NOKUTs sakkyndige komité, under ledelse av professor Roger Sãljã, underkjente kvalitetssystemet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nå prøver høgskolen seg på nytt med et revidert system. Foto: Skjalg Bøhmer Vold
NOKUTs sakkyndige komité, under ledelse av professor Roger Sãljã, underkjente kvalitetssystemet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Nå prøver høgskolen seg på nytt med et revidert system. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Nytt forsøk på eksamen i kvalitet

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) fikk underkjent sitt kvalitetssystem sist høst av NOKUT. Nå prøver høgskolen seg på nytt med et forbedret system.

Publisert Oppdatert

Etter at HiOA strøk hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) ifjor, har høgskolen hatt seks måneder på seg på å forbedre systemet.

Et nytt, revidert system er nå ferdig og skal vedtas på møte i høgskolestyret tirsdag 10. februar.

Deretter skal NOKUT evaluere systemet på nytt, blant annet med et nytt besøk på høgskolen i september. Det blir dermed et nytt rektorat og ny ledelse ved høgskolen som blir ansvarlig ved NOKUTs neste besøk. Riset bak speilet er at hvis ikke det reviderte systemet blir godkjent, vil høgskolen miste retten til å opprette nye studieprogrammer.

Det var to hovedgrunner til at HiOA strøk ifjor. Den ene var at doktorgradsutdanningene var dårlig integrert i kvalitetssystemet, og den andre at systemet ikke var tatt ordentlig i bruk på høgskolen.

Les også:

Et flott dokument er ikke verdt papiret det er skrevet på hvis man ikke  jobber med kulturen.

Tord Øverland

Fikk gode råd

Studiedirektør Marianne Brattland (bildet under) mener at høgskolen fikk mange gode anbefalinger fra NOKUT, blant annet når det gjelder doktorgradsutdanningene.

— Disse er nå behandlet grundig og godt i selve systembeskrivelsen, og siden NOKUT var på besøk for omkring et år siden har vi jobbet mye med implementeringen av systemet, sier hun.

Et annet ankepunkt fra NOKUT var at evalueringsregimet ikke var godt nok og at evalueringer ikke nådde helt til topps på høgskolen. Brattland mener at dette er blitt bedre nå.

— Vi har gjennomført flere egne studentundersøkelser, og også hatt høy oppmerksomhet om studentevalueringer. Fra de fakultetsvise kvalitetsrapportene ser vi at fakultetene jobber godt med emne- og programevalueringer. Målet er at alle emner skal evalueres hver gang det undervises i ett emne. Vi er ennå ikke helt på 100 prosent, men flere fakultet oppgir en evalueringsgrad på over 80 prosent, så vi er på god vei, sier hun.

Hun understreker at det er viktig å sørge for at informasjon om studiekvaliteten i de ulike utdanningene på HiOA samles og gis til ledelse og styret slik at de får et godt beslutningsgrunnlag.  

— Studentene har vært med oss hele veien i dette arbeidet, og det har gitt gode resultater. Jevnt over har vi en god svarprosent på våre egne undersøkelser og det tyder vel på at studentene ser at deres tilbakemeldinger i stor grad tas høyde for, sier hun.

Ser forbedringer

Studentparlamentets leder Tord Øverland (bildet under) mener at studentene er blitt lyttet til. Blant annet er det tatt inn et eget kapittel i kvalitetssystemet om evaluering av praksis.

— Mange av høgskolens utdanninger har mye praksis, for eksempel sykepleieutdanningen som har 50 prosent praksis. Mange studenter har etterlyst evalueringer også av denne delen av utdanningen, og dette kan forhåpentlig bidra til å heve kvaliteten på praksis, sier han.

Et annet nytt punkt gjelder kvalitetssikring av veiledning og oppfølging  som studentene får i forbindelse med masteroppgaver, og også prosjekt- og bacheloroppgaver.

— Evalueringsarbeidet startet for sent på HiOA, men det virker som det er en viss kulturendring på gang og at flere ansatte også ser verdien av dette arbeidet. Nå er det viktig å holde trykket oppe og fortsette å jobbe med dette inn i neste rektorperiode, sier han.

En av NOKUTs tilbakemeldinger var at høgskolen burde sette i verk tiltak som kan få flere studenter til å engasjere seg som tillitsvalgte. Som en følge av dette har det vært arrangert felles kurs for tillitsvalgte, der de har fått lære om høgskolens virksomhet.

— Dette har vi fått gode tilbakemeldinger på fra studentene, og det er noe som gjør at man føler seg verdsatt, sier han.

— Kulturen viktigst

Det er også satt i gang et arbeid med et tillitsvalgtsystem, der tillitsvalgte studenter blir meldt inn og informasjon samles. Dette skal være på plass over sommeren.

Tord Øverland understreker at selv om han ser gode forbedringer i det reviderte kvalitetssystemet, så er det aller viktigste å jobbe med kulturen på høgskolen.

— Et flott dokument er ikke verdt papiret det er skrevet på hvis man ikke  jobber med kulturen. Der har HiOA fortsatt en vei å gå, mener han.

Prosjektgruppe

Det reviderte kvalitetssystemet består av to deler. Den første omhandler utdanningene på bachelor- og masternivå, inkludert blant annet årsstudier og etter- og videreutdanning, mens den andre delen handler om forskerutdanningene. En av endringene fra forrige gang er at kvalitetssystemet er bedre tilpasset forskerutdanningene (phd). For eksempel er det egne beskrivelser av veiledning og oppfølging av phd-kandidatene når de jobber med avhandlingene sine.

Prorektor Olgunn Ransedokken har ledet prosjektgruppen som har revidert kvalitetssystemet i samarbeid med studieadministrasjonen. Prosjektgruppen har bestått av de fire fakultetenes prodekaner for utdanning, en representant fra Senter for profesjonsstudier, en student, samt en ressursgruppe med medlemmer fra fakultetene og studieadministrasjonen. Det sentrale studieutvalget på HiOA har behandlet det endelige utkastet og anbefaler at høgskolestyret godkjenner det.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS