På Høgskolen i Oslo og Akershus forteller 40 prosent av høgskolelektorene på lærerutdanningen at de ønsker å ta en doktorgrad, men at de ikke får de nødvendige rammebetingelsene for det. Foto: Eva Tønnessen
På Høgskolen i Oslo og Akershus forteller 40 prosent av høgskolelektorene på lærerutdanningen at de ønsker å ta en doktorgrad, men at de ikke får de nødvendige rammebetingelsene for det. Foto: Eva Tønnessen

8 av 10 vil ha opprykk, men få ser muligheter

Lektorer på lærerutdanningene ønsker å bli førstelektor eller førsteamanuensis, men mange opplever at de ikke får mulighetene, viser en undersøkelse fra Forskerforbundet.

Publisert   Sist oppdatert

Forskerforbundet har  spurt 322 medlemmer på landets 18 studiesteder med lærerutdanning om ulike sider av lærerutdanningen.

I undersøkelsene ble medlemmene i stillingsgruppene høgskole- og universitetslektor spurt om de har ambisjoner om å ta en doktorgrad eller kvalifisere seg videre til førstelektor, og åtte av ti uttrykker klare ambisjoner om å bli førstelektor eller førsteamanuensis.

— Kunnskapsministeren bør merke seg denne undersøkelsen, og være glad for svarene, sier leder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad. 

  • Nesten 40 prosent ønsker å fortsette i lektorsporet og ser for seg et videre karriereløp mot å bli førstelektor.
  • 16 prosent sier de allerede er i et et løp mot doktorgrad;
  • 21 prosent sier de vil ta doktorgrad, men at de ikke får de nødvendige rammebetingelser.

På det siste punktet trekker Forskerforbundet spesielt fram Høgskolen i Oslo og Akershus der 40 prosent oppgir at de ønsker å ta en doktorgrad, men sier de ikke får de nødvendige rammebetingelsene for det.

Mangler tid og mulighet

Samtidig som altså 80 prosent i denne gruppen svarer at de er i ferd med å gjennomføre, eller har et ønske om, videre kvalifisering til å bli førstelektor eller førsteamanuensis, viser undersøkelsen at spesielt i gruppen med høgskole- og universitetslektorer er det påfallende mange som trekker fram at de mangler tid til forskning og utviklingsarbeid (FoU) og egenutvikling.

Dette svarer lektorene:

Jeg har jobbet i akademia i 23 år, og jeg mener jeg har fortjent opprykk nå. Men slik systemet er får jeg altfor liten tid til å drive FoU-virksomhet som kvalifiserer.

Tone Strømøy
Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus

Kunnskaps-ministeren bør merke seg denne undersøkelsen, og være glad for svarene.

Petter Aaslestad
Leder, Forskerforbundet

Vi ønsker å få løftet flest mulig av høgskole-lektorene på kortest mulig tid, og da er det løpet mot førstelektor som er det mest realistiske.

Arild Hovland
Dekan, Høgskolen i Sørøst-Norge
  • Er den stillingsgruppa som i størst grad (75 prosent) mener de selv trenger å utvikle seg ytterligere.
  • Har spesielt lite tid og ressurser til FoU på arbeidsplanen (kun 15–20 prosent av arbeidstiden avsatt til dette) 
  • Er minst fornøyd med mulighetene til faglig oppdatering og videreutvikling (70 prosent er misfornøyd) 

— Må settes av tid til faglig utvikling

— Hva bør de ulike utdanningsinstitusjonene gjøre for å gi de som ønsker det mer tid til faglig utvikling? 

— Det er viktig at de legger til rette for gode karriereløp, også for å gi de ansatte mulighet til en god lønnsutvikling. Men viktigst av alt er at man setter av tid i arbeidsplanene til faglig utvikling, svarer Forskerfobundets leder Aaslestad (bildet under). 

— Samlet sett vil jo dette handle om en økt innsats for å heve kvaliteten og kompetansen blant lærerutdannere, og der ligger det jo et felles ansvar. Men departementet har en tendens til å skylde på institusjonenes manglende prioriteringer, mens institusjonene skylder på at de får for lite ressurser fra departementet, sier han. 

— Bør satse på førstelektor-dosentløpet

Relativt mange svarer at de ønsker å kvalifisere seg til førstelektor, og forbundsleder Aaslestad mener at institusjonene i mye større grad enn i dag bør satse på førstelektor-dosentløpet. 

— Dosenter og professorer er likestilte både når det gjelder lønn og status, sier Aaslestad.

— Men noe steder, særlig ved høgskoler som skal bli universitet, kan det virke som om førstelektorveien er nedprioritert i forhold til stipendiater og doktorgrader og at enkelte opplever de ulike veiene som et a- og b-lag? 

— Det med a- og b-lag vil jeg absolutt ikke være med på. Det må være basert på myter og negativ kultur, sier Petter Aaslestad. 

Ønsker seg mer faglig tid

Høyskolelektor  ved Instituttet på barnehagelærerutdanninga (BLU) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Tone Strømøy (bildet over), er en av de som mener hun kunne trengt mer tid til både undervisning og FoU.

