Kvalitet i alle ledd

I dag, torsdag, ble Produktivitetskommisjonens andre rapport, «Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi», lagt frem av kommisjonens leder professor Jørn Rattsø. Vi ønsker denne rapporten velkommen og ser potensialet for å realisere en rekke av ambisjonene i vår nye strategi. Vi trenger en nasjonal satsing på toppmiljøer innen forskning, utdanning og innovasjon.

Rapporten slår blant annet fast at man bør lage noen toppuniversiteter, at disse må bli gitt større autonomi og handlingsrom og at man må premiere kvalitet foran kvantitet gjennom finansiering etter fagfellevurderinger og konkurranse.

Videre slår man fast at det er en manglende handlingsevne til å flytte ressurser fra dårlige til gode forskningsmiljøer, både internt på institusjonene, men også mellom institusjoner. Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Oslo blir vanligvis rangert blant topp 200 av verdens universiteter og UiB har tidligere vært rangert som nummer 54 i verden på den viktigste kvalitetsindeksen, den som måler hvordan forskningen vår blir brukt og sitert. Det viser at vi har miljøer som kan konkurrere i verdenstoppen. Skal vi lykkes med å løfte norske institusjoner enda høyere må det prioriteres tøffere i årene som kommer. På politisk nivå, gjennom Forskningsrådet og ved institusjonene.

I vår nye strategi, «Hav, Liv, Samfunn», har vi pekt på en rekke mål og grep som vi mener skal bidra til å løfte UiB enda høyere i årene som kommer. Vi er allerede i gang med å skape og utvikle kunnskapsklynger for fremragende forsknings- og utdanningsmiljøer. Gjennom klyngene skal tverrfaglig samarbeid, internt i organisasjonen, men også med eksterne samarbeidspartnere, løfte fagmiljøer som allerede har høy internasjonal faglig kvalitet til nye høyder. Skal vi lykkes med disse ambisjonene er det helt avgjørende med finansiering for å nå målene. I tråd med Produktivitetskommisjonen ønsker vi derfor en sterkere prioritering av kvalitet fremfor kvantitet

Kommisjonen peker på at universiteter og høyskoler i Norge i stor grad har rettet seg inn mot offentlig sektor og at vi har satset for lite på teknologi- og realfag. Dette bygger også oppunder teknologievalueringen som Forskningsrådet gjennomførte i fjor. Vi har mislykkes med å bygge teknologimiljøer i verdenstoppen, skal vi lykkes krever det høye ambisjoner og vilje til prioriteringer på ulike nivå i årene som kommer. Disse rapportene bør gjøre den jobben enklere.

Kvalitet i forskning og mer internasjonalisering blir trukket frem som viktig for å lykkes med å styrke vår evne til innovasjon og nyskapning, der Norge scorer dårlig, sammenlignet med andre land. Vi må satse på internasjonalt ledende universiteter der man har sterke grunnforskningsmiljøer og faglig bredde – det er disse miljøene som er best rustet til å skape disruptive innovasjoner.

Kommisjonen viser også at det er en sterk sammenheng mellom kompetansenivået til de ansatte i bedrifter og deres innovasjonsevne og slår fast at man har en for lav andel med master- og doktorgrader i Norge. Det er på tide at vi en gang for alle slår fast at dersom det finnes en «mastersyke» i Norge – så er det en mangelsykdom!

Vi håper denne rapporten fører til en debatt i sektoren rundt om man i stor nok grad tørr å prioritere kvalitet i forskning og utdanning i Norge, som også var det første av syv punkter kunnskapsminister la frem i 2014 for hva regjeringen ville gjøre innen forskning og høyere utdanning.

Vi er klare og håper dette fører til en storstilt satsing i sektoren på kvalitet i alle ledd.