Fem nye nasjonale forskningslab'er er et mål

Viseadministrerende direktør ved forskningsinstituttet Simula, Kyrre Lekve, presenterte mandag 3. april sin visjon for hvordan Norge skal oppnå mer fremragende forskning:

— En ambisiøs regjering burde ta sikte på å opprette fire til fem nye nasjonale forskningslaboratorier i løpet av neste regjeringsperiode, sa Lekve.

Etter kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens innledning var Lekve veldig fornøyd med det han oppfattet som en tydelig støtte til forslaget:

— Det er ikke helt sikkert at det blir helt som vi har foreslått, men at de tenker i de baner er morsomt. Langtidsplanen har vært et viktig verktøy hittil og det er tydelig at de vil ha en bra plan i neste utgave også, sier Lekve til Khrono.

Kunnskapsministeren er på sin side mer avmålt:

— Det er altfor tidlig å si noe konkret om fire-fem forskningslaboratorier neste periode, nå er vi primært ute etter innspill, sier han.

En god idé

Mandag møtte Torbjørn Røe Isaksen forskere ved Simula som en del av han og statssekretær Bjørn Haugstads turné for å få innspill til revideringen av langtidsplanen for høyere utdanning og forskning.

— Dette er en god idé, startet Isaksen, og spekulerte i om kanskje Sentre for fremragende forskning kunne bli til mer permanente ordninger.

— Vi er på fjerde året i en tiårig plan. Vi ønsker ikke å endre planen så mye nå, men verden har forandret seg siden den først kom, fortsatte han.

Foreslår flere «Simula-er»

I sin innledning sa Lekve at sentre for fremragende forskning styrket allerede sterke forskningsgrupper, men at mens bare sju prosent av alle forskningsgrupper i Norge er fremragende, er tre av tre på Simula det:

— Fra andre land som Tyskland, Frankrike, Østerrike, Nederland og USA har vi nå dokumentert at nasjonale forskningssentre har en vesentlig positiv effekt på vitenskapelig kvalitet, sa Lekve i sin innledning, og fortsatte:

— Simula og Forsvarets forskningsinstitutt er de eneste nasjonale forskningslaboratoriene i Norge. Vi foreslår flere «Simula-er», men innenfor nye vitenskapelige områder.

Han mener at deler av forklaringen på Simulas suksess er måten de organiserer forskningen på.

— Men samtidig er hovedgrunnen for den fremragende forskningen nettopp menneskene du møter her i dag, sa han til statsråden.

Isaksen presenterte fem tanker for veien videre, den første om penger:

— Målet til regjeringen har vært å bruke minst én prosent av statsbudsjettet på forskning, og der er vi nå på 1,06 prosent. Vi er likevel et godt stykke unna tre prosent av brutto nasjonalprodukt, sa han, og stilte spørsmål ved om private investeringer og skatteinsentiver er veien dit.

Videre mente Isaksen at interdisiplinært arbeid, open access og inkorporering av høyere utdanning i arbeidet med fremragende forskning også vil være viktig.

— Vil slike sentre svekke universitetene?

— Hvor reelt er forslaget om å etablere nasjonale forskningslaboratorier?

— På toppmøtet om forskning hos statsministeren ble behovet for ordninger med lengre tidshorisonter trukket fram. Sentre for fremragende forskning sin 10-årige horisont er lang i politisk sammenheng, men ikke nødvendigvis for forskningen, sier Isaksen og fortsetter:

— Da ble det foreslått mer permanente ordninger med evalueringer hvert femte år.

Isaksen forklarer at det han er interessert i er langsiktig, tverrfaglig og uavhengig forskning, men at Lekves forslag om mer midler til sentre a la Simula reiser et nytt spørsmål:

— Vil for mange slike svekke universitetene, spør han, og presiserer at han nå er mer på politisk idémyldring enn faktisk utvelgelse:

— Men Lekves forslag passer godt med situasjonen og den langsiktige tanken, sier han.

Vil liste opp byggebehov i revideringen

— Hvordan passer kvalitetsmeldingen inn i revideringen av langtidsplanen?

— Langtidsplanen skal ikke være en komplett plan, men det vil være perspektiver i kvalitetsmeldingen som er relevante i sammenkoblingen mellom utdanning og forskning, sier han, og eksemplifiserer:

— Studiepoeng og forskningsresultater henger sammen i hvordan sektoren leverer på målene. Og neste utgave av langtidsplanen vil utvide listen over byggebehov i sektoren til en mer større gjennomgang.

— I din innledning røpet du «uten å lekke» at regjeringen vil fortsette budsjettsatsingen på høyere utdanning og forskning?

— Forpliktelsene i langtidsplanen har vi fulgt opp hittil, det vil vi også fortsette med - såpass kan jeg si, avslutter Isaksen.