ønsket seg.

— Jeg er veldig glad i denne høgskolen vår, og ser utrolige mange spennende og interessante utfordringer for den som blir prorektor for utdanning de neste fire årene, sier Ransedokken og legger til:

— Pendelen er jo i ferd med svinge tilbake til at utdanning nå skal vektlegges like mye som FoU, det blir viktig for prorektor for utdanning å forvalte dette på en god måte. Jeg synes også det er viktig at Læringssenteret og bibliotek nå er lagt under prorektor for utdanning, slik det var når jeg hadde tilsvarende jobb på daværende Høgskolen i Akershus (HiAk), sier Ransedokken.

Hun trekker også fram arbeidet med senter for fremragende utdanning, poengterer at det er bra at høgskolens styre nå skal involveres i skolens studieporteføljen og arbeidet med mangfold og flerkulturell dannelse, som spennende utfordinger for prorektor for utdanning de neste fire årene.

Hanevik er klar

— Ja, jeg vil søke på nytt, bekrefter dekan Knut Patrick Hanevik overfor Khrono, mens han står på farten og skal på vinterferie med barnebarna sine.

Les også: Universitetsideen må forankres hos alle

Hanevik, som er toppsjefen ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), er en av de tilfredse som ønsker å fortsette der han er. Han har sittet som øverste ansvarlige for landets største lærertudanning i fire år.

Nå ønsker 63-åringen fra Bergen, som ikke har doktorgrad og dermed ikke er kvalifisert til å søke rektorstillingen, fire nye år som dekan. Dersom han får fornyet tillit vil en av hans viktigste oppgaver bli å bidra inn til atter en ny og stor lærerutdanningsreform; nemlig femårig lærerutdanning.

Øyan i motvind vil fortsette

Petter Øyan (59) (bildet over), dekan på Fakultet for teknologi, kunst og design, bekrefter også at han gjerne vil  fortsette i den samme jobben som han har hatt de siste fire åra.

Ingeniøren som kom til fakultetet fra Institutt for produktdesign ved daværende Høgskolen i Akershus (HiAk), og før det jobbet ved Høgskolen i Østfold, har endelig bestemt seg for at han ønsker å fortsette i toppledelsen ved HiOA. Sist uke sa han som svar på samme spørsmål at: 

— Jeg har ikke noen tanker i hodet om det en gang. Jeg vet at stillingen blir lyst ut neste uke, men akkurat nå er jeg opptatt av å rydde opp, og jeg vet ikke engang når søknadsfristen er.

Men selv om det nå blåser friskt rundt ham med arbeidsmiljøproblemer og krise ved fakultetet han er leder for, vil han søke på nytt. På direkte spørsmål om han kommer til å søke fornyet tillit de neste fire årene svarer han bekreftende:

— Ja, det har jeg hatt for meg lenge, og det vil jeg, sier han.

Øyan mener kort om det som er viktig for HiOA framover:

— Vi som høgskole må jobbe videre med våre strukturer og kvalitet i både undervisning og FoU, sier han.

Les også: 

Jenssen i tenkeboksen

Dekan på Fakultet for samfunnsfag, Dag Jenssen (bildet over) er fortsatt i tenkeboksen.

— Jeg vurderer å søke på dekanstillingen ved Fakultet for samfunnsfag, eller som prorektor, kanskje spesielt stillingen for utdanning. Men jeg vurderer også å fortsette i en faglig stilling. Det står egentlig litt likt mellom disse tre for øyeblikket, sier han til Khrono.

— Men du vurderer?

— Ja, jeg vil tenke litt til ennå. Jeg har vært leder i forskjellige stillinger i nær 12 år, og er 56 år gammel. Som leder blir det naturlig nok lite tid til faglig arbeid. Ledelse på HiOA er veldig spennende, men det blir en avveining mot det å gå tilbake til det faglige, sier han.

Jenssen kommer fra en førstestilling i vitenskapsteori ved Universitetet i Stavanger og har en doktorgrad i historie fra Universitetet i Bergen. Om HiOA sier han at det framover er viktig å ta vare på studentene, spesielt på de større utdanningene:

— Her er det viktig å få til gode kontaktflater mellom fagmiljø og studenter, og passe på undervisningssituasjonen. Å få til dette samtidig som vi fortsetter å utvikle FoU-arbeidet - òg bedrer samarbeid med arbeidslivet - vil fortsette å forme HiOA i riktig retning, sier han.

Les også: Vil ha ansatt rektor og enhetlig ledelse

— Har hvem som blir rektor noe å si for om du søker eller ikke?

— Det vil være et moment, men ikke det eneste, sier Jenssen.

— Og hvem håper du blir rektor?

— Den som er mest kompetent som rektor, svarer han umiddelbart.

Høye formelle krav

Det stilles ifølge utlysningsteksten høye krav til kandidatene og de som skal ansettes i dekan-, prorektor og senterlederstillingene ved høgskolen, og det stilles også krav om ulik formell kompetanse. Til prorektor for forskning stilles samme krav som til rektorstillingen, altså doktorgrad, mens når det gjelder prorektor for utdanning holder det med «doktorgrad eller tilsvarende». 

For dekanene er det ytterligere et forbehold og presisering når det gjelder formell kompetanse, der er det lagt inn en formulering som åpner for unntak. Der heter det «fortrinnsvis doktorgrad eller tilsvarende». I det ligger en mulighet til å fire på doktorgradskravet hvis den rette søkeren skulle melde seg. 

Felles krav til alle dekanene er at de skal ha førstehånds erfaring fra undervisning, forskning– og utviklingsarbeid, formidling og nyskaping. 

Krever gode egenskaper

Rekken av ønskede egenskaper er lang og krevende. Blant annet ønsker man en motiverende, inkluderende og resultatorientert lederstil, gode relasjonelle ferdigheter, evne og vilje til å profilere og posisjonere fakultetet og HiOA nasjonalt og internasjonalt. Sist, men ikke minst kreves det at man vil være «en synlig og dyktig kommunikator i media og på samfunnsarenaen, samt overfor høgskolens medarbeidere og studenter». 

Dekanstillingene lønnes i statens lønnstrinn 82 - 90, som tilsvarer kr 824 400 til kr 1 016 700. Høyere lønn kan også vurderes, ifølge utlysningen.

Prorektorene skal i front

Den nye organisasjonsmodellen som er vedtatt ved høgskolen vil gi de to prorektorene en mye synligere og tydeligere rolle enn det dagens prorektorer har. Forskningsdirektøren skal blant annet rapportere direkte til prorektor for forskning, og studiedirektøren til prorektor for utdanning.

Ifølge utlysningsteksten forventes det at prorektorene sørger for at HiOA er:

«i front på relevante samfunnsarenaer, og en sentral aktør i møtet med velferdssamfunnets store framtidige utfordringer, er verdiskapende, arbeidslivsnært, og et foretrukket valg for utdanningssøkende, sektoren, arbeids- og næringsliv og offentlige myndigheter
er synlig, tydelig og agendasettende i utdanningsdebatten, og blir en sentral premissleverandør i sektoren. Det kreves også at de skal bidra til at høgskolen styrker sitt internasjonale omdømme, internasjonale studiesamarbeid, og utdannings- og forskningsprofil.

Prorektorene kan få en lønn på statens regulativ og trinn 85 - 95, som tilsvarer kr 895 900 til kr 1 126 700. Høyere lønn kan vurderes også her. 

SPS-leder kan forske

I tillegg til tilsvarende krav som de andre lederstillingene tilbys senterlederen for profesjonsstudier ved HiOA anledning til å drive egen forskning ved siden av lederjobben. SPS har i dag rundt 50 ansatte og skal være ledende på profesjonsforskning. 

Instituttleder, lønnstrinn 76-82, som tilsvarer kr. 693 200 – 824 400. Høyere lønn kan vurderes.

Det er høgskolen selv og HR-avdelingen som står for rekruttering av senterlederen. I de andre lederjobbene brukes det rekrutteringsfirma i tillegg. 

Søknadsfristen for alle disse sju lederstillingene er onsdag 18. mars, samme dag som innstilling til hvem som blir rektor skal være klar.

Prorektor for forskning, Frode Eika Sandnes og dekan på Fakultet for helsefag, Nina Waaler, er begge søkere på rektorstillingen ved HiOA sammen med 12 andre kandidater.