Kunstig selvbilde og en ny opplysningstid

Da Gottfried Leibniz drømte om tenkende maskiner for snart fire hundre år siden, ønsket han at de skulle gi oss svarene på alt. Men hva skjer med oss om de overtar hjernens arbeidsoppgaver?

Vi blir latere, skal vi tro en studie publisert i Nature. Forskere fra tre verdensdeler analyserte data fra 285 pakistanske og kinesiske studenter og fant en vesentlig svekkelse i beslutningstaking og arbeidsinnsats etter bruk av KI-hjelpemidler.

Forskernes konklusjon var at kunstig intelligens utgjør en betydelig utfordring for akademia, fordi automatiseringen og akademiske hjelpemidler kan svekke kritisk og innovativ tenkning.

— For hvert sekund som går, blir KI mer avansert og integrert i samfunnet. Jeg tror at KI vil øke innflytelsen på nesten alle aspekter av menneskelivet, både negative og positive, sier Sayed Fayaz Ahmad, som ledet studien, til Khrono. 

Han er assisterende professor ved bedriftslederinstituttet i Karachi.

— Det vil forme vår oppfatning av oss selv og vår plass i verden, og jeg tror at KI har en betydelig virkning på vår kollektive identitet som art.

Forskernes anbefaling er å beholde fysiske læringsmiljøer. Med mennesker som stiller hverandre spørsmål og «føler» læringssituasjonen.

— KI-drevne plattformer påvirker etisk, sosial og politisk atferd. Det er viktig å forstå hvordan teknologien utvikler seg, men også hvordan vi velger å tilpasse oss dem. Som ikke kun er teknologisk, men også involverer filosofiske og etiske hensyn, mener Ahmad.

Maskinen som menneske

I jula 2022 tastet mange sine første ord til den nye chatgpt. «Har du bevissthet?» var et vanlig spørsmål. Svaret, etter en lang rekke forbehold om at ingen vet hva bevissthet er, var nei.

Ifølge Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo, er det likevel slik vi oppfatter den.

Mange opplevde det nesten som overjordisk å treffe KI første gang.

— Ja, det var et sjokk, ikke sant? Det er jo en følelse av å møte en annen person, sier Hessen.

— Den treffer oss kognitivt slik at vi ubevisst tolker det som at vi forholder oss til ... ja, en form for bevissthet.

Lyset står sterkt fra vinduet, og biologiprofessoren triller stolen ut fra en pc-pult overlesset av mapper og papirer.

— Det er sånn evolusjonen er skrudd sammen, at det er noen signaler man reagerer på. Når vi får de samme signalene fra KI, tolker hjernen vår dette som at det er et annet menneske.

— En menneskeliggjøring av maskinen?

— Ja, det kalles antropomorfisme. Vi gjør det hele tiden, enten det er med dyr eller andre ting.

Som et av verdens eldste kunstverk, den førti tusen år gamle løvemenneskeskulpturen fra Sør-Tyskland.

— Vi lager altså menneske av maskinen også?

— Jeg har en elbil der jeg snakker med «Ida», som av og til gir helt idiotiske svar. Hvis jeg snakker hardt til henne, så tenker jeg at «oi, stakkars».

Outsourcer tankeprosesser

— Vil møtet med KI endre mennesket?

— Ja, antagelig gjør den det, men på godt og vondt. En faretruende effekt er at vi outsourcer tankeprosesser. At vi blir flinkere til å trykke på en knapp i stedet for å tenke selv. Vi orker ikke å huske ting, for alt kan googles. Vi har lenge overlatt det fysiske arbeidet til maskinen, nå overlater vi også tankegangen. Hva blir igjen til oss da? 

— Det er nettopp det kognitive som er den menneskelig nisje. Det er klart dette vil påvirke den menneskelige kognitive utviklingen, det tror jeg ikke det er noen tvil om, mener Hessen.

Han håper derimot at KI samtidig kan hjelpe oss å løse store spørsmål.

— Jeg mener det er tre store mysterier. Det ene er universets opprinnelse, og det er det jo sannsynlig at KI vil kunne være med og forklare. Det samme med livets opprinnelse. Det tredje er bevisstheten. Jeg tror at KI kan hjelpe oss på alle disse områdene.

Livets opprinnelse er noe Hessen selv har skrevet bøker om. Når kan vi kalle KI levende?

— Hvis vi får kunstig liv som bidrar til sin egen evolusjon, som skaper nye generasjoner ... Det er jo allerede det som skjer. I den grad dette gjøres av seg selv, så har vi en evolusjon. Selv om vi ikke kan snakke om en organisme, så er det vanskelig å si at dette ikke er liv, mener Hessen.

En ny opplysningstid?

Også partikkelfysiker og KI-forsker Inga Strümke ved NTNU behandler maskinen som et menneske.

— Jeg er også høflig med gpt4. Med tanke på hvor lang evolusjonen vår har vært, og hvor lenge det har vært viktig med sosiale relasjoner, er det ikke rart at vi responderer sånn som vi gjør. Når den gir meg dårlige svar, tar jeg meg i å be den skjerpe seg, sier hun.

Strümke mener møtet med språkmodellene kaster et nytt lys over hvem vi er, og tror det i beste fall kan lede til en ny opplysningstid.

— Dette er kanskje en god anledning. Vi ser hvor lett det er å påvirke og hvor lett vi gir avkall på personvern. