Trenger en nasjonal arena for kvalitet i utdanning

Norsk høyere utdanning trenger en helhetlig tilnærming til digitalisering av lærings- og vurderingsformer. Norgesuniversitetet mener en nasjonal arena for utdanningskvalitet møter dette behovet og vil være et sterkt virkemiddel for kvalitet og innovasjon i utdanningen.

Stortingsmeldingen «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» argumenterer for å «etablere en samlet nasjonal arena for utdanningskvalitet, hvor dagens ordninger og nye virkemidler kan sees i en strategisk og faglig sammenheng». Arenaen skal bidra med «nasjonal støtte til institusjonenes kvalitetsutviklingsarbeid». Meldingen slår fast at «de virkemidlene som allerede er etablert, og som fungerer godt i SIU, NOKUT, Forskningsrådet og Norgesuniversitetet, vil bli sett i sammenheng med hverandre og med de nye støtteformene som etableres».

Her er det mange muligheter, og arenaen må gis en form. Overordnet mener Norgesuniversitetet at en slik nasjonal arena, som også er omtalt som en «konkurransearena», vil dekke viktige behov for utvikling i høyere utdanning, og «stimulere til kunnskap, kompetanse og innovativt arbeid i utdanningene». Med et tanke på ordningens hensikt, kunne en bedre benevnelse være «stimuleringsarena».

I Norge søker fagmiljøene midler fra Forskningsrådet og EUs rammeprogram for å drive forskning. Meldingen argumenterer for at, som for forskning, vil det også for utdanning kunne søkes om midler for utvikling. Forskning og utdanning henger tett sammen. Forskerens forskning og studentens læring er begge kunnskapsutvikling. Derfor bør begge ha de beste betingelser, preget av kontinuerlig utprøving og forbedring av metoder. Den nasjonale konkurransearenaen og det nasjonale meritteringssystemet for utdanning er to av hovedgrepene i meldingen for å styrke betydningen til utdanningen relativt til forskningen. Denne jevnere fordelingen av insentiver vil styrke utviklingssiden, og dermed kvaliteten, i norsk høyere utdanning.

Meldingen understreker at på en slik samordnet arena vil «samspill med arbeidsliv, inklusive etter- og videreutdanning, internasjonalisering, studentaktiviserende undervisning samt digitalisering» være viktige elementer. Det skulle være unødvendig å påpeke at digitaliseringen er en sentral innsatsfaktor i samtlige elementer i listen.

Fordi: Høyere utdanning skal bidra til læring i en digital tid. Og digitaliseringen er nettopp én av hovedhensiktene med arenaen. Gjennom denne vil «regjeringen bidra til å mobilisere fagmiljøer til kunnskapsbasert utvikling og innovasjon av utdanningene og økt digitalisering av læreprosesser». Dermed gir regjeringen Norgesuniversitetets oppgave, som er å fremme innovativ pedagogisk praksis ved digitalisering av lærings- og vurderingsformer, en viktig plass i det helhetlige kvalitetsarbeidet. Her vil vi, sammen med andre i arenaen, bidra til «prosjekter som stimulerer til systematisk utviklingsarbeid for å heve kvaliteten i høyere utdanning».

I statsbudsjettet for 2017 heter det, med henvisning til Norgesuniversitetets undersøkelse Digital tilstand:

«Mykje av aktiviteten ved universiteta og høgskolane er styrt av enkeltpersonar. Det verkar framleis som dei fleste institusjonane i liten grad systematisk satsar på pedagogisk teknologibruk. Det er dermed behov for ei meir heilskapleg tilnærming til og strategi for arbeidet med digitalisering i sektoren, for å bruke dei moglegheitene moderne IKT gir for å styrke kvaliteten i høgre utdanning.»

En samordnet konkurransearena, slik den omtales i meldingen, utgjør nettopp den helhetlige tilnærmingen som etterlyses. Norgesuniversitetet mener en slik arena vil bidra til å styrke virkemidlene for det pedagogiske utviklingsarbeidet sektoren er inne i, og vil være et viktig redskap for å møte utfordringer knyttet til kvalitet, fusjoner og digitalisering.