Russiske Nataliia Moshina lærte seg norsk på rekordtid og gjennomførte sine masterintervjuer og annet forskningsarbeid på norsk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Russiske Nataliia Moshina lærte seg norsk på rekordtid og gjennomførte sine masterintervjuer og annet forskningsarbeid på norsk. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Sier kvotestudenter bør lære seg norsk

Kvotestudenten Nataliia Moshina fra Russland leverte nylig sin master på Høgskolen i Oslo og Akershus. Alt forskningsarbeidet ble gjort på norsk.

Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Nataliia Moshina har vært en av 39 kvotestudenter på Høgskolen i Oslo og Akerhus (HiOA). Alle universitet og høgskoler har spesielle plasser for studenter fra prioriterte områder i verden.

Moshina er russisk og utdannet lege og har hatt permisjon fra jobb som turnuslege på St. Petersburg for å ta master i Norge.

Kreftbehandling og kreftforskning ble hun spesielt interessert i da bestefaren døde av kreft da hun var 18 år. Og da muligheten dukket opp for å søke seg til masterstudier i Norge, ett land hun visste var langt fremme på kreftforskning, så var hun snar i vendingen.

— Jeg hørte at det er utrolig godt forskningsmiljø på kreftforskning i Norge, så det var hit jeg søkte, sier Moshina.

Hun kom inn og ble tatt opp på Master in International Social Welfare and Health Policy (HS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

For meg har norsk-kunnskaper vært vesentlig i arbeidet, og jeg håper jeg kan inspirere andre kvotestudenter til gjøre det samme. 

Nataliia Moshina

Dette viser hvordan internasjonale gradstudenter bidrar både faglig og til et mer internasjonalt studiemiljø ved HiOA.

Anne Møgster

Bidra til kompetansebygging

Hvert år tar Høgskolen i Oslo og Akershus inn kvotestudenter. Moshina er en av 39 masterstudenter ved HiOA som kommer fra Øst-Europa, Vest-Balkan, Sentral-Asia eller andre såkalte utviklingsland.

Det er Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) som har det nasjonale administrative ansvaret for Kvoteordningen, og det kommer totalt 1100 studenter til Norge hvert år for ta en master.

Kreftforskning i Norge

Alle studenter ved HiOA får tilbud om norskkurs når de kommer til skolen, men ikke alle ønsker det.  Da Nataliia Moshina kom til Norge for to år siden, var det viktig for henne å lære språket.

Samtidig som hun gikk på norskkurs, forberedte hun forskningsstudiet sitt. Etter ett år med kurs, var hun klar for å intervjue kreftkoordinatorer på norsk, som var en del av masteroppgaven hennes.

For en måned siden leverte hun masteroppgaven sin. Det er en forskningsstudie om Kreftforeningens lokale kreftkoordinatorer i Norge, der Nataliia reiste rundt i distriktene, hovedsakelig på Sørlandet og Østlandet, for å intervjue kreftkoordinatorer på norsk.

Oppgaven handlet om hvordan kreftkoordinatorene opplevde hverdagen sin, etter at Kreftforeningen startet med et prosjekt fra 2011 som handler om at hver kommune skulle ha minst en kreftkoordinator.

Norskkunnskaper vesentlig

Nataliia Moshina (bildet under) forteller at det var svært utfordrende å studere selvstendig siden hun ikke kan språket veldig godt, men at det var vært en vesentlig ingrediens. Hun sier at grunnen til at hun valgte å intervjue på norsk var for å få en bedre tillit til kreftkoordinatorene hun intervjuet.

— Da jeg kom hit for to år siden, tenkte jeg at det var nyttig å lære seg språket, for da får man også en forståelse av kulturen. I tillegg er det større sjanse til å få interessante data til forskningsarbeidet mitt, sier hun.

Gode tilbakemeldinger

Hun forteller hun har fått gode tilbakemeldinger for hva hun har gjort, men like mye skryt for norskkunnskapene sine og hvordan hun har jobbet.

— Alle kreftkoordinatorene jeg intervjuet var imponert over at vi skulle snakke på norsk under intervjuet, ettersom jeg kun hadde lært meg norsk på ett år, sier hun og sier at hun i dag er svært glad for at hun valgte å lære seg språket selv om det var svært vanskelig.

Språkkunnskaper har gitt gevinst

Nataliia Moshina intervjuet kreftkoordinatorer på norsk, samlet inn data på norsk, men skrev selve masteroppgaven på engelsk. Hun mener at norskkunnskaper har gitt gevinst i oppgaven og mener at også andre kvotestudenter bør gjøre det samme.

— For meg har norskkunnskaper vært vesentlig i arbeidet, og jeg håper jeg kan inspirere andre kvotestudenter til gjøre det samme. Det er lettere å få tak i mye og god informasjon når man forstår språket, så for meg har det gitt gevinst, sier hun.

Godt studenteksempel

Anne Møgster, seniorrådgiver ved Internasjonal seksjon i Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering, sier at Nataliia Moshina er et godt eksempel på en dyktig kvotestudent og mener at hun slår hull på eventuelle fordommer om at kvotestudenter er mer krevende enn andre.

— Dette viser hvordan internasjonale gradstudenter bidrar både faglig og til et mer internasjonalt studiemiljø ved HiOA, mener Møgster.

— Det er imponerende at hun fått til så mye på kort tid. Hun snakker flytende norsk etter to år, hun har gjennomført forskningen på norsk og intervjuet folk i distriktene, og hatt forskningsfokus i Norge, og det er ikke så vanlig, sier Møgster.

Ønsker å forske videre i Norge

Møgster sier at Kvoteordningen skal bidra til kompetanseheving i landet studenten kommer i fra og styrke i partnerskapet mellom norsk og internasjonale institusjoner i land som er omfattet av ordningen.

Nataliia Moshina forteller at hun har blitt tatt svært godt i mot på HiOA og i Norge og forteller at hun i første omgang øsnker å fortsette sitt forskningsarbeid i Norge. 

— I Russland ønsker de ikke å forske på kreft, og det gjør de i Norge, derfor velger jeg heller å være her, sier hun.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS