Frykter ulik behandling av universitetssøknader

Professor emeritus Steinar Stjernø ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) mener det er grunn til en viss uro for om søknadene fra HiOA og Høgskolen i Sørøst-Norge om å bli godkjent som universitet kommer til å få likeverdig vurdering. To separate sakkyndige komitéer oppnevnt av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) er nå i gang med å vurdere hver sin søknad.

Mer skjønn enn tidligere

— De nåværende kriterier for å få tittelen universitet gir større rom for skjønn enn de tidligere gjorde. Det åpner for at komitéenes sammensetning og medlemmenes personlige meninger kan slå ut i ulik praksis. Jeg håper at de to komitéene holder kontakt med hverandre og vurderer like forhold likt, for det vil være grunn til en viss uro hvis det føres to helt separate prosesser, sier Stjernø.

Les også: Klart for å vurdere to universitetssøknader

Grønmo var imot nye universiteter

Professor Steinar Stjernø peker på at det er åpnet for mer bruk av skjønn i de nye kriteriene for å bli akkreditert som universitet, og at komitémedlemmenes personlige meninger kan slå ut i ulik praksis.

Professor Sigmund Grønmo (bildet under) ved Universitetet i Bergen (UiB), som er tidligere rektor ved samme universitet, er et av medlemmene i den sakkyndige komitéen som vurderer om Høgskolen i Oslo og Akershus tilfredsstiller kravene for å bli universitet.

I 2012 uttalte han til Aftenposten at Norge ikke trengte noen nye universiteter.

«Det er nok universiteter i Norge nå. Skal norske universiteter gjøre det bedre, må de som er i spissen, slik som UiO, UiB og NTNU, få flere midler og ressurser til å hevde seg», sa han den gangen.

«Ingen kommentar»

Grønmo vil ikke kommentere denne uttalelsen overfor Khrono nå.

— Jeg forholder meg til kriteriene som gjelder for å bli akkreditert som universitet. Utover det har jeg ingen kommentarer, sier han.

Grønmo var også sterkt kritisk til Stjernø-utvalgets utredning fra 2008, og kom blant annet i Klassekampen og Bergens Tidende med  innvendinger mot å integrere høgskoler og universiteter.

«Utvalget kommer til kort på dannelsesperspektivet, og det er vesentlig. For man kan ikke gi avkall på den sentrale idé ved universitetet. Høyskolene har vært helt utilstrekkelige på dannelsesdelen. Gir man ikke plass til dannelse i utformingen av institusjonene, får man bare et trangt nytteperspektiv, og gjør universitetene til høyere yrkesskoler», sa han blant annet i et intervju med Klassekampen.

I gang med vurderingen

Stjernø er tidligere rektor ved Høgskolen i Oslo og leder av Stjernø-utvalget som leverte en utredning om ny struktur i norsk høyere utdanning i 2008. Et sentralt forslag var å slå sammen statlige høyere utdanningsinstitusjoner til mellom åtte og ti landsdelsuniversiteter.

Nå, ni år senere, er mye av det Stjernø-utvalget foreslo i ferd med å bli gjennomført gjennom regjeringens strukturreform i høyere utdanning. Flere høgskoler er blitt til universiteter gjennom fusjoner, mens Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) og Høgskolen i Sørøst-Norge leverte sine søknader om å bli universitet i månedsskiftet februar/mars i år. 

Høgskolen i Innlandet og på sikt også Høgskulen på Vestlandet, jobber også for å kunne sende inn søknad om å bli universitet. 

Les også: Forbereder søknad om universitet i Innlandet

Svensk og dansk ledelse

Komitéen som skal vurdere HiOAs søknad ledes av den svenske professoren Staffan Edén, mens HSNs søknad vurderes av en komité ledet av den danske professoren Jens Oddershede. Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) får besøk av «sin» komité 24. og 25. august, mens komitéen som vurderer Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kommer på besøk i midten av september.

I tillegg er det fire faggrupper under hver sakkyndige komité som skal vurdere om høgskolene har høy internasjonal kvalitet på fire fagområder.

Avviser bekymring

Seksjonssjef for akkreditering i NOKUT, Helén Sophie Haugen, sier at selv om de to universitetssøknadene vurderes separat av hver sin sakkyndige komité, så vil de bli sett i sammenheng.

— Vi kommer til å se vurderingene fra de sakkyndige komitéene opp mot hverandre og sørge for likebehandling. Vi skal se til at de to høgskolene får lik behandling og blir likt vurdert ut ifra kriteriene for å bli akkreditert som universitet.  Dette gjør vi selvsagt i samråd med de  to sakkyndige komitéene, sier hun.

— Vil det være møter mellom de to komitéene for å samordne søknadene?

— Det er lagt opp til samordning av de to komiteenes vurderinger som del av prosessen, blant annet møtepunkter, både mellom komiteene og NOKUTs saksbehandlere. NOKUT vil sikre at det blir nok dialog slik at søknadene får en likeverdig behandling, sier hun.

Avgjøres av styret

Haugen understreker at det er en del av NOKUTs interne kvalitetssikring å sørge for likeverdige sakkyndige vurderinger. I tillegg er det NOKUTs styre som skal fatte vedtak på bakgrunn av de sakkyndiges anbefalinger i disse sakene.

— Det er en del av NOKUTs ordinære saksbehandling å sørge for dette, sier hun.

Fornøyde rektorer

Rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus deler ikke Stjernøs bekymring.

— Jeg er overhodet ikke urolig over prosessen som NOKUT nå har ansvar for. Jeg opplever NOKUT som en meget profesjonell organisasjon og har ikke annet enn tillit til dem. Ansvar for prosessen med akkreditering ligger nå hos andre og da bruker jeg mine krefter på andre ting som faktisk ligger på mitt bord, sier han i en epost til Khrono.

Rektor Petter Aasen (bildet under) ved Høgskolen i Sørøst-Norge sier på sin side at HSN har en god og konstruktiv dialog med NOKUT.

(Foto: Skjalg Bøhmer Vold)

—  Før sommeren ettersendte vi supplerende data/informasjon med utgangspunkt i NOKUTs nye veileder, som kom i mai. Gjennom sommeren har vi levert ytterligere data/informasjon etter bestilling fra hovedkomiteen og fagkomiteene. Ytterligere en forsendelse med nye og oppdaterte data sendes midt i august, sier han.

HSN-besøk i august

—Hovedkomiteen besøker Campus Vestfold og Campus Porsgrunn 24. – 25. august. Vi har fått program for institusjonsbesøket med beskjed om hvem komitéen ønsker å intervjue, sier han videre.

Han legger til at HSN er en ny institusjon og at det av og til gir noen utfordringer når det gjelder tidsserier, men at dette er løst i dialog med NOKUT. HSN er resultatet av en fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark 1. januar 2016, og før det fusjonen mellom høgskolene i Buskerud og Vestfold i 2014.

— Det er vårt inntrykk at NOKUT og komitéen tar høyde for at det er en ny høyere utdanningsinstitusjon som søker institusjonsakkreditering, sier han.