Tom Skauge er instituttleder og styremedlem på Høgskulen i Vestlandet. Foto: Ida Bergstrøm/På Høyden
Tom Skauge er instituttleder og styremedlem på Høgskulen i Vestlandet. Foto: Ida Bergstrøm/På Høyden

Prøvekanin for kontor i trillekoffert

Kontorlandskap. Før departementet beordrer universitets- og høgskole Norge til ta ibruk utdaterte kontorløsninger fra næringslivet – gjennomfør et prøveprosjekt, skriver Tom Skauge fra Høgskulen på Vestlandet.

Publisert

Høgskulen på Vestlandet, HVL ble fusjonert etter sterkt politisk påtrykk fra Regjeringen. Fusjonen ble med god grunn oppfattet som et politisk høyrisikoprosjekt i department og i region. De av oss som tilhører gruppen av fusjonsnerder fulgte det direktesendte styremøtet ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) som til slutt gav et knapt flertall for fusjon. HSF var under et sterkt press og kjente på risikoen for å miste sin viktige lærerutdanning.

Etter festtalene og de første formelle fusjonsvedtakene har styret, rektor og hele organisasjonen arbeidet hardt for å finne gode organisasjonsformer, gode samarbeidskulturer, mål og strategier for å lykkes. I disse dager kneler organisasjonen under vekten av at sentraliseringsvedtak for fakultet og institutt skal iverksettes. En rekke viktige strategiske valg blir henvist til midlertidige beslutninger.

Risikoen i fusjons-arbeidet er stor nok uten at HVL blir storskala prøvekanin for kontor i trillekoffert.
Tom Skauge
Styremedlem, HVL

Midt i denne særdeles krevende prosessen blir rektor HVL innkalt til møte i Kunnskapsdepartementet. Der får hun instruks om at det flotte og lenge etterlengtede nybygget på Campus Kronstad på vel 14 000 m2 skal organiseres etter to prinsipp: Mye åpne landskap og såkalt aktivisertbaserte arbeidsplasser (ABA) der ingen ansatte har faste plasser. Vi vet det er lite areal å spare i åpne landskap, men det kan ligge en arealmessig effektiviseringsgevinst når ingen har faste plasser. Da er det mulig å bygge arbeidsplasser som ikke dekker alle ansatte, bare f.eks. 70%.

Ved HVL – og særlig i Bergen – har departementets detaljstyring skapt stor uro. HVL sine ansatte har hørt begeistringen fra arkitekter og leverandører av kontorinnredning, men de fleste har et fundamentalt annet erfaringsbasert syn på hvilke arbeidsplasser som gir gode arbeidsbetingelser for eget arbeid.

Departementets direktiv vektlegger heller ikke forskningsbasert kunnskap. En oversiktsartikkel over aktuell forsking konkluderer (Helserådet, 8. september 2017):

Kontorlandskap har blitt lansert som gunstig for arbeidstakere og team med samarbeid som krever løpende kontakt. For fagprofesjonelt arbeid som krever konsentrasjon og uforstyrret korttidshukommelse ser dette imidlertid ut til å fungere dårlig. Slike arbeidsoppgaver krever hovedsakelig individuell innsats der samspill mellom andre arbeidstakere ikke er av primær betydning, selv om det ofte kan være et sekundært behov. Resultater fra den vitenskapelige litteraturen viser at de i stor grad opplever dårligere arbeidsmiljø, mer stress og slitenhet, mindre produktivitet, dårligere helse og får økt sykefravær. Det er ikke vist at flekskontor kan oppfylle krav til arbeidsmiljø for kognitivt utfordrende og konsentrasjonskrevende arbeid med krav til korttidshukommelse. Manglende kunnskap og forståelse av sammenhenger mellom arkitektoniske løsninger og fysisk arbeidsmiljø kan føre til at ansatte, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig kan betale en høy pris i økt sykefravær og tapt produktivitet for fordelene med åpne kontorlandskap.

I tråd med forskningsresultatene frykter jeg at departementet i ferd med å påføre HVL alvorlig risiko på fire områder:

1) Effektivitetstap: Dersom effektiviteten hos 250 av de 300 ansatte som skal inn i nybygget blir redusert med 20% i snitt, er det behov for 50 nye stillinger for å gi samme tilbud til studenter og HVL sine omgivelser som i dag. Disse årlige utgiftene til vår menneskelige kunnskapskapital kan årlig gi utgifter som er tre ganger høyere en husleien for nybygget.

2) Kunnskapsflukt: De beste blant oss vil sannsynligvis vurdere å søke stillinger vad UiB eller NHH der ledelsen har vært langt mer forsiktig med å rive veggene og kreve «clean desk».

3) Kompetanseheving utsatt? Dersom HVL skal bli universitet – slik departement har gitt støtte til – har vi behov for å øke førstekompetansen i staben fra 30 til 70%. –Et formidabelt løft. Er det grunn til å tro at HVL kan lokke til seg dyktige medarbeidere når arbeidsplasstilbudet er å få tildelt en trillekoffert?

4) Studentkontakten blir svekket: Bachelor- og masterundervisning tett på studentene er i dag HVL sin juvel med god profesjons- og arbeidslivsrelevant opplæring. Dagens kontorløsninger med enekontor er fleksible og gir gode muligheter for møter, for telefonkontakt og for konsentrasjonsarbeid. Åpne landskap uten faste plasser vil kan føre til at lærer-student-relasjonen bli sterkt byråkratisert med timeavtaler, bestilling av møterom og sannsynligvis låste dører. Erfaringene fra høgskolen i Malmø er at mange lærere foretrekker å sitte hjemme med den avstanden dette gir til studenter og fagmiljø.

Kunnskap er fremtidens olje har vår statsminister uttalt. Hun var også sterkt til stede da HVL ble åpnet tidlig i 2017. Ved HVL står vi i fare for at forsøk på arealeffektivisering dramatisk svekker HVL sin effektivitet og konkurransekraft for undervisning, forskning, formidling og innovasjon. Regjeringen og regionen har store forventninger til HVL sin evne til å ta samfunnsoppdraget som en kunnskapsmotor for Vestlandet.

Jeg har to juleønsker til kunnskapsdepartementet:

1) Ta initiativ til en bredere risikovurdering der kostnader til HVL sin humankapital og utsikter til å beholde og tiltrekke seg kompetente medarbeidere blir vurdert sammen med mulig spart husleie.

2) Før departementet beordrer universitets- og høgskole Norge til ta ibruk utdaterte kontorløsninger fra næringslivet – gjennomfør et forskningsprosjekt som kan teste ut konklusjonene fra relevant forskning. La arkitekter, rompsykologer og møbelleverandører få prøve ut sine beste forslag i mindre skala sammen med byggingeniører og eksperter på organisasjon og arbeidsmiljø.

Risikoen i fusjonsarbeidet er stor nok uten at HVL blir storskala prøvekanin for kontor i trillekoffert.