«Laila beriket arbeidsfellesskapet med sin kunnskap og erfaring og ved sitt vennlige vesen»

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Vår gode kollega Laila Eilertsen døde brått og uventet 8. februar 61 år gammel. Det var med stor sorg vi mottok meldingen. Laila var en leder og kollega som alltid var til stede. Hun beriket arbeidsfellesskapet med sin kunnskap og erfaring og ved sitt vennlige og behagelige vesen. Hun har vært en drivende kraft i utviklingen av de administrative tjenestene ved Universitetet i Bergen. Tomrommet og savnet etter henne er stort.

Laila Eilertsen hadde hovedfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen og har i størstedelen av sin karriere hatt lederstillinger ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Hun ble i 1995 ansatt som den første kontorsjefen ved Sosiologisk institutt. I 2004 gikk hun over i stilling som kontorsjef ved fakultetssekretariatet med et bredt spekter av administrative oppgaver. Hun spesialiserte seg innen personaladministrasjon og organisasjonsutvikling og bygget opp HR-seksjonen ved fakultetet. De siste to årene har hun hatt stilling som seniorrådgiver ved UiBs HR-avdeling med oppgaver i et nært, forpliktende samarbeidsprosjekt mellom de største universitetene i Norge om system- og tjenesteanskaffelser.

Laila kombinerte sin kunnskap om forvaltningsoppgaver og bruk av administrative verktøy med kontinuerlig blikk for kvalitetsutvikling og effektivisering. Dette ga henne en ledende rolle i utvikling av administrative tjenester, ofte etter en første utprøvingsperiode ved eget fakultet. Laila har gitt vesentlige bidrag til oppbyggingen av Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Hun har vært med å ansette de fleste som arbeider ved fakultet i dag og hun har vært en uvurderlig støtte og samtalepartner for ledere gjennom en hel generasjon. Laila var en bauta som vi alltid kunne stole på, som alltid leverte og alltid stilte opp.

Laila hadde aldri behov for å fremheve seg selv. Hun var strukturert og profesjonell, hadde imponerende oversikt og stor arbeidskapasitet. Hun var vennlig og behagelig i alle samtaler, også i møte med mer høyrøstede kollegaer. Samtidig var hun uredd og evnet å være tydelig når det var behov for det. Hun hadde stor omsorg og respekt for medarbeidere som sto i krevende og vanskelige situasjoner. Laila var alltid forståelsesfull, imøtekommende og mild. Det er mange som har opplevd å bli sett og hørt i hennes nærvær. Hun ga alltid sine kolleger et vennlig smil, en kjapp replikk og med det gode, karakteristiske glimtet i øyet.

Laila representerte de beste kvalitetene ved UiB sin administrasjon. Nasjonale samarbeidspartnere i universitetssektoren fikk også gleden av å lære Laila å kjenne og samarbeide tett med henne. Tomrommet etter henne i det nasjonale prosjektet er stort og vil ikke være enkelt å fylle.

Våre tanker går nå i første rekke til Lailas kjære sønn Aleksander, men også til hennes øvrige familie som hun var så glad i. Vi deler sorgen og det store savnet med dere alle.

På vegne av HR-avdelingen og Det samfunnsvitenskapelige fakultet; Sonja Dyrkorn, Alette Gilhus Mykkeltvedt, Lise Gundersen