Studenter på lesesalen på Høgskolen i Oslo og Akershus.  Foto: Skjalg Bøhmer Vold
Studenter på lesesalen på Høgskolen i Oslo og Akershus. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Regjeringen fortsetter arbeidet for høy kvalitet

I dag behandles Kvalitetsmeldingen i Stortinget. Men det er ikke slutten på arbeidet for bedre kvalitet i høyere utdanning, skriver Kristin Vinje og Norunn Tveiten Benestad (H).

Publisert Oppdatert

I dag, onsdag 7.juni, debatteres stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning i Stortinget.

KvalitetsmeldingenKultur for kvalitet, er tredje ledd i en tretrinns-rakett for å heve kvaliteten i norsk forskning og utdanning. Stortingsmelding har skapt stort engasjement, ikke minst blant studentene, som for ett år siden skrev sin egen kvalitetsmelding som sitt innspill til regjeringen. Studentene er i stor grad blitt hørt.

Våren 2013 fremmet en samlet opposisjon forslag om å legge frem en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Den opposisjonen sitter nå i posisjon og har snart fått vedtatt selve meldingen, som er et viktig ledd i arbeidet med å heve kvaliteten på norsk høyere utdanning.

Høsten 2014 la vi, samtidig med statsbudsjettet, frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I den trekkes det opp langsiktige strategier for hvordan vi skal styrke konkurransekraften og innovasjonsevnen, løse de store samfunnsutfordringene og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Gode fagmiljøer er en forutsetning for god kvalitet i utdanningen.

Våren 2015 la vi frem en stortingsmelding om struktur i høyere utdanning. Det såkalte Stjernøutvalget la allerede i 2008 frem sin rapport som konkluderte med at norsk høyere utdanning ikke holder god nok kvalitet. De pekte blant annet på at vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt og la frem forslag til strukturendringer.

Selv om vi har lyst til å kalle denne meldingen toppen på kransekaken, markerer det på ingen måte slutten på kvalitets-arbeidet.

Norunn Tveiten Benestad og Kristin Vinje

Den rødgrønne regjeringen la rapporten i en skuff, og selv om tiden var overmoden for å gjøre endringer skjedde det svært lite. Allerede nå ser vi resultatene av Høyres politikk; nye institusjoner og miljøer som samler krefter for å styrke kvaliteten på forskning og utdanning.

I budsjettforliket mellom regjeringen og samarbeidspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre for statsbudsjettet for 2016 ble det enighet om å innføre 11 måneders studiestøtte. Studentene selv betegnet dette som en historisk dag.

Dette var et løfte som den rødgrønne regjeringen aldri leverte på. Etter tre år med Høyre i regjering kan studentene glede seg over bedre økonomi. Regjeringen har styrket studiestøtten utover pris- og lønnsvekst i hvert eneste budsjett.  Vi har også bevilget midler til bygging av rekordmange studentboliger for å ta igjen etterslepet som hadde bygget seg opp over tid.

Med Høyre i regjering har vi også sørget for at studentsamskipnadsloven er endret, slik at studentene igjen har fått full medbestemmelse i styringen av studentsamskipnadene – en rett de ble frarøvet under den rødgrønne regjeringen. Det betyr at studentene har fått tilbake den tilliten de har hatt helt fra 1939 til 2013.

Det var bred politisk støtte i Stortinget om å gi studentene makten tilbake, og Arbeiderpartiet var alene om å stemme i mot. Dette gjorde vi fordi vi mener studentene selv kjenner behovene best og vet hvordan man legger til rette for best mulig studentvelferd lokalt gjennom studentsamskipnadene.

Våren 2017 la vi frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning. Den har syv tydelige og helt konkrete mål for kvaliteten i høyere utdanning

  • Alle studenter skal møte krevende og engasjerende studier
  • Alle studenter skal møtes som ansvarlige deltakere i egen læring og integreres godt i det sosiale og akademiske fellesskapet
  • Studieprogrammene skal ha tydelige læringsmål og god helhet og sammenheng
  • Alle studenter skal møte aktiviserende og varierte lærings- og vurderingsformer, der digitale muligheter utnyttes
  • Studieprogrammene skal utvikles i samarbeid med god faglig og utdanningsfaglig kompetanse
  • Utdanning og undervisning skal verdsettes høyere i akademia

Selv om vi har lyst til å kalle denne meldingen toppen på kransekaken, markerer det på ingen måte slutten på kvalitetsarbeidet. Arbeid med kvalitet i utdanningene skjer i hovedsak lokalt. Allikevel er det en del tiltak og rammebetingelser vi fra myndighetene sin side kan gjøre. Derfor har vi systematisk lagt frem tiltak vi mener vil bidra i institusjonenes arbeid med å sørge for at utdanningene er gode og at de utdanner morgendagens kandidater til et arbeidsmarked i stadig endring, ny teknologi og nye utfordringer.  

Høyre gikk til valg på å styrke høyere utdanning og forskning. Det har vi levert på. Ingen vinner valg på hva de har gjort, men det bygger tillit. Vi har fortsatt høye ambisjoner på vegne av kunnskapsnasjonen. Det innebærer at vi fortsatt vil prioritere høyere utdanning og forskning.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS