Det digitale paradigmeskiftet må også innebære en delingskultur, mener Lars Egeland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Det digitale paradigmeskiftet må også innebære en delingskultur, mener Lars Egeland. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Høyre med hårete mål for digitalisering

Læringsmidler. Det positivt med et klart mål fra Høyre om at ikke bare forskning finansiert av offentlige midler, men også læringsressurser skal gjøres tilgjengelig for alle, skriver direktør for læringssenter og bibliotek ved OsloMet, Lars Egeland.

Publisert   Sist oppdatert

Vi må ikke bare si at det ikke nytter og at vi har prøvd alt før. Vi må være visjonære, da tror jeg det er mulig. Omtrent slik formulerte Høyres stortingsrepresentant Peter Frølich seg på Dagsnytt 18 for en uke siden. Han var innkalt for å forsvare vedtaket fra landsmøtet helga før, der Høyre sier at «målet er å gjøre all undervisning på offentlige institusjoner digitalt tilgjengelig innen 2025».

Formuleringa er en del av storresolusjonen om digitalisering som landsmøtet vedtok. Kapittel 2 heter «Kunnskap skal være digitalt tilgjengelig for alle.» Her står det bl.a. at «ny teknologi skal utjevne og forbedre utdanningen i hele landet. Forskjeller basert på geografi kan reduseres og viktige tjenester kan gjøres mer tilgjengelig». Den viktigste del av målet for universitet og høyskoler er formuleringa om å «stimulere til at universiteter og høyskoler legger læringsmateriell fritt tilgjengelig på nett».

Å legge lærings-materiell fritt tilgjengelig på nett, vil selvfølgelig omfatte mer enn forelesninger, men også forelesninger.
Lars Egeland
Direktør, OsloMet

Å legge læringsmateriell fritt tilgjengelig på nett, vil selvfølgelig omfatte mer enn forelesninger, men også forelesninger. Det bør inneholde også å gjøre pensumlitteratur fritt tilgjengelig for studentene, slik rektor Curt Rice og NSO-leder Beldo har tatt til orde for. Dette er det nye biblioteket, sa Frølich på Dagsnytt 18. Det er en oppgave som bibliotekene bør påta seg. Ved OsloMet er vi allerede i gang.

Vi har lenge publisert digitalt læringsmateriell som gjøres tilgjengelig for alle på vårt filmarkiv. Vi har produsert digitale kurs som flere tusen studenter følge fra vårt digitale bokskap. Kursene bedrer studiekvaliteten når de brukes slik at læreren ikke lenger behøver å bruke så mye av sin tid sammen med studentene til å forelese. Studentene har allerede sett forelesningen på nettet. Nå er vi også i ferd med å utvikle et digitalt arkiv for læremidler slik vi allerede har digitalt arkiv for forskningspublikasjoner.

Det digitale paradigmeskiftet må også innebære en delingskultur. Hvis ikke vil digitaliseringa føre til økte forskjeller ved at noen har tilgang og andre ikke. Bevegelsen for åpen tilgang er et forsøk på å hindre forskjeller i tilgang. Derfor er det positivt med et klart mål fra Høyre om at ikke bare forskning finansiert av offentlige midler, men også læringsressurser skal gjøres tilgjengelig for alle.

Det vil alltid være noen gamle professorer som mener at målet er naivt og at «dette har vi prøvd før». Men jeg synes det er positivt at Høyre satte digital-politikk på dagsordenen på sitt landsmøte. De peker på at «å bruke teknologi på best mulig måte er viktig for å opprettholde vår velstand og for å nå FNs bærekraftmål». Mye av tiltakene er svært instrumentelle på den måten at de skal bidra til økonomisk vekst og redusere antallet offentlig ansatte.

Lik tilgang til utdanning er ikke bare et spørsmål der digitalisering kan redusere geografiske avstander, men dreier seg om lik tilgang på tvers av økonomiske og sosiale skiller. Ulikheter i tilgang til informasjon er alle ulikheters mor. Demokratiet er avhengig av en større likhet i tilgang til informasjon enn en bare markedsstyrt digitalisering kan gi oss