2283 underskrifter mot foretak

Publisert - Sist oppdatert
LO-sekretær Trude Tinnlund er blant de som er kritiske til foretaksmodellen ved universiteter og høgskoler. Foto: Trond Isaksen/LO

LO-sekretær Trude Tinnlund er blant de som er kritiske til foretaksmodellen ved universiteter og høgskoler. Foto: Trond Isaksen/LO

Foretak. 11 dager etter at en underskriftskampanje mot foretaksmodellen ble lansert, har den passert 2280 underskrifter. — Vi er veldig fornøyde, sier initiativtaker Malcolm Langford.

Den 4. mai lanserte en gruppe ansatte i høyere utdanningssektor en underskriftskampanje mot utredning av foretaksmodell i kunnskapssektoren.

Underskriftskampanjen har per klokken 16.00 tirsdag 2283 underskrifter.

Forslaget om foretaksmodell ble først presentert i regjeringsplattformen i januar, og går ut på at man skal utrede hvordan norske universiteter og høgskoler er tilknyttet staten. Blant annet skal man utrede hvorvidt man bør gjøre som man gjorde med sykehusene, og gjøre institusjonene om til foretak.

Fornøyd med oppsluttningen

Å begynne med et utvalg som skal se på tilknytnings-formen er å begynne med svaret fremfor et spørsmål
Malcolm Langford
En av initiativtakerne

— Vi er veldig fornøyde med over 2000 underskrifter. Etter vi hadde skrevet en felles kronikk om temaet fikk vi tidlig masse tilbakemeldinger fra folk som også ville underskrive, og så lanserte vi underskriftskampanjen. Vi nådde 2000 underskrifter etter bare en uke, og det går fremdeles oppover, sier Malcolm Langford til Khrono.

Langford er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, og er en av initiativtakerne bak kampanjen, sammen med jurist Anine Kierulf og jussprofessor Hans Petter Graver.

Langford sier at de ikke har et konkret mål om antall underskrifter. De har heller ikke satt noen sluttdato for kampanjen.

Les også: Rektorer ønsker mer autonomi, men ikke nødvendigvis foretak

— Denne kampanjen følger regjeringsprosessen, og er en måte for folk til å signalisere til regjeringen hva de syns om et mulig forslag om foretaksmodellen. Nå venter vi både på utredningen, og håper vi kan påvirke hva som blir mandatet til utvalget som skal utrede ulike tilknytningsformer, sier han.

Brukte tre måneder på 4300 underskrifter forrige gang

Sist det ble foreslått å innføre en foretaksmodell i høyere utdanning, var i 2003. Da presenterte det såkalte Ryssdal-utvalget sin rapport, som konkluderte med at foretaksmodellen var en god måte å sikre universitetenes autonomi.

— I 2003 brukte initiativtakerne tre måneder på å få cirka 4300 underskrifter, og hadde allerede et konkret forslag fra Ryssdal-utvalget, så vi er veldig fornøyde med 2000 etter en uke, uten et konkret forslag, sier Langford.

På spørsmål om hvorfor denne debatten er viktig, svarer han;

— Dette er viktig av mange grunner. Ansatte i sektoren opplever allerede styringspress og tidsmangel som går ut over kvaliteten både på undervisning og forskning, og vi er redde for at en foretaksmodell vil øke presset på både vitenskapelige og administrativt ansatte.

Avslutningsvis sier Langford at han mener denne prosessen starter med et svar, heller enn et spørsmål.

— Vi kan gjerne se på utfordringene vi har i dag, og se på hvordan universiteter og høgskoler kan få mer autonomi, men å begynne med et utvalg som skal se på tilknytningsformen er å begynne med svaret framfor et spørsmål.

LO mener man bør vurdere dagens løsning

— Vi i LO mener at man må se på løsninger innenfor dagens tilknytningsform, før man sier at den ikke gir universitetene nok handlingsrom, sier LO-sekretær Trude Tinnlund til Khrono.

Tinnlund forteller at de i LO ikke skjønner hva problemet regjeringen prøver å løse faktisk er.

— Vi har gjettet oss fram til at det kanskje handler om for eksempel universiteter og høgskolers mulighet til å ta opp lån til bygging av nye bygg, men vi mener at man kan finne løsninger for dette innenfor dagens modell, sier hun.

Hun mener at det virker ideologisk basert, at de heller vil utrede foretaksmodellen, heller enn å forbedre den modellen som finnes i dag.

— Erfaringene fra foretaksmodellen i helsesektoren viste jo at de i starten gikk med store underskudd, og at man skaper større avstand mellom foretakene og de som bestemmer, sier hun.

Tinnlund er redd for at fortaksmodellen vil føre til at studentene må betale mer.

— Vi mener at offentlig utdanning skal være en offentlig oppgave. Da man innførte foretaksmodellen i helsevesenet, så man at det ble mer pasientbetaling, og vi frykter at dette kan skje i universitets- og høgskolesektoren også, sier hun, før hun legger til:

— Om man ikke går så langt som å innføre studieavgift, kan det hende man for eksempel øker semesteravgiften og andre gebyrer.​

Fakta

Mulighetsstudie

Regjeringen skal, ifølge siste regjeringserklæring:

Ta initiativ til en mulighetsstudie for å se på ulike tilknytningsformer for universitets- og høyskolesektoren, som for eksempel foretaksmodellen, for å sikre mer uavhengige institusjoner.

Dette er nå under forberedelse sammen med en grundig gjennomgang av Universitets- og høgskoleloven.

Studietid. Det er store sprik på hvor flinke studentene er til å komme seg gjennom studiene i henhold til studieplan. Bare 3 av 10 på Universitet i Oslo klarer det, mens på Norges handelshøyskole gjennomfører 6 av 10 på såkalt normert tid.