Høye kvalitetskrav er positivt

Tord Øverland, påtroppende leder av Studentparlamentet, har kun hatt anledning til å ta en rask titt i rapporten fra NOKUTs (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning) komite som har vurdert kvalitetsikringssystemet til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

— Jeg er helt enig i komiteen at det har tatt altfor lang tid fra fusjonen i 2011 til vi hadde et nytt kvalitetsikringssystem på plass høsten 2013, sier Øverland.

Komiteens konklusjon ble at HiOAs kvalitetsikringsystem ikke ble godkjent. Konklusjonen ble offentlig på ettermiddagen onsdag 18. juni.

Les også: Stryk på arbeid med kvalitet

Positivt med kvalitetskrav

— Sett med studentøyne er det positivt at det blir stilt klare og tydelige kvalitetskrav overfor høgskolen, utdanning er tross alt HiOAs primær oppgave. Dette vil sikre enda bedre utdanningskvalitet og det kommer oss til gode, sier Øverland.

Han er også glad for at NOKUT-komiteen har sett nøye på praksisdelen av utdanningen.

— Praksis er veldig viktig for de aller fleste utdanningene på høgskolen, og det har vært et område vi studentillitsvalgte har vært spesielt opptatt av. Derfor er vi glad for at NOKUT-komiteen også har viet dette området ekstra plass, sier Øverland.

Påpeker lite engasjement

NOKUT-komiteen er også opptatt av studentengasjementet på høgskolen og skriver:

«Komiteen har registrert at fakultetene strever med å skape engasjement for, og å rekruttere studenter til, arbeid som studenttillitsvalgt. Komiteen mener det er viktig for å skape et engasjement for kvalitetskultur, at fakultetene vurderer tiltak som kan inspirere flere studenter til å delta i tillitsvalgtarbeidet.»

— Føler dere at dere får nok drahjelp fra fakultetene slik komiteen mener bør skje?

— Vi opplever nok at studentengasjement har vært nedprioritert på fakultetsnivå. Vi ser fram til at dette kan bety at temaet løftes og at ansatte og ledelse sammen med studentene kan jobbe for å få flere til å ta verv og engasjere seg på høgskolen, sier Øverland.

Les også: Alle må gjøre en innsats

NTNU var gjennom stryk i fjor

Berit Kjelstad (bildet under) er prorektor for utdanning og læringskvalitet på NTNU i Trondheim og var helt sentral da NTNU jobbet med sitt kvalitetsikringssystem i 2012 og 2013.

NTNU opplevde også å få stryk av den sakkyndige komiteen og NOKUTs styre sluttet seg til konklusjonen om: Ikke godkjent. Strykbeskjeden kom i 2013, men NTNU fikk ebstått i runde 2  - 4. april i år.

— Vi brukte den muligheten som strykbeskjeden ga oss til å intensivere arbeidet med kvalitetsikring av utdanningen, forteller Kjelstad.

— Kvalitetssikringssystemet brukes for å utvikle utdanningen og vi fikk gode råd av av komiteen som vi brukte i utbedringsarbeidet, fortsetter hun.

Forankret hos ledelsen

— Jeg tror det er vesentlig at arbeidet er tydelig tydelig ledelsesforankret hos rektor, dekaner og instituttledere, slik vi gjorde det, mener Kjelstad. 

— Oppmuntringen i arbeidet ligger i at ledelsen holder tett i prosessene. Studieprogramleder har også en viktig rolle i denne sammenhengen.

Knapp tid - full prioritet

— Har du noen råd til ledelsen ved HiOA i den prosessen de etter all sannsynlighet skal inn i?

— Vi jobbet mye med roller og ansvar for oppfølging og utvikling av utdanning. Utdanningsledelse var viktig for oss. Tidsfristene var korte og det krevde at arbeidet fikk full prioritet i hele perioden på alle nivå. Vi har fått veldig mye bra ut av dette arbeidet. Det vil helt sikkert HiOA også. Jeg vil absolutt ønske dem lykke til, og oppfordrer dem til å bruke muligheten godt, sier Kjelstad.

— En alvorlig sak

— Det er alvorlig for en institusjon når den sakkyndige komiteen ikke godkjenner deres kvalitetssikringssystem, sier Øystein Lund, avdelingsdirektør ved Tilsynsavdelingen hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen).

Lund vil gjerne presisere at saken ikke er ferdigbehandlet av NOKUT ennå.

— Nå har høgskolen frist til 22. august med å kommentere rapporten. Deretter skal rapporten behandles i styret til NOKUT, og det skjer på møtet i september.

NOKUT har tidligere opplyst til Khrono at det hører til sjeldenheten at NOKUTs styre ikke følger konklusjonen fra den sakkyndige komiteen.

— Ikke heldig

— Hvis styret i  NOKUT slutter seg til konklusjonen fra den sakkyndige komiteen får høgskolen seks måneder på seg til å rette opp feil og mangler og sende ny dokumentasjon til NOKUT på dette, sier Lund og legger til:

— Samtidig er det selvsagt ikke heldig at en høgskole går såpass lenge med et kvalitetssikringssystem som ikke fungerer slik det skal.

— Hva skjer hvis man ikke får godkjent i runde to?

— Da blir høgskolen satt under administrasjon og mister retten til å opprette studieprogram mv.

— Har dette skjedd før?

— Nei, det har det ikke. Men det er flere det siste året som ikke har fått godkjent i første runde, deriblant NTNU. I vår fikk de imidlertid godkjent sitt kvalitetsarbeid i andre runde, sier Lund.

Les også: Her finner du rapporten fra NOKUT