Hvordan lykkes med lærerløftet?

I mange år har skiftende regjeringer med ulik politisk farge, i strid med fagmiljøenes ønsker, unnlatt å stille krav til utdanning i de fagene lærere underviser i, skriver instituttleder Hilde Harnæs i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

I regjeringsplattformen kan vi lese at en god skole gir elevene kunnskap og er det viktigste bidraget til sosial mobilitet i samfunnet. Videre står det at lærerne er skolens viktigste ressurs, og at nøkkelen til å løfte kunnskapen blant elevene er å satse på lærernes kompetanse. En lærerutdanner slutter seg selvfølgelig til en slik analyse, men føyer også til noen råd for å unngå mulige fallgruver.

Foreslått tiltak: Trappe opp etter- og videreutdanning gradvis og kreve at alle lærere skal ha fordypning i de basisfagene de underviser i.

Vi ser positivt på økt satsing på etter- og videreutdanning. I de siste årene er det gitt betydelig videreutdanning i matematikk og norsk for ungdomstrinnet, i lesing og engelsk gjennom programmet Kompetanse for kvalitet. GFU har bidratt til rundt en tredjedel av denne nasjonale satsingen. Gjennom evalueringer vet vi at ingen er så fornøyde studenter som lærere på videreutdanningskurs. At videreutdanningsløftet skal videreføres og utvides, er positivt for alle de lærere som står i kø for å delta og for norsk skole. Videreutdanningstilbudene må utvides med flere og etter hvert alle skolefag, og vi er klare for å være med og innfri løftet. Instituttet har foreløpig svart positivt på forespørselen om å bidra innenfor naturfag og matematikk på barnetrinnet i tillegg til det vi allerede er i gang med.

I iveren etter å sende lærere på videreutdanning er det en fare for å nedvurdere dagens lærere. I mange år har skiftende regjeringer med ulik politisk farge, i strid med fagmiljøenes ønsker, unnlatt å stille krav til utdanning i de fagene lærere underviser i. Først i de siste årene er det innført noen slike krav. Kull etter kull med lærerstudenter utdanner seg etter den til enhver tid rådende utdanning, detaljstyrt av politikere. Lærerne er blitt satt til å undervise i fag de ikke har utdanning i, i samsvar med regler eller manglende sådanne. Det har vært praktisk for arbeidsgiver å kunne bruke lærere på kryss og tvers av fagkompetanse. Det er positivt at det nå skal stilles fagkrav, men skyld ikke på dagens lærere eller undervurder den kompetanse disse lærerne har opparbeidet seg gjennom mange år med undervisningserfaring.

Foreslått tiltak: 10 000 lærere i grunnskolen skal tilbys videreutdanning i matematikk i løpet av fem år.

Ingen er så fornøyde studenter som lærere på videreutdannings=kurs. 

Hilde Harnæs

Det er viktig å utvide tilbudet om videreutdanning i matematikk, ikke minst for lærere på barnetrinnet. Et suksesskriterium for videreutdanningene våre har vært gode lærerutdannere med inngående kunnskap om lærerprofesjonen, som er oppdatert på matematikkdidaktisk forskning og har solid matematikkfaglig kompetanse. Slike mennesker vokser ikke på trær, og det er viktig at satsningen bygges opp gradvis slik at alle institusjoner klarer å opprettholde kvaliteten på videreutdanningene.

Foreslått tiltak: Gjøre om lærerutdanningen til en femårig mastergradsutdanning.

Vi har mastermulighet der studentene kan velge fordypning i engelsk, kroppsøving, matematikk, musikk, naturfag, norsk, RLE eller samfunnsfag. Våre masterstudier gir også mulighet for fordypning i pedagogiske temaer eller i IKT og læring. Dagens regler for grunnskolelærer-sertifisering krever 30 studiepoeng i «skolefag» utover bachelornivå. Pedagogikk og IKT faller utenfor denne definisjonen. Min anbefaling er at dette endres slik at studentene også ved å fordype seg i disse for skolen svært viktige temaer, kan fullføre sitt masterstudium og bli grunnskolelærere i løpet av fem år.

Flere masterplasser knyttet til grunnskolelærerutdanningene trengs allerede nå
Uansett når, eller om, femårig lærerutdanning vedtas, om det vedtas en gradvis innføring eller det velges en kombinert modell med både fireårig og femårig grunnskolelærerutdanning, er det behov for flere studieplasser til masterstudiene ved de grunnskolelærerutdanningene som har den nødvendige kompetanse, også til de kull som er i gang eller kommer til å begynne før eventuelt vedtak iverksettes. Den nasjonale levekårsundersøkelsen for studenter viser at en stadig større andel av dagens studenter ønsker å inkludere et masterstudium i sin utdanning. Våre studenter forteller det samme. I tillegg har vi erfart ved tidligere overganger mellom ulike modeller for lærerutdanning at studenter gjennom sine valg i stor grad tilpasser egen utdanning i tråd med kommende endringer.

Vi på GFU følger med interesse regjeringens konkretisering av lærerløftet.
 

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS