Gir Clemet skylda

Hvorfor streiker lærerne, spør tidligere lærerutdanner og ansatt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Jan Johnsen i en kronikk i Aftenposten, og han svarer selv: 

Arrogant KS

— Noe av forklaringen får vi når vi ser KS’ forhandlingsleder Per Kristian Sundnes uttale seg på TV. En så lite tillitvekkende og arrogant kommunikasjon er vi sjelden vitne til. Det gjelder både kroppsspråket og formuleringene, skriver Johnsen og som mener at styreleder i samme organisasjon, Gunn Marit Helgesen, også har vist noe av de samme arrogante trekkene.

KS er lærernes forhandlingsmotpart, og mange vil gi dem hovedskylda for at lærerne nå streiker slik at tusenvis av norske elever får skolestarten sin amputert. 

— Det kan se ut som om KS ikke skjønner det samfunnsoppdraget lærerene har og som gjør læreren til noe annet enn en vanlig funksjonær, mener Johnsen, som selv gikk ut som lærer i grunnskolen for mer enn 40 år siden, han har undervist på de fleste trinn i grunnskolen, men det meste av tida har han undervist i lærerhøgskolen inntil han nå er pensjonist. Han merker seg hvordan yrket dramatisk har mistet prestisje og status, og minnes situasjonen for ham som nyutdannet lærer.

— Jeg hadde både  god lønn, solid status og en samfunnsmessig autoritet som gjorde læreryrket til noe meget attraktivt, forteller han, og reagerer også på at når skolen ikke har skåret høyt nok på internasjonale tester, er det lærerne som har fått skylda til tross for at det er skolepolitikere og byråkrater, som ifølge Johnsen,  har det egentlige ansvaret.

Like alvorlig er det merarbeidet som lærerne er blitt pålagt når det gjelder å rapportere om resultatene. Her er mye tid blitt overført fra direkte elevkontakt til papirarbeid. Noe som ytterligere har redusert gleden ved å være lærer, mener han.

Han gir tidligere skolestatsråd Kristin Clemet skylda for de store endringene i negativ retning da hun for ca. 10 år siden, nærmest som et «kupp» over natta,  flyttet forhandlingsansvaret fra staten over til kommunene, til sterke protester fra lærerorganisasjonene og lærerne.

— Beslutningen skapte en dyp krise i Skole-Norge. Det ble sagt at daværende leder for lærernes organsasjon, Helga Hjetland, gråt over beslutningen, skriver han, og legger til at hvis staten ønsker å sitte i førersetet når det gjelder å utvikle skolen, burde man ikke gi fra seg det viktigste styringsinstrumentet, slik Clemet gjorde.

— Konsekvensene er derfor det motsatte av hva Høyre har postulert i valgkampen. Høyres mål var å styrke lærerens stilling.  Men det er grunn til å spørre om ikke Clemets «smarte» grep for ti år siden har vært med på å spenne beinkrok for den nye regjeringens skolepolitikk, skriver han, men setter sin lit til dagens Høyrestatsråd.

— Jeg tror at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er en mer lyttende politiker og har en større samfunnsmessig forståelse for læreryrkets egenart enn sin forgjenger fra Høyre. Det er derfor grunn til å håpe at han bak kulissene kan bidra til en bedre kommunikasjon mellom KS og lærerorgansisasjonene, skriver Johnsen. 

KS har ifølge ulike medier varslet nye møter med lærerne i dag, men det er ennå ikke berammet noe tidspunkt.