Marianne Aasen (Ap) er saksordfører for arbeidet med Kvalitetsmeldingen på Stortinget. Tirsdag overleverer hun utdanningskomiteens innstilling til Stortinget. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Marianne Aasen (Ap) er saksordfører for arbeidet med Kvalitetsmeldingen på Stortinget. Tirsdag overleverer hun utdanningskomiteens innstilling til Stortinget. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Gir kvalitet til Stortinget

Tirsdag overleverer saksordfører Marianne Aasen (Ap) utdanningskomiteens innstilling til kvalitetsmeldingen til Stortinget. Det følger også med egne innspill og merknader fra Arbeiderpartiet.

Publisert Oppdatert

I januar 2017 fremmet kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen en lenge bebudet melding om kvalitet. Mange har kritisert ham for at denne burde kommet før meldingen om struktur, men snart er begge på plass og vedtatt av Stortinget. Det er ventet at Stortinget gjør sitt kvalitetsvedtak før sommerferien.

Tirsdag overleverer saksordfører Marianne Aasen (Ap) utdanningskomiteens innspill på Kvalitetsmeldingen formelt til Stortinget.

— Blir kvalitetsvedtakene fra Stortinget bra nok? Vil meldingen føre til bedre kvalitet?

— Satt litt på spissen og lett ironisk: Vi stortingspolitikere kan jo ikke vedta et dekret om at nå skal utdanningskvalitet innføres og så får alt superkvalitet, svarer Aasen, men fortsetter så:

— Kvalitet i utdanningen krever systematisk jobbing over tid. Det er mye bra kvalitet på norske universiteter og høgskoler allerede, men det er for ujevnt og mange har et forbedringspotensial. Sånn sett tror jeg meldingen er mange skritt i riktig retning for å bedre kvaliteten jevnt over og nettopp gjennom et systematisk arbeid, sier Aasen.

Største ikke alltid best på kvalitet

Hun trekker fram at mange fusjoner jo nettopp sies å være motivert av at man skal øke kvaliteten.

— Her tror jeg det er bra at man er bevisst på at det ikke nødvendigvis er de største som er best på kvalitet på alle områder, sier hun.

Aasen er opptatt av at mange høgskoler gjennom sine profesjonsutdanninger ofte er vel så gode på tett dialog, oppfølging av sine studenter og også gjennomføringsgrad og har mindre frafall.

— Jeg tror de store kan ha noe å lære her, sier hun.

Samtidig er hun tydelige på at innenfor høgskoler og universiteter er det et bredt spekter av ulike utdanninger, og at man på ingen måte må tro eller tenke at en mal vil sikre god kvalitet for alle ulike type utdanninger.

— Mange utdanninger har lang erfaring med den type studenter de har, og har lært seg til å bygge opp undervisning og utdanning rundt disse studentene. De kan være godt voksne og ha forpliktelser som arbeid og familie ved siden av studiene.

— Jeg så nettopp at BI gjorde det så bra på en internasjonal undersøkelse. Tidligere er det Universitet i Oslo som har vist seg fram. Dette betyr jo likevel ikke at disse institusjonene leverer høy kvalitet på alle områder, også her har man mye å lære og et forbedringspotensial. Jeg tror institusjonene kan bli enda flinkere til å lære av hverandre, sier Aasen.

— Dette skal dere levere på

— Når Kvalitetsmeldingen snart blir vedtatt på Stortinget, med eller uten våre egne konkrete innspill, sier Stortinget også: «Kvalitet i utdanningen er viktig for oss. Dette skal dere levere godt på». 

Aasen trekker fram at man kanskje tidligere har vært mer opptatt å fram forskningen og at det er her man skal være verdensledende og levere de gode resultatene.

— At vi nå snakker i såpass store bokstaver om kvalitet i utdanningen er litt nytt, og bidrar til å skjerpe kravene i denne delen av samfunnsoppdraget til høgskoler og universitet. Vi krever på en sterkere måte at det skal leveres en god utdanning til studentene, og samfunnet vil ha tilbake gode og ferdigutdannede kandidater.

Vil ha studentombud

Arbeiderpartiet fremmer flere egne momenter til meldingen.

De ønsker studentombud på alle høgskoler og universiteter.

— Alle skal ha enten eget eller i samarbeid med andre, sier Aasen.

Hun legger til at Arbeiderpartiet ønsker at man skal gjenoppta arbeidet med levekårsundersøkelse for studentene.

— Regjeringen la ned denne for et år siden. ganske uforståelig for oss, og vi støtter studentene i at dette er viktig og vi ønsker den gjeninnført.

Godkjenning av utenlandsk helseutdanning

Aasen trekker fram at Arbeiderpartiet er opptatt av godkjenning av utenlandske helseutdanninger.

— For det første ønsker vi at et slik spørsmål skal være avklart for studentene før de starter på en lang utdanning i utlandet, sier hun.

Den sist kjente saken på dette har handlet om psykologstudenter i Ungarn.

I tillegg sier Aasen at de i det hele tatt ønsker en helhetlig gjennomgang av alle utdanninger i utlandet der det kreves godkjenning for at studenten skal kunne praktisere og og benytte utdanningen sin i Norge.

— Det er lenge siden sist, og det skjer mye på 20 år. Det er på høy tid med en slik gjennomgang, sier Aasen.

Må sikre kompetanse på IT-sikkerhet

Arbeiderpartiet ønsker også at IT-sikkerhet skal være en del av utdanningsgrunnlaget til alle som får en ferdig grad innenfor IT-utdanning.

— Man kan si at dette er på grensen av detaljstyring, men sett i lys av flere saker den siste tiden er dette veldig viktig, og handler om samfunnets egen sikkerhet, sier Aasen og fortsetter:

— De er disse IT-kandidatene som har jobben med å forvalte, utvikle og drifte IT-løsningene i vårt samfunn. De må ha en høy bevissthet på sikkerhet, og det ønsker vi å sikre på denne måten. Hvordan dette helt konkret skal skje, må vi komme tilbake til.

Ikke konkurransearena

Aasen trekker fram at Arbeiderpartiet ikke ønsker en konkurransearena for midler til utdanningsdelen av norsk akademia.

— Forskning og utdanning kan ikke direkte sammenlignes. Det må holde med de konkurransene vi allerede har her gjennom ordning med fremragende senter, mener Aasen.

Derimot støtter Aasen og Arbeiderpartiet at det skal innføres meritterende ordninger for forelesere, og at disse ordningene skal samkjøres.

— På den andre siden er man i gang med løsninger som jeg synes man skal fortsette med. Man må gjøre seg noen erfaringer, men heller sørge for at løsningene for de enkelte institusjoner blir samkjørt litt over tid. Skal vi vedta at vi skal ha en nasjonal løsning fra dag en, kan mange prosjekter bli satt på vent og det hadde vært dumt, mener Aasen.

Ikke fornøyd med NOKUT-saken

Avslutningsvis trekker Mariann Aasen igjen fram situasjonen for NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Les også: Får kutt i budsjettene, men møter tøffere krav

— Vi ønsker å øke kvaliteten, og de som skal sikre dette er blant annet NOKUT. Jeg er veldig bekymret for den behandlingen de ser ut til å få her, sier Aasen, og legger til:

— For meg ser det ut som regjeringen her tar mer med den ene hånda enn den gir med den andre, samtidig som den krever økt aktivitet. Og det er det ingen som får til.

Aasen er bekymret med tanke på NOKUTs rolle generelt, men sier at hun har tatt opp spesielt kuttet på 10 millioner knyttet til å godkjenne flyktningers utdanning.

Vil spørre Isaksen

— Jeg har spurt Isaksen om dette før, og kommer til å spørre igjen. NOKUT dokumenterer at selv om flyktningestrømmen til Norge har minsket, så har henvendelsene til dem naturlig nok økt. Det er ikke det første du gjør når du kommer til et land å søke om å få vurdert utdanningen din. Derfor møter NOKUT nå et «etterslep» av flyktninger som kom hit for 1-2 år siden. Det er først nå toppen av flyktningestrømmen når NOKUT.

Aasen påpeker at både Stortinget og regjeringen har uttalt politikk på at man ønsker å prioritere å få flyktninger inn i utdanning og jobb.

— Men det koster penger å få vurdert utdanning og kompetanse til denne gruppen. Regjeringens håndtering av NOKUTs budsjettrammer og arbeidsmengde rammer altså en svært viktig element i vårt arbeid med å integrere flyktninger på en god måte. Jeg synes denne saken er meget bekymringsfullt og vil stille flere spørsmål til Isaksen på dette, sier Aasen.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS