Vi vil ha krevende og givende utdanninger

Først og fremst vil Pedagogstudentene gratulere regjeringen (og lærerutdanningene) med en ny strategi for å heve kvaliteten i lærerutdanningene. Vi kjenner oss godt igjen i analysen av hovedutfordringene for lærerutdanningene og er glad for at det nå lages en strategi som samler noen av de mange tiltakene, meldingene, rapportene som har kommet de senere årene.

Vi ønsker også å takke for at departementet i så stor grad har involvert de ulike aktørene, og ivaretatt flere innspill Pedagogstudentene har kommet med i prosessen. Og takke for at vi i dag får komme med en kommentar til dette viktige arbeidet.

Først til gladnyheten. Vi stiller oss bak de fire overordnede målene for lærerutdanningene.

Pedagogstudentene vil ha:

1. Studieprogrammer som er faglig krevende og givende
2. Faglig sterke og godt organiserte lærerutdanningsmiljøer
3. Kunnskapsbaserte og involverte samarbeidspartnere i barnehagesektoren og skolesektoren
4. Stabilt og gjensidig utviklende samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene, barnehagesektoren og skolesektoren

Hovedgrunnene til at vi stiller oss bak de overordnede målene er flere.

Våre utdanninger skal være fremtidsrettede og sikre at vi får nødvendig kunnskap, ferdigheter og kompetanse til å møte hver elev og hvert barn i en mangfoldig skole og barnehage. Hensynet til barnet og eleven skal stå i sentrum, og dette er avgjørende når vi definerer kvaliteten på våre utdanninger.

Derfor vil vi at våre utdanninger skal være faglig krevende og givende. Vi vil ha faglig sterke og godt organiserte lærerutdanningsmiljøer. Vi vil at det skal være et likeverdig, stabilt og godt samarbeid mellom lærerutdanningsinstitusjonene og skole- og barnehagesektoren, der skole- og barnehagesektoren er mer involvert enn i dag.

Lek, læring, utvikling og danning er kompliserte prosesser. For at våre utdanninger skal gjøre oss i stand til å møte barnet og eleven trenger vi et samarbeid og et lagarbeid for å skape lærerutdanninger med god sammenheng og helhet.

Vi mener derfor at selve hovedtanken med strategien, nemlig oppfølgingen av rådet av Ekspertutvalget for lærerrollerapporten er viktig – nemlig å «etablere noen få, gode og omforente råd». Fordi lærerutdanningene er komplekse og involverer mange aktører, er det viktig med en langsiktighet, og mål de ulike aktørene, og lærerprofesjonen (og lærerutdanningene) er enige i.

Det er vel ikke overraskende at studentene også har noen kritiske perspektiv og ser noen utfordringer med strategien og arbeidet videre. Jeg vil nevne tre:

1. Implementeringen av strategien
2. Hvordan strategien favner alle lærerutdanningene
3. Hvordan strategien favner hele praksisopplæringen

1. Strategien må ikke bli en hvilepute. Lærerstudenter læres til å operasjonalisere målene i læreplanen. Og vi vet derfor at brede store overordnede mål fort kan tolkes og operasjonaliseres ulikt. Det kan også være en fare for denne strategien. Fordi selv om de overordnede målene er gode, er det nok uenigheter om enkelte av tiltakene og kanskje ulike tolkningsrom omkring dem. Pedagogstudentene er heller ikke enig i alle detaljer, og vi må passe på at strategien ikke virker tilslørende, altså at den gir et forenklet bildet av en enighet.

Vi må også passe oss for å tenke at så fort denne strategien er offentliggjort, så vil en stor endring skje. Det krever lagarbeid, samarbeid og oppfølging for å sørge for at strategien bli realisert. Vi som har vært involvert til nå, må fortsatt være påkoblet og ikke minst må man se på om rammevilkårene som ligger til grunn i lærerutdanningene er gode nok for å nå strategiens (hårete) mål. Pedagogstudentene er de første til å sette seg hårete ambisjoner om å få verdens beste lærerutdanninger, men det er også viktig å ha en realistisk tilnærming til situasjonen slik den er nå, og rammene for lærerutdanningene er kanskje i dag ikke gode nok til å realisere ambisjonen.

