Sverige

Langer ut mot «epidemisk» vekst i kommunikasjons­folk på universitetene

«Dypt problematisk». «Trussel mot demokratiet». «Degradering av akademisk kunnskap». Svensk professor fyrer løs mot vekst i kommunikasjonsfolk.

Svensk professor frykter degradering av akademisk kunnskap.
Espen Løkeland-Stai
Tekst: Espen Løkeland-Stai
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Brussel (Khrono): — Vi må stanse denne epidemiske utviklingen ved svenske universiteter.

Ordene tilhører Göran Arnqvist, professor i zooøkologi ved Uppsala universitet. I et debattinnlegg i Svenska Dagbladet, som har vakt debatt blant svenske akademikere, fyrer han løs mot det han beskriver som en «epidemisk» vekst i kommunikasjonsfolk ved universitetene.

Arnqvist har gjort en opptelling og konkluderer med at antallet kommunikasjons- og informasjonsansatte ved svenske universiteter og høgskoler har «nærmest eksplodert», fra 225 i 2010 til 856.

— Denne firedoblingen er den desidert største proporsjonale økningen blant alle typer tjenester ved universitetene, slår han fast og legger til at også stillingsbetegnelsene for kommunikasjons- og informasjonsfolk er blitt mangedoblet.

Utviklingen er «dypt problematisk» og må «umiddelbart brytes», mener han. Professoren vil kutte dramatisk i antallet kommunikasjonsfolk og føre de frigjorte midlene inn i kjernevirksomheten.

— Ekstern kommunikasjon skal formidles av eksperter på områdene. Intern kommunikasjon skal skje mellom de ansatte innen kjernevirksomheten, skriver han.

Er ikke nådig i sin dom

I sin bredside mot veksten i kommunikasjonsfolk peker Arnqvist ut flere grunner til at han mener den er trøblete. Ideen om at kommunikasjonen skal håndteres av kommunikasjonsfolk er «ganske ny» og hviler på en forestilling om at «kommunikasjon er en unik ferdighet og spesifikk aktivitet som helst bør administreres av kommunikasjonsfolk», slår han fast.

Han er ikke nådig i sin dom.

— Om kommunikasjonsfolk uten faktisk sakkunnskap orkestrerer og håndterer samhandlingen med samfunnet rundt oss, risikerer vi at informasjonsflyten endres fra faktabasert informasjon med substans til veloljede haranger uten substans, slår han fast.

En risikerer også en deprofesjonalisering av eksperter og dedgradering av akademisk kunnskap, mener han.

— Kommunikasjonsfolk som portvoktere

Men Arnqvist stanser ikke der. Han mener også at det er «en trussel mot demokratiet» om lærestedene skal «pakke inn og kommunisere utad det som gagner dem selv».

Den svenske professoren frykter dessuten en «tystnadskultur» der «det kommuniserte bildet av lærestedet ('varemerket') blir viktigere enn virksomheten og akademiske verdier, deriblant åpenhet».

— Slik bygges det murer mellom de ansatte og innbyggerne, med kommunikasjonsfolk som portvoktere, skriver han.

Arnqvist stiller også spørsmål ved at kommunikasjonssjefer er en del av universitets- og høgskoleledelsen.

— De mangler som regel kunnskap om og egen erfaring fra forskerhverdagen og universitetetenes utfordringer — de er rekruttert for å ha «erfaring fra kommunikasjonsarbeid». Når slike personer gis ledende funksjoner er det en åpenbar fare for at det skapes en selvreproduserende og oppblåst overbygning av kommunikasjonsfolk ved lærestedene, slår han fast.

Får svar på tiltale

Arnqvist får svar på tiltale. I et svarinnlegg i Svenska Dagbladet anklager Jesper Falkheimer og Mats Heide, som begge er professorer i strategisk kommunikasjon ved Lunds universitet, Arnqvist for å blande epler og pærer i sin opptelling av kommunikasjonsfolk. De vedgår samtidig at det har vært en vekst i antallet kommunikasjonsfolk også på universitetene.

Men de slår tilbake mot Arnqvists bredside.

— Det finnes selvsagt kommunikasjonsfolk som gjør en dårlig jobb. Men det gjelder alle yrkesgrupper — til og med forskere og lærere. Men at antallet kommunikasjonsfolk har økt handler ikke om at organisasjonsledelser vil skape en tystnadskultur eller diktatur, det er snarere tvert om, skriver de.

De mener det er «en merkelig og grunnløs påstand» at kommunikasjonsfolk mangler sakkunnskap.

— Yrkesgruppen består av velutdannede samfunnsvitere og humanister, de fleste kvinner, skriver de og avviser at de erstatter ekspertene i den offentlige samtalen.

Avviser påstander

De avviser også at kommunikasjonsfolkene vil skjule informasjon for offentligheten. De viser til egen forskning og erfaring og skriver at den viser det motsatte, at kommunikasjonsfolk «mer enn andre verner om transparens, åpenhet og dialog».

— De gjør alt de kan for at lærestedene skal åpne seg mer for omverdenen, heter det i innlegget.

Falkheimer og Heide mener dessuten ikke at det er så underlig at antallet har økt, de slår fast at det var få i utgangspunktet og viser til at det totale antallet ansatte ved lærestedene i samme periode har økt med 30 prosent.

— Det finnes et økt og berettiget krav på lærestedene om å kommunisere forskningen til omverdenen, så ekspertkunnskapen blant forskere bidrar til både folkeopplysning, innovasjon, refleksjon og klok debatt, skriver de.

Foreslår lektorkommunikasjonsstilling

Innlegget fra Arnqvist har også vakt debatt i den svenske Facebook-gruppen Högskoleläckan — gruppen för högskoleskvaller.

Blant annet skriver Thomas Söderqvist, professor emeritus ved Københavns universitet, at han etter 15 år som sjef for medisinskhistorisk museum ved universitetet i den danske hovedstaden, har kommet til «stort sett samme konklusjon» som Arnqvist.

Söderqvist mener likevel ikke «den nødvendige kommunikasjonen» blir bedre av «å skjære ned på antallet kommunikasjonsfolk og øke antallet forskere og undervisere».

Problemet er at det er for mange som ikke har nok kunnskap om det de skal formidle, mener Söderqvist.

Han reiser forslag om en ny lektorkommunikasjonsstilling ved universitetene, der folk ansettes på en kombinasjon av forsknings- og kommunikasjonskvalifikasjoner og undervisning erstattes av populariseringsarbeid, som å skrive artikler og drive formidling i sosiale medier.

sverige forskning kommunikasjon universiteter nyheter
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS