Forskningen til Sølvi Mausethagen viser at lærere er kritiske til økt kontroll og testing av elevers læringsutbytte. fredag disputeter hun ved Senter for Profesjonsstudier (<span class="caps">SPS</span>) på HiOA. Foto: Eva Tønnessen
Forskningen til Sølvi Mausethagen viser at lærere er kritiske til økt kontroll og testing av elevers læringsutbytte. fredag disputeter hun ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) på HiOA. Foto: Eva Tønnessen

Lærere vil ha mindre kontroll

Lærerne opplever testing og kontroll som mistillit fra myndighetene, og vil heller ta ansvaret for å øke egen kompetanse.

Publisert Oppdatert

En ny doktorgradsavhandling undersøker hvordan lærerne opplever nasjonale prøver og annen kontroll av deres arbeid.

— I dag er det et større fokus på elevenes læringsutbytte enn tidligere, sier stipendiat Sølvi Mausethagen ved Senter for profesjonsstudier (SPS), HiOA. 

— I løpet av det siste tiåret har det vært en dreining fra hva som læres bort til hva elevene lærer. Lærerne har fått et større ansvar for hva elevene faktisk presterer, sier hun.

Mausethagen trekker fram at både Utdanningsforbundet og lærerne i undersøkelsen er kritiske til den økte bruken av tester, som de nasjonale prøvene.

— De mener at telling og måling av resultater gir et snevrere læringssyn. Lærerne får mindre autonomi over yrkesutøvelsen, noe som fører til at lærerprofesjonen mister status og tillit.

Mer forskning

Hun forteller at økt press fra myndighetene har ført til at lærerprofesjonen i større grad enn tidligere selv tar ansvar for sin egen kompetanse.

— Lærerne sier for eksempel at de ønsker å bruke mer forskningsbasert kunnskap i jobben sin. De mener at dette er viktig for å øke profesjonalitet og tillit. Derfor er det positivt at lærerutdanningen blir mer forskningsbasert, sier Mausethagen.

— Satsningen på etter- og videreutdanning og forslaget om femårig lærerutdanning er også positive utviklinger, sier hun.

Øver på prøver

Mausethagen har studert dokumenter fra myndighetene og Utdanningsforbundet, intervjuet lærere og vært med på lærermøter.

— Lærerne i undersøkelsen plasserte i stor grad de nasjonale prøvene på utsiden av hovedpraksisen, forteller hun. – De begrunnet dette blant annet med at de nasjonale prøvene ikke er gode for å gi elevene vurdering og hjelp videre, og at de bare måler deler av læreplanen.

Lærerne forholder seg likevel til de nasjonale prøvene, blant annet ved å øve til dem med klassen.

— De begrunner dette med at de øver for å gjøre elevene trygge, sier hun.

Yngre lærere mer positive

Mausethagen har funnet at yngre lærere snakker annerledes enn eldre lærere om hvordan det er å være lærer.

— Yngre lærere er mer opptatt av læringsresultatene, de er opptatt av at de er ansvarlige for det elevene lærer. De er positive til at nasjonale prøver kan korrigere praksisen deres.

Mausethagen (bildet over) mener dette kan tyde på at den yngste generasjonen lærere balanserer ulike krav på en annen måte enn den eldre generasjon lærere. De eldre lærerne føler at testing og kontroll gjør at tilliten til dem som lærere er svekket, og at deres identitet som lærere er under press.

— Det kan ha å gjøre med at vi har liten tradisjon i Norge for å snakke om resultater.

Gjenreis tilliten

Mausethagen mener fokus på kunnskap og kunnskapsutvikling er veien å gå for å gjenreise lærernes tillit, og ikke nødvendigvis mer kontroll.

— I Finland, som gjerne blir trukket fram som et eksempel på et land med godt skolesystem, er arbeidet mindre politisk styrt enn i Norge. Profesjonen selv har mer kontroll, og de har mindre fokus på å måle elevenes læringsutbytte.

Hun legger til at det etter hennes syn samtidig er viktig at profesjonen selv også diskuterer kriterier for god undervisning og hvilke måter kontroll av arbeidet kan foregå på.

— Lærerne bør samtidig se på hvordan de kan bruke forskning og informasjon fra evalueringer for å utvikle undervisningen sin og begrunne de gjør, sier Mausethagen, og avslutter:

— Lærerne trenger tillit for å kunne gjøre jobben sin. Det er ikke ansvarlighet i seg selv de er kritiske til, men måten det måles på, altså mekanismene som kommer utenfra for å kontrollere at de tar det ansvaret.

(Saken er også publisert på hioa.no)

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!