Har dere glemt grasrota, Røe Isaksen?

Torbjørn Røe Isaksen skriver i Khrono 28. oktober at forslaget til regjeringen om å erstatte kvoteordningen er bra fra et utviklingsperspektiv. Som studenttillitsvalgt er jeg skeptisk til dette. Kvoteordningen ble opprettet på 1970-tallet, siden har den gitt mange studenter fra utviklingsland muligheten å studere i Norge. En mulighet de ellers ikke ville hatt. I 2015 er det omlag 1100 studenter som får ta en grad i Norge gjennom ordningen.

Regjeringens nye ordning prioriterer institusjonssamarbeid foran verdens fattigste studenter. Gradene studentene har tatt fram til nå erstattes med kortere studieopphold i Norge. Det er ikke en god løsning for studentene. Endringen av ordningen strider med tilbakemeldingene vi har fått fra fagmiljøene og ledere ved fakultetene. Ordningen burde ikke blitt lagt om, men forbedret i dagens form.   

En samlet bevegelse av utdanningsinstitusjoner og studenttillitsvalgte er motstandere av omleggingen. Til tross for stor politisk bredde og sammensetning står en samlet bevegelse av utdanningsinstitusjoner og studenttillitsvalgte som motstandere av forslaget. Sammen med fjorårets forsøk på å innføre skolepenger tegner dette et mønster som viser en usolidarisk omdreining av den internasjonale utdanningspolitikken. Problemet ligger i at man fjerner kjernen i kvoteordningen, som er at studenter kan komme hit på et helgradsopphold. Det gis ingen tilfredsstillende begrunnelse for dette.

Man gjør det i realiteten umulig for studenter fra denne delen av verden å komme til Norge om de ikke har minimum 100 000 kroner i egenkapital. Utdanning i Norge skal være meritokratisk fundert, ikke avhengig av finansiell bakgrunn bare fordi man kommer utenfra Europa.

Som studenttillitsvalgt mener jeg at den medmenneskelige verdien av kvoteprogrammet er enorm, den erstattes ikke av tettere samarbeid mellom universiteter og spissing mot rikere land i sør. Ved Universitetet i Oslo har vi fått tilbakemelding fra professorer og ledere ved fakultetene om at kvotestudentene er svært motiverte, og står for verdifulle bidrag til det faglige miljøet.

70 prosent av studentene fra utviklingsland returnerer til hjemlandet sitt, jeg kan derfor ikke se at økt hjemreise er et godt argument fra Røe Isaksens side. Tvert imot er jeg sikker på at vi bygger opp hele mennesker ved å ha de her hele studieløpet, og at de blir ressurser som bidrar i hjemlandet. Vi har en ordning som sprer bistand gjennom kunnskap over en stor del av verden. Regjeringen burde forbedret dagens ordning, ikke endret hele ordningen.

De fattigste landene har ikke universiteter og høyskoler som er gode nok til å inngå likeverdige partnerskap med norske utdanningsinstitusjoner. Det er 65 utviklingsland som er omfattet av kvoteordningen i dag, og trolig vil de fleste av disse ikke ha institusjoner som kan delta i et slikt samarbeid. Spissingen av ordningen fører til at de beste og rikeste blir med videre. Det gagner kanskje Norge, men rammer de svakeste i sør. Det skader også bredden i studentmiljøet vi har i Norge.

Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo mener omleggingen er usolidarisk. Vi håper at regjeringen lytter til utdanningsinstitusjonene, studentdemokratiene og den internasjonale studentorganisasjonen - slik at vi fortsatt kan ønske helgrads kvotestudenter velkommen i framtiden.