LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
nasjonal deleksamen
Langt flere lærerstudenter for de minste stryker i matematikk
Nesten halvparten av lærerstudentene på 1. — 7. trinn ved landets største lærerutdanning strøk på nasjonal deleksamen i matematikk. Nokut-direktøren er bekymret.
Publisert
Sist oppdatert
Nesten 1200 grunnskolelærerstudenter avla nasjonal deleksamen i matematikkdidaktikk 23. mai. Nå er resultatene klare, og de viser at 33,9 prosent strøk. Det er langt høyere enn resultatene fra sammenlignbare tall fra våren 2022, da 22,5 prosent strøk.
Særlig er strykprosenten høy for lærerstudentene på 1. — 7. trinn. 41,4 prosent av de 764 studentene som tok den nasjonale deleksamen, strøk. For lærerstudentene på 5. — 10. trinn var tallet 20,6 prosent.
Direktør i Nokut Kristin Vinje er bekymret. Hun ser at det er store variasjoner mellom lærestedene, men tendensen er at karaktersnittet går ned og færre fullfører.
— Det er ingen god følelse å legge frem et negativt resultat. Vi er mange som heier på den norske lærerutdanningen, og matematikk er et sentralt undervisningsfag, sier Vinje i en pressemelding.
— Bekymret
Ved landets største lærerutdanning ved OsloMet er stryktallene blant lærerstudentene på 1. — 7. trinn på nesten 47 prosent.
Instituttleder for Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet, Vibeke Bjarnø, har samme reaksjon som Vinje.
— Jeg fikk akkurat oversendt resultatene, og første reaksjon er at tallene er bekymringsfulle. Det trengs helt klart flere målretta tiltak. For å få dette bedre til må myndighetene ta på alvor og gjøre noe med underfinansieringa av norsk lærerutdanning. Det ser rett og slett ut til at studentene trenger mer undervisning og tettere oppfølging enn det vi klarer å tilby innenfor de tildelte rammene.
Hun ser gjerne at Nokut undersøker nærmere om de endrede opptakskravene til lærerutdanningen har spilt en rolle. Regjeringen valgt som kjent å skrote firerkravet i matte og åpnet for at studenter som ønsker å bli lærere kan ha minst 40 skolepoeng og karakteren 3 i matte og norsk.
— Det hadde vært interessant om Nokut sjekker bakgrunnsdataene på de som gikk opp til denne eksamen, og om det er noen forskjell på om de hadde henholdsvis tre eller fire i matematikk ved opptak.
Hun legger til at de har utviklet et ekstra tiltak for å styrke studentenes grunnleggende matematikkompetanse for lærerstudentene som begynner 2023. Nåværende studenter skal også integreres i samme opplegg etter hvert.
Færre gjør det bra
Det er også færre som får gode karakterer på eksamen.
Blant studentene som skal bli grunnskolelærere for de minste barna (trinn 1-7) var det 15 prosent som fikk karakterene A eller B i 2022. I år går tallet ned til 7,7 prosent.
For studentene på lærerutdanningen for 5. — 10. trinn, var det en mindre nedgang. 13, 7 prosent fikk A eller B i 2023, en nedgang fra 15,3 prosent.
— Vi ser at noen av institusjonene som tradisjonelt har gjort det ganske bra på denne eksamenen fortsatt klarer seg godt, som for eksempel Universitetet i Agder. Der er det nå under fem prosent av lærerstudentene som stryker, så det ser ut til at de har gjort en del riktig. Men, det er dessverre ikke mange slike eksempler, så her er det fortsatt mye forbedringspotensial, sier Vinje i pressemeldingen.
Forskjell viskes ut
De siste årene har det gjennomgående vært bedre resultater på våren enn på høstens gjennomføring.
Det er flere studieprogrammer på grunnskolelærertrinn 1—7 som avholder ordinær eksamen på våren enn på høsten. Resultatene er gjennomgående noe dårligere i høstsemesteret, men noe av dette kan forklares med at det er flere konte-eksamener som avholdes på høsten. Å sammenligne tallene for vår og sommer direkte kan derfor være noe misvisende, har Nokut rapportert tidligere.
Resultatene denne gangen viser at forskjellen viskes ut, skriver Nokut.
Nasjonal deleksamen i matematikk for lærerstudenter gjennomføres to ganger i året, i mai og november. Det er om lag 1800 studenter, fordelt på 12 institusjoner og et tjuetalls studiesteder.
— Vi vet at algebra er et område som norske elever synes er vanskelig, og disse utfordringene starter allerede på barneskolen. En av de ønskede effektene ved å sette algebraisk tenkning som tema for nasjonal deleksamen er nettopp å styrke denne delen av matematikkopplæringen. Å komme ut av en slik ond sirkel er noe som vil ta tid, sier Vinje.