2. Strategien sier at den skal gjelde for alle de åtte lærerutdanningene, men når man nærleser den, ser vi at det er en fare for at enkelte lærerutdanninger er mer framtredende enn andre. Vi må huske at alle lærerutdanningene må prioriteres. De nevnes innledningsvis og underveis i strategien, men flere steder står det lærerutdanningen, noe som helt klart viser til grunnskolelærerutdanningen. Det har vært viktig og riktig at de nye grunnskolelærerutdanningene på masternivå har vært en hovedprioritet, men barn og unge trenger ulike lærere, og derfor må alle lærerutdanninger ha høy kvalitet. Her ligger det et potensiale.

3. Praksis: Det studentene verdsetter mest, og det studentene er minst fornøyd med. Et hovedgrep i strategien er partnerskap mellom lærerutdanningene og skole- og barnehageeiere for å etablere lærerutdanningsskoler og lærerutdanningsbarnehager. Strategien er på vei. Pedagogstudentene er positive til de skisserte partnerskapsmodellene. Dette tror vi er et svært viktig og vi heier virkelig på dette grepet. Vi vil likevel påpeke at disse ikke må bli en hvilepute for å fortsette arbeidet med å heve kvaliteten på hele praksisopplæringen. Strategien sier at de vanlige praksisskolene- og barnehagene ikke skal nedprioriteres. Det er en underdrivelse. De må prioriteres.  Pedagogstudentene vil følge godt med slik at de ikke utvikles A- og B-praksis. Hele praksisfeltet må løftes for at kvaliteten på praksisopplæringen skal bedres.

I dag kan man spørre seg: Ser praksisstedene seg som en del av lærerutdanningen? Det er også legitimt å spørre: Ser egentlig lærerutdanningsinstitusjonene praksisfeltet som en likeverdig del av lærerutdanningen? Likeverdig betyr i denne sammenhengen ulike oppgaver som totalt skal sikre lærerstudentene en helhetlig kompetanse som gjør dem rustet til å delta i og utfordre profesjonsfellesskapet i barnehage og skole.

Vi mener helt grunnleggende rammer bør gjelde for all praksis, for vi ser noen av utfordringene som er i dag. 

Om praksis – fra prinsipprogrammet:

• Alle deler av praksis skal kvalitetssikres på lik linje med resten av utdanningen.
• Det skal være god sammenheng mellom undervisning på utdanningsinstitusjonen og oppgaver i praksis.
• Praksislærere skal ha minimum tre års arbeidserfaring fra profesjonsfeltet og inneha minimum 30 studiepoeng formell veiledningskompetanse.
• Praksisplaner og vurderingskriterier skal utarbeides i dialog mellom utdanningsinstitusjonen, lærerutdannere, studenter og praksislærere.
• Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å sikre gode praksislæreravtaler, som sikrer at studentene blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
• Praksisstedene skal tilby rammer som gir studentene mulighet til å gjennomføre praksisperiodene på en god måte.
• Hele praksisstedet må ta ansvar for studentenes praksis og anse seg selv som lærerutdannere.

Avslutningsvis vil jeg si noe om rekruttering og profesjonsutvikling av nyutdannede.

Alle barn fortjener en god lærer. Alle barn fortjener en god lærer som har kompetanse i de fagene de skal undervise i eller har bred kunnskap om alle kompetanseområdene i barnehagen. Alle barn fortjener en lærer som har faglig, pedagogisk og didaktisk kompetanse i å lede en barnegruppe og en elevgruppe. Derfor er det viktig at strategien også er tydelig både på rekruttering av og ivaretakelsen av lærere. Strategien omtaler flere tiltak rettet mot rekruttering, men vi ønsker også å spille inn at det framover må utredes årsaken til at rekrutteringen synker og at nyutdannede slutter. Og til sist, noe av det jeg mener er det viktigste. Regjeringen må snakke opp lærerne og lærerutdanningene, og vise tillit til at de basert på faglige vurderinger, er de beste til å utdanne lærere for framtidens, lærere som viktigst av alt; er med på å utdanne og danne barn og unge på deres egne premisser.

Denne strategien er et godt grunnlag, nå må profesjonen selv (inkludert lærerutdanningene) ta ansvar for å følge opp og samarbeide om å skape verdens beste lærerutdanninger som naturlig nok føre til verdens beste barnehage og skole. Hårete mål, men om man får til samarbeidet som er skissert i strategien, fullt mulig.

(Silje Marie Bentzen holdt dette innlegget under Torbjørn Røe Isaksens  presentasjonen av den nye strategien for lærerutdanningene).