Departementet med statssekretær Bjørn Haugstad i spissen har bedt om en vurdering av om grunnskolelærer-utdanningens trinn 5-10 bør legges ned. Foto: Cicilie S. Andersen
Departementet med statssekretær Bjørn Haugstad i spissen har bedt om en vurdering av om grunnskolelærer-utdanningens trinn 5-10 bør legges ned. Foto: Cicilie S. Andersen

Møter sterk skepsis til forslag om todelt lærerutdanning

De største høgskolene frykter et forslag der resultatet kan bli at høgskolene bare får utdanne barneskolelærere, mens universitetene får utdanne lærerne til ungdomsskolen og videregående.

Publisert Oppdatert

Forslaget om en utredning av en klar todeling av landets lærerutdanning kom som lyn fra klar himmel for vel en uke siden.

Det var statssekretær Bjørn Haugstad som under et møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning la fram saken. Departementet ber et nytt utvalg ta stilling til om grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 bør legges ned eller ikke. Reaksjonene lar ikke vente på seg.

Skeptisk og bekymret

Leder for landets største lærerutdanning, Knut Patrick Hanevik ved Høgskolen i Oslo og Akershus, er skeptisk til forslaget:

— Departementet sier at intet er bestemt. Men jeg er bekymret. Hvis utvalget, og deretter departementet, ender opp med å legge ned utdanningen på trinn 5-10 er dette veldig synd, sier Hanevik.

Han forklarer at HiOA da må vurdere og enten ruste opp studieporteføljen sin til å ta hele løpet fra trinn 8-13, eller de må kutte ut dette nivået helt.

— Jeg føler at man legger opp til at det er universitetene som skal ta 8-13-løpet, mens høgskolene skal fortsette med løpet 1-7. For de mindre høgskolene er kanskje dette et bra forslag, men ikke sett med våre øyne, sier Hanevik.

5-10 bort?

For de mindre høgskolene er kanskje dette et bra forslag, men ikke sett med våre øyne.

Knut Patrick Hanevik

Jeg ser det som meget naturlig at utvalget skal gjøre denne vurderingen.

Rasmus Stokke

Kunnskapsdepartementet har nedsatt utvalget (rammeplanutvalget) som skal vurdere hvordan den nye femårige lærerutdanningen faktisk skal innføres og gjennomføres ved de enkelte utdanningsinstitusjonene.

Ett av punktene utvalget skal vurdere er om det som i dag heter grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 skal bort, og at man bare beholder én retning som retter seg mot trinnene 1-7 (barneskolen) og én med trinnene 8-13 (ungdomsskole + videregående). 

Utvalget og mandatet ble offentliggjort av statssekretær Bjørn Haugstad på møte i Nasjonalt råd for lærerutdanningen i midten av februar.

Kort frist

Innen 15. april skal de levere sine innspill om skjebnen til for grunnskolelærer-utdanningen trinn 5-10. 1. november 2015 er fristen for når utvalget skal sende forslag til ny forskrift om rammeplan for femårig grunnskolelærerutdanning til Kunnskapsdepartementet.

Se også: Rammeplanutvalgets mandat

Departementet presiserer overfor Khrono at absolutt ingen beslutninger er tatt  i den ene eller annen retning. Dette understreket også Haugstad i møtet med Nasjonalt råd for lærerutdanningen, der utvalgets sammensetning og mandat ble offentliggjort. Departementet skriver om utvalgets arbeid:

«Rammeplanutvalget skal innledningsvis avgi en vurdering til departementet om behovet for en fortsatt tredelt differensiering på trinn, slik vi har i dag (GLU - grunnskolelærerutdanningen - for trinn 1-7, GLU - grunnskolelærerutdanningen - for trinn 5-10 og Lektorutdanning for trinn 8-13.)

I vurderingen skal utvalget komme med anbefaling i følgende spørsmål:

  • Hva bør være den overordnede trinninndelingen for lærerutdanningen?
  • Bør GLU 5-10 videreføres, eller falle bort?
  • Hvilke elementer kan eventuelt utgjøre forskjellen på GLUMaster 5-10 og henholdsvis GLUMaster 1-7 og lektorutdanning for trinn 8-13?»

Reaksjoner i Oslo og Bergen

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er landets største leverandør av nye grunnskolelærere med sine 675 studenter på 1-7 trinn og 611 studenter på 5-10. trinn (2014-tall).

Dekan Knut Patrick Hanevik (bildet under) er skeptisk til de nye signalene fra departementet.

Hanevik trekker fram at det at man har flere ulike veier inn i læreryrket har gitt utdanningen flere kandidater enn hvis man snevrer utdanningen inn.

— Jeg tror man kan miste mange av de som i dag søker seg til 5-10 utdanningen hvis forslaget går igjennom. Det er synd i en tid hvor vi trenger alle de studenter vi kan få for å dekke framtidens lærerbehov, sier han.

Truer gode fagmiljøer

Hanevik trekker også fram at ungdomsskoletrinnet i dag er en spennende faglig og pedagogisk møteplass for personer med ulike lærerutdanninger. Et element som etter Haneviks oppfatning vil reduseres kraftig hvis man ender opp med å ta bort grunnskolelærerutdanning 5-10.

— Hvis 5-10 blir borte, og vi ikke får skalert opp til en 8-13-utdanning, vil dette også kunne true de gode fagmiljøene vi har bygget opp på landets største lærerutdanninger, sier Hanevik.

Han bemerker også at ingen av landets største lærerutdannere, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Oslo og Akershus eller Høgskolen i Sør-Trøndelag er representert i rammeplanutvalget. 

Får støtte i Bergen

Per Arne Michelsen er dekan ved lærerutdanningen på Høgskolen i Bergen. Han er helt enig med Hanevik ved HiOA.

— Dette forslaget om å kutte 5-10-trinnutdanningen kom som lyn fra klar himmel, også på dem som sitter i utvalget, sier Michelsen.

— Jeg synes jo noe av det som har vært vellykket med den nye grunnskolelærerutdanningen som ble etablert i 2010, er nettopp den trinnvise oppdelingen av lærerutdanningen og den arbeidsdelingen som har utviklet seg utifra denne. Derfor synes jeg det ville være veldig synd om man skal gå bort fra dette igjen, påpeker Michelsen.

Michelsen forteller at han mener Høgskolen i Bergen (HiB) er godt skodd uansett hvilken løsning man faller ned på.

— Vi har mange gode fagmiljøer og skal ikke ha store problemer med å tilpasse oss, sier Michelsen.

— Ved HiOA er man også bekymret for sammensetningen av utvalget?

— Det er gode dedikerte folk i utvalget, men vi har også merket oss at ingen av de største lærerutdanningene er representert. I denne sammenheng kan størrelse ha en betydning, mener Michelsen.

Et godt spørsmål

Rasmus Stokke er påtroppende rektor ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) og medlem av rammeplanutvalget. HiSF er en av de mindre lærerutdanningene i landet. Stokke er fram til august dekan på lærerutdanningen på HiSF.

— Noen opplever at forslaget om å redusere fra tre til to retninger kom som lyn fra klar himmel?

— Både ja og nei. Det var overraskende samtidig som det er en realitet at masterutdanningen for 5-10 og lektorutdanningen kan bli relativt like med mange smale fag, sier Stokke (bildet under).

(Rasmus Stokke. Foto: Høgskolen i Sogn og Fjordane)

Han har forståelse for, og mener at det er viktig, at departementet stiller spørsmålet. Men han vil ikke foregripe begivenhetenes gang med tanke på hva svaret bør bli.

— Jeg ser det som meget naturlig at utvalget skal gjøre denne vurderingen, sier Stokke, og legger til:

— I dag ser vi jo at flere høgskoler har begynt å tilby lektorutdanning, og skillene og arbeidsdelingen mellom høgskoler og universitet, er mindre tydelig i dag enn tidligere, sier han.

Lærerutdanning over hele landet

— Jeg tenker ellers generelt at det er svært viktig at det er lærerutdanning over hele landet. Det er behov for å utdanne mange lærere de nærmeste årene, og en sentralisering av utdanningen vil kanskje ikke fremme rekrutteringen, sier Stokke.

Han poengterer at dette er ett av flere spennende momenter utvalget nå skal igang med å diskutere før de skal levere sin innstilling på dette punktet 15. april.

Høsten 2017 skal etter planen de nye studentene på femårig lærerutdanning skal begynne.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS