Professor Leikny Øgrim (t.v.), høgskolelektor Tonje Hilde Giæver og førsteamanuensis Monica Johannesen forsker på hvordan nyutdannede lærere bruker <span class="caps">IKT</span> i undervisningen. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen
Professor Leikny Øgrim (t.v.), høgskolelektor Tonje Hilde Giæver og førsteamanuensis Monica Johannesen forsker på hvordan nyutdannede lærere bruker IKT i undervisningen. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen

Vil ikke forby Facebook i skoletimene

Mange lærere frykter elevenes teknologikunnskap, men å stenge skolenettet eller forby Facebook er ingen god løsning, slår forskere ved HiOA fast.

Publisert   Sist oppdatert

Fagfolk som forsker på, og underviser i, digital kompetanse ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er oppgitt over enkelte lærere som går ut i mediene og foreslår at lærerne må skru av det trådløse nettet i klasserommet av hensyn til undervisningen.

— Skru av nettet? Det er feil retning å gå. Nettet er med oss hele tiden, og det må både lærere og elever lære å leve med. Forbud mot teknologi i klasserommet er ikke løsningen, sier Leikny Øgrim, professor ved lærerutdanningen.

Vil ha regler

Leikny Øgrim minner om at vi tross alt lever i en digital verden. Elevene blir helt nødt til lære seg å leve et liv med data både i jobbsammenheng og privat.

— Da må man begynne i skolen og lære elevene å bruke teknologien på en fornuftig måte. Det er ytterst få arbeidsplasser hvor man skrur av nettet for å konsentrere seg om arbeidet. Nettet og teknologien er en del av arbeidslivet, og må derfor også være en del av skolehverdagen, sier hun.

Aldri før har vi hatt et større behov for IKT-undervisning, og så bygger man ned tilbudet.

Monica Johannesen
Forsker, HiOA

— Det betyr ikke at skolen skal være fri for regler når det gjelder teknologibruk, understreker Øgrim, som legger til at reglene ikke må være tredd ned over hodet på elevene, men lages i samarbeid med dem.

Forsker på IKT

Sammen med høgskolelektor Tonje Hilde Giæver og førsteamanuensis Monica Johannesen forsket Øgrim blant annet på hvordan nyutdannede lærere bruker IKT i undervisningen.

Forskningsprosjektet Ballast viser både hvordan teknologitette klasserom endrer lærerrollen og setter høyere krav til lærerne som ledere, og at det er en viss teknologifrykt i skolen.

Lærerne frykter elevenes teknologikunnskaper, og mange lærere er redde for å bruke teknologi i undervisningen.

Forholdet mellom lærer og elev

— Mange lærere har også en overdreven frykt for at elevene er så gode i teknologi.  Det at elevene behersker teknologien bedre enn lærerne, gjør mange lærere utrygge, sier Johannesen, som mener at dette ikke bør være et problem.

— Det er aldri slik når en elev kan mye om for eksempel dinosaurer. Bruk det heller i undervisningen på en positiv måte, råder hun.

Elevene har også umiddelbar tilgang på mye mer kunnskap enn før. De kan korrigere læreren i selve undervisningen, ikke bare på teknologi, mens også andre fag. Forskerne er opptatt av at dette ikke oppfattes som en trussel, men heller integreres i undervisningen.

— Bruk det på en positiv måte. Det er stor forskjell på å være god med teknologidingser, og det å være god i å bruke det i en undervisningssammenheng, påpeker Tonje Hilde Giæver.

— Læreren må være faglig trygg, pedagogisk trygg og teknologisk trygg. Vårt råd er at lærerne må våge – selv om elevene behersker teknologien bedre, sier hun.

IKT nedprioriteres i skolen

HiOA-forskerne mener det er et paradoks at det ikke satses mer på IKT i skolen i dag, i en verden hvor teknologi har blitt så viktig både i arbeidslivet og i hverdagslivet til hver enkelt.

— Aldri før har vi hatt et større behov for IKT-undervisning - og så bygger man ned undervisningstilbudet, sier førsteamanuensis Monica Johannesen.

Etter at den siste læreplanen understreket at IKT skulle integreres i alle fag, har skolene bygget ned IKT-tilbudet i stedet for å bygge det opp, mener forskerne. De gamle datarommene forsvinner. De dedikerte datalærerne forsvinner.

— Mange skoler har tolket lærerplanen dithen at IKT skulle ut av datarommene og inn i de andre fagene, sier Johannesen.

Det store spørsmålet som forskerne stiller er om dette har styrket den teknologiske læringen hos elevene.

IKT er definert som et såkalt skolerelatert fag, og skal ikke være et eget fag, men en del av alle fag. Utviklingen de siste årene har vært at det skal satses på dybdekunnskap i enkeltfag. Lærerne skal beherske faget sitt og ikke undervise i alt. Det gjør at IKT-faget havner mellom to stoler, sier Johannesen.

Klasseledelse er avgjørende

Et av elementene forskerne trekker fram som blir spesielt viktig i et klasserom stappfullt av teknologi er klasseledelse.

De understreker at dette er ikke bare viktig, men også utfordrende. Elever med sine private dingser og skolens PC - med alle de fristelsene det innebærer - krever mye av læreren som leder, påpeker forskerne.

Forskerne legger vekt på flere aspekter ved god klasseledelse:

  • god begynnelse og en god avslutning av timen
  • håndtering av overganger fra en aktivitet til en annen, for å unngå at det blir bråk
  • organisering av klasserommet: hvor står tavla, hvor står pulten
  • forholdet mellom elev og lærer

Overganger avgjør

— Overganger fra en aktivitet til en annen er alltid viktig i klasseromsundervisning, og spesielt viktig når elevene bruker data, sier Johannessen og legger til:

— Det er lett å gli over i noe annet hvis ikke læreren har laget en plan for hva som følger etter den ene aktiviteten. Læreren må være tydelig på disse overgangene, slik at elevene ikke mister konsentrasjonen.

— Dagdrømming er ikke akkurat et nytt fenomen, men det er blitt enda lettere å drømme seg bort i timene med Facebook bare et touch unna, sier Johannesen.

Artikkelen ble først gang publisert i HiOAs forskningsmagasin HiOAMAG.