— Jeg har jobbet i akademia i 23 år, og jeg mener jeg har fortjent opprykk nå. Men slik systemet er får jeg altfor liten tid til å drive forsknings- og utviklings-virksomhet som kvalifiserer, sier Strømøy.

Strømøy (bildet over) understreker at hun skulle ønske god undervisning var noe som spilte inn i opprykket til førstelektor, ikke bare hvor mange publikasjoner man har. Og hun presiserer at formidling til medier også burde kvalifisere.

Tone Strømøy har mange registreringer i databasen Cristin når det gjelder formidling av kunnskap og forskning til mediene. Hun har skrevet boken Oppdragelse mellom frihet og grenser. Barns selvfølelse - voksnes ansvar, og er mye brukt som ekspert om barneoppdragelse, hun har også egen spalte i tidsskriftet Foreldre og barn.

— Faktorer som formidling teller ingenting, men om du har en eller to artikler på trykk i riktig tidsskrift får du opprykk, understreker hun, og legger til:

— Dette går utover både undervisningen og forskningen. Jeg har vært på kurs i akademisk skriving hvor det vi lærer oss er å bruke riktige ord for å få flere søkertreff. Det er feil fokus. Det er mye strategisk tenkning innen akademia.

Brenner for god undervisning

Strømøy påpeker at det hun særlig brenner for som høgskolelektor er god undervisning, og å være tilstede for studentene, men det går ut over mulighetene hennes for å kvalifisere seg som førstelektor.

— Å undervise studentene er det viktigste vi driver med i høyere utdanning, og for meg er det viktig at de kan tenke tilbake på tiden på høgskolen og tenke at der hadde de gode rollemodeller, vi utdanner jo innen profesjonsfeltet, våre studenter skal ut og jobbe med mennesker, som ofte er i en sårbar situasjon.

Store variasjoner

Forskerforbundet har også spurt høgskole- og universitetslektorene på landets lærerutdanninger hvor fornøyde de er med mulighetene de har for faglig utvikling på sin egen institusjon.

Her er det store variasjoner mellom høgskolene og universitetene, men i undersøkelsen blir det spesielt trukket fram at Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Sørøst-Norge er institusjoner som har forbedringspotensiale når det gjelder å løfte lektorene.

Lærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen har den største andelen som svarer at de har mindre gode og svært dårlige muligheter for faglig utvikling, nesten 40 prosent.

Ved Høgskolen i Østfold og Høgskolen i Sørøst-Norge er det henholdsvis 28 prosent og 25 prosent som svarer at de har mindre gode eller svært dårlige muligheter for å kvalifisere seg videre.

HSN satser på førstelektor

Dekan Arild Hovland ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) har nettopp overtatt hele dette store fakultetet etter fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark. Han viser til det som gjøres ved lærerutdanningen i Telemark for å løfte høgskolelektorene opp til førstekompetanse.

I stedet for å få høgskolelektorene til å ta doktorgrad, vil HSN først og fremst ha dem gjennom et kvalifiseringsløp for å bli førstelektorer.

— Vi ønsker å få løftet flest mulig av høgskolelektorene på kortest mulig tid, og da er det løpet mot førstelektor som er det mest realistiske. Et doktorgradsløp er vanskeligere å få gjennomført for disse. Hvis det blir snakk om å søke stipendiatstillinger for å jobbe mot doktorgrad, kommer det gjerne noen unge og snapper stillingene framfor de etablerte høgskolelektorene, sier han.

Hovland sier at kompetansehevingen er viktig for den enkelte høgskolelektor, men samtidig er det viktig for akkreditering av institusjonen. HSN skal sende inn sin søknad om å bli universitet på nyåret, og for å bli akkreditert må høgskolen oppfylle krav om førstekompetanse.

Vil ha realkompetanse

Ved lærerutdanningen i HSN har instituttleder Trond Waage nylig satt i gang et nytt program for høgskolelektorer som vil kvalifisere seg til å bli førstelektorer. I programmet deltar nå 14 lektorer, som hadde første samling 1. august i år. Waage mener dette er den rette veien å gå.

— Kravet om førstekompetanse i universitets- og høgskolesektoren overskygger behovet for realkompetanse. Spesielt merker vi det i profesjonsutdanningene for lærere til barnehage og skole. Vi trenger et sterkt innslag av realkompetanse kombinert med relevant førstekompetanse i lærerutdanningene. Dette behovet gir også studentene tydelig uttrykk for, sier han til Khrono.

Han synes det er problematisk at gode undervisere som han gjerne skulle ansatt ved instituttet ikke engang blir ansett som kvalifisert fordi de mangler førstekompetanse.

— Det er grunnen til at instituttet har utviklet sitt eget førstekompetanseprogram. Vi har komponert en intern veiledergruppe som har ansvar to kandidater hver.

Waage er full av entusiasme for det nye førstelektorprogrammet.

— Det er et fantastisk flott driv i gruppen, som også styrker det faglige og kollegiale samhold i hele instituttet.

Høgskolen i Oslo og Akershus la ned sitt førstelektorprogram i 2015.

Les også: Programmet for førstelektor lagt ned