Ny norsk lærerthriller på vei

Ordningen med programmene 1.-7. og 5.-10.-trinn ble etablert høsten 2010. Før dette gikk lærerstudentene på én linje som forberedte dem på å undervise i 1.-10.trinn.

I år skal det bestemmes om studieprogrammet jeg går på, grunnskolelærer for 5.-10. trinn, skal utvikles til et eget masterprogram, eller kuttes helt. Rammeplanutvalget skal gi sin vurdering om man skal:

• Utvikle masterprogrammer for både 1.-7. og 5.-10? 
• Kun utdanne barneskolelærere på høgskoler, for 1.-7.trinn, og kutte 5.-10.utdanningen, slik at alle som vil bli ungdomsskolelærere må søke seg til eksisterende lektorprogrammer på universiteter som skal forberede dem på å undervise for 8.-13.trinn?

Min første reaksjon er å være skeptisk til nedleggelse av dette programmet ettersom:

For lærerstudenter som meg, som fortsatt ikke er sikker på om jeg ønsker å være lærer for elever på mellomtrinnet eller ungdomstrinnet, og ikke vil jobbe på videregående, er dette ikke et steg i riktig retning.

Hva skjer med muligheten til å bli en faglærer, med spisskompetanse i noen få fag, som 5.-10.-utdanningen har gjort mulig om utdanningen ikke videreføres? Denne modellen har appellert til lærerstudenter fordi modellen lar studentene fordype seg i flere fag istedenfor å få satt seg noe inn i mange fag.

Jeg tror også å kutte 5.-10.-utdanningen kan ha en negativ effekt på fagmiljøene på høgskoler og læringsmiljø på skoler om man fjerner denne felles kunnskap- og erfaringsplattformen for hele grunnskolelærerutdanningen. På HiOA møtes undervisere, gjesteforelsere og studenter som har erfaring fra både barnetrinnet og ungdomstrinnet, og man får muligheten til å få en mer holistisk forståelse av den viktige overgangen fra barn til ungdom.

Det at lærerutdanningen er i så hyppig forandring, at man ikke venter med å se ettervirkningene av tidlige reformer før man setter i gang med nye (første 5.-10.-kullet ble uteksaminert våren 2014), gir meg liten tiltro til beslutningsprosessen.

Forandring kan være bra. Det ble nylig fastslått at man skal ha masterutdanning også for grunnskolelærere på høgskoler. Jeg har vært skeptisk til tvungen master, og ønsket heller å tilrettelegge for de som ønsker å ta master både som en del av lærerutdanningen og som etterutdanning. For alt jeg vet kan disse forandringene vise seg å styrke lærerutdanningene i det lange løp. Men jeg ønsker ikke forandring for forandringens skyld. Jeg er lei av å høre: «Se hvor handlekraftige vi er!»

Lytt til høgskolerektorer, dekaner, rektorer, lærere, og lærerstudenter før dere durer i vei med neste oppussingsprosjekt.