Høyre bommer med sin mattefiksering

Debatten om hva vi bør forvente av en lærerstudent på vei inn i et femårig studieløp inneholder edle argumenter, men også urealistiske krav.

Statssekretær Bjørn Haugstad har på vegne av Høyre flere ganger fortalt at vi må forvente at en lærer også kan anvende enkel regnekompetanse i andre fag. Selvsagt må vi kunne forvente at en samfunnsfaglærer er i stand til å forholde seg til et diagram, eller norsklæreren tolke prosent. Nå skal alle lærerstudenter opp på masternivå. Trolig vil studenter som ikke er kapable til å formidle grunnleggende regning til en femteklassing aldri mestre sin egen masteroppgave. Studentene skal jo selv forske. Systemet bør sortere dem vekk for å si det rett ut. En annen skål er at de da kan ta seg jobb som årsvikar, men det er ikke poenget her.

Nylig vedtok Stortinget verdiene og prinsippene som skal gi retning for grunnopplæringen i overskuelig framtid. Vi har en ny overordnet del av læreplanen. Der beskrives det tre tverrfaglige temaer som elevene skal jobbe med på tvers av alle fag. Folkehelse og livsmestring. Demokrati og medborgerskap. Bærekraftig utvikling. Disse blir bjelkene i skoleverket.

Høyre har lenge vært fiksert på at matte er selve limet i grunnskolen. Høyre garanterte i 2013 at 10.000 lærere skulle få videreutdanning på fem år. De strammet mattekravene til lærerutdanning så hardt at lærerskolene har hundrevis av tomme studieplasser i en tid med økende lærermangel. Et viktig prinsipp for fagfornyelsen i grunnopplæringen er at vi skal ruste elevene til en omskiftende verden hvor sannhetene ikke er meislet i stein. De nye prinsippene for opplæringen inneholder også en ny definisjon av kompetanse. Der heter det blant annet at kompetanse innebærer evne til refleksjon. Har Høyre tilstrekkelig endringskompetanse når situasjonen endrer seg?

Nå står vi altså oppe i en ny situasjon. Vi må reflektere over hvilke egenskaper læreren for framtidens skole trenger, og hva som er framtredende ved fagfornyelsen. Der mener jeg Høyre bommer med sin mattefiksering selv om motivet er edelt. La oss først tro at fem studieår som ender på masternivå bringer studentene opp til et ypperlig nivå faglig. At kandidatene får et smalere fagspekter er en valgt strategi. Men vi må forvente at en lærermaster også har en viss breddekompetanse, i alle fall på barneskolenivå i de grunnleggende ferdighetene slik de kommer til uttrykk innen fagets egenart. Hvorvidt alle studenter er godt forberedt til å håndtere de nye tverrfaglige temaene kan man spørre om.

Spørsmålet til statssekretær Haugstad blir hvordan han ser for seg å rekruttere elever fra videregående med inngående kompetanse og engasjement for bærekraft og utvikling, folkehelse, livsmestring eller demokrati og medborgerskap. I sitt virke som lærere vil det stilles forventinger om at man mestrer å se dette i et tverrfaglig perspektiv. Da må vi også rekruttere de fremste kandidatene, ikke sant?