Foreslår et eget stipend til studenter fra det globale sør

Fra og med dette studieåret er kvoteordningen for utenlandsstudenter til Norge avviklet. De som allerede er en del av ordningen får avslutte sine studieløp, men det er ikke tatt opp nye studenter.

— For noen av fagene våre er dette helt katastrofe, forteller professor Anders Breidlid på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Masterfaget Flerkulturell og internasjonal utdanning på Institutt for internasjonale studier på HiOA har tidligere hatt mange studenter fra Afrika. Denne høsten er det null studenter fra Afrika på dette studiet.

— At ordningen er avviklet uten at gode alternativer er på plass er ikke bare leit for de studentene som ikke får anledning til å komme hit og ta dette studiet, det er dramatisk for studiet i seg selv, mener Breidlid og forklarer:

— Et viktig element i undervisningen har nettopp vært at vi har hatt studenter både fra nord og sør i studentgruppen. Det har vi ikke lenger.

Breidlid forteller at han har kontakt med flere på andre institusjoner som forteller den samme historien.

— Få eller ingen studenter fra det globale sør har klart å spare sammen de drøyt 100.000 kronene som norske myndigheter forlanger at studentene skal ha på bok før de kommer hit, forteller han.

Kraftig nedgang fra Afrika

Totalt var det 2212 studenter med statsborgerskap fra et afrikansk land på universiteter og statlige høgskoler i Norge høsten 2015. Høsten 2016 er tallet sunket til 2051. En nedgang på 161 studenter eller 7,3 prosent. Det er første gang siden 2010 man ser en nedgang i studenter med afrikansk statsborgerskap på norske offentlige læresteder innen høyere utdanning.

Det var totalt en nedgang på studenter med utenlandsk statsborgerskap fra høsten 2015 til høsten 2016 på 258. Dette utgjør 1 prosent av studenter med utenlandske statsborgerskap. Ser man på verdensdelene er Afrika klart den verdensdelen med størst prosentvis nedgang.

Rekrutteringen til de fem landene som hadde hatt flest i kvoteordningen sank også vesentlig fra høsten 2015 til høsten 2016. Størst nedgang prosentvis har Tanzania (16,5) og Etiopia (18,3). Fra Ghana kom det 7,4 prosent færre studenter denne høsten. Nedgangen fra Kina og Russland lå henholdsvis på 9,2 prosent og 9,6 prosent.

Tallene er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH), levert av Norsk senter for forskningsdata (NSD). Tallene omfatter alle med utenlandsk statsborgerskap som studerer i Norge, uavhengig av hvor de er/var bosatt før de begynte å studere.

Rammer både nord og sør

Da kvoteordningen ble foreslått avviklet skjedde det etter protester blant annet fra Institutt for internasjonale studier på HiOA.

— En slik avvikling betyr en dreining av støtten til ressurssterke land på bekostning av fattige land i det globale sør. Dette betyr at svært mange dyktige, men fattige studenter fra det globale sør ikke får anledning til på ta en master eller doktorgrad i Norge, og neppe i hjemlandet heller, skrev Breidlid og hans kolleger for et år siden.

— Nå ser vi resultatene og det er svært nedslående. En ting er at studentene fra sør ikke får anledning til å komme hit, og mest sannsynlig ikke får tatt master eller doktorgrad i sitt hjemland heller. I tillegg rammer jo dette også kvaliteten på det studietilbudet vi gir, sier en svært oppgitt Breidlid.

Foreslår eget stipend fra høgskolen

Han håper at partiene på Stortinget når de nå ser resultatet av nedleggingen vil forstå hvilken bommert dette er, og at de snur i saken og gjenopprette ordningen.

— Det er imidlertid knyttet så mye prestisje til omleggingen at jeg tviler på om det blir en gjenoppretting av den gamle ordningen med den nåværende regjeringen, sier Breidlid og dermed foreslår han:

— Jeg vil derfor foreslå at en så stor høgskole som HiOA oppretter en stipendordning for fattige studenter fra det globale Sør. Med det store budsjettet HiOA har burde det være en enkel sak å etablere en stipendordning for ca 10-15 studenter.

— De alternative programmene som regjeringen har lagt opp til skal erstatte kvoteordningen, retter seg på en helt annen måte inn mot ressurssterke institusjoner og studenter enn den gamle ordningen, understreker Breidlid.

Ble startet i 1994

Kvoteprogrammet ble startet i 1994 for å gi kompetanse til studenter fra utviklingsland som kan komme hjemlandet til gode når de reiser tilbake etter endt utdanning. Fra studieåret 2016/17 er altså ordningen avviklet og den skal erstattes med de nye programmene som Panorama og Norpart. 

Det var totalt 1100 såkalte kvoteplasser i ordningen. 800 av disse går til såkalte utviklingsland eller lavinntektsland – med enkelte unntak. De resterende 300 gikk til land på Balkan, i Sentral Asia og Øst-Europa utenfor EU. Fra 1994-2012 hadde det vært  totalt 5530 studenter gjennom kvoteordningen. Tre av de fem landene med flest studenter innen kvoteordningen i hele denne perioden var afrikanske: Etiopia (511), Ghana (486) og Tanzania (313). Russland (766) og Kina (629) toppet lista.

Kilde: Evaluering av kvoteordningen (fra 2013)

Lånekassen administrerte selve studiestøtten, på samme måte som for norske studenter. Lånedelen av studiestøtten ble/blir ettergitt når studentene returnerer til hjemlandet etter endt utdanning og bosetter. Ble/blir de i Norge betaler de tilbake slik som resten av studentene i Norge.

Satser på Briks-landene

De to programmene forvaltes av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Norpart (Norsk partnerskapsprogram for globalt akademisk samarbeid) og Panorama (en strategi for samarbeid om høyere utdanning og forskning med de såkalte Briks-landene: Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika samt Japan). Disse programmene skal gradvis tilføres mer ressurser ettersom kvoteordningen fases ut. 

Programmene som skal erstatte kvoteordningen er ikke på «lufta», men de første midlene i Norpart er utlyst med frist september 2016.

Til Khrono sa statssekretær Bjørn Haugstad før sommeren at han har god tro på at nye program vil komme flere studenter til gode, enn den gamle kvoteordningen, mens KrF er bekymret for innretningen og at studenter fra fattige land taper.

KrF er bekymret

KrFs utdanningspolitiske talsperson Anders Tyvand sa til Khrono før sommeren at de er bekymret for situasjonen og at de vil følge utviklingen av erstatningsprogrammene for kvoteordningen tett:

— Det var svært viktig for KrF da vi ga vår støtte at dette ikke skulle bety at vi fikk færre studenter fra det globale sør og andre utvalgte land. Ting kan tyde på at det er i ferd med å skje og det er i så fall svært uheldig, sa Tyvand da.

Les også: Bekymret for at studenter fra fattige land vil falle utenfor

Han fortalte at KrF støttet omleggingen fra den gamle kvoteordningen og de delte regjeringens ambisjon om et program eller en ordning som i større grad ville forplikte institusjonene på tvers av verdensdeler og landegrenser til samarbeid og utveksling.

— Men vi uttrykte også en bekymring for at det måtte bli gitt klare føringer for at minst like mange studenter skal være en del av den nye ordningen, og spesielt var vi opptatt av at vi ikke ville se en dreining mot at vi får færre studenter fra det globale sør og flere fra de landene Norge har et tettere samarbeid med, fortale Tyvand, og han la til:

— Vi var også opptatt av at det skulle være mulig å ta full grad i Norge også under de nye programmene, og vi poengterte at man måtte være påpasselig med å lage gode overgangsordninger slik at ikke en omlegging skulle ramme de svakeste studentgruppene. Denne saken fra Nepal kan tyde på at det er nettopp det som har skjedd, og det vil jeg si er svært uheldig.

Tyvand understreket at KrF kommer til å følge utviklingen med tanke på virkningen av de nye programmene svært tett.

— Aspektet med samarbeid og utdanningsstøtte med og til det globale sør og fattige land er svært viktig for KrF og vi vil følge nøye med, sa Tyvand.

Fra Nepal til Norge

Khrono skrev før sommeren om Pranab Dhakal (24) fra Nepal. Han var tatt opp på programmet master i planlegging av vannkraftutbygging - eller MSc in Hydropower Development på NTNU.

Men for å få studentvisum måtte han innen 1. juni sette inn 103.950 kroner på en norsk konto. Et beløp som tilsvarer mellom 3 og 10 årslønner i hans hjemland. Kravet var ikke overraskende for Pranab, men han var bekymret for situasjonen.

Pranab klarte å stille nok penger på konto og er nå i gang med sine studier på NTNU i Trondheim.

Les også: Mangler 100.000 kroner for å kunne takke ja til plass på NTNU

Det vil bli en gradvis omdisponering

Kunnskapsdepartemenet forklarte til Khrono i en epost i juni at når kvoteordningen er besluttet avviklet, så vil dette innebære en utfasing over tid.

Det er grunnen til at SIU (Senter for internasjonalisering i utdanningen) ikke kan lyse ut alle midlene som har vært brukt på kvoteordningen i den første runden. Resten av midlene må gå til å dekke utgifter knyttet til studenter som er inne i ordningen nå.

Midler som har gått til kvoteordningen over Kunnskapsdepartementets budsjett, vil gradvis bli omdisponert til to nye tiltak. Halvparten av midlene vil gå til det nye partnerskapsprogrammet Norpart, mens den andre halvparten av midlene vil omdisponeres til tiltak for å følge opp regjeringens strategi for høyere utdannings- og forskningssamarbeid med Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika og Japan («Panorama»-strategien). Med unntak av Japan har disse landene også vært omfattet av kvoteordningen, forklarer departementet, og de legger til:

Norpart har fokus på sterkere institusjonelt samarbeid mellom institusjoner i Norge og institusjoner i utviklingsland, og har blant annet som målsetting å legge til rette for økt studentmobilitet på master- og doktorgradsnivå gjennom utvekslingsopphold.

Haugstad: Mener de når flere studenter

— De nye ordningene gjør at studentene fortsatt er tilknyttet universitetet i hjemlandet, noe som gir oversikt over hvilken kompetanse studentene tar med tilbake og legger et grunnlag fagmiljøet der kan bygge videre på. Slik var det ikke med den gamle ordningen, der vi ikke hadde tilstrekkelig sikkerhet for at kunnskapen kom utviklingslandene til gode. Det fungerte ikke godt nok, sa Haugstad til Khrono før sommeren og han la til:

— Med den nye ordningen kan for eksempel et partnerskap mellom et universitet i Nepal og et norsk universitet eller høyskole, kunne få støtte til utdanningssamarbeid med studentutveksling. Gjennom samarbeid med institusjonene vil vi ha større sikkerhet for at utdanningen gir den kompetansen utviklingslandene trenger. Vi får i tillegg en ordning som når flere studenter enn den gamle kvoteordningen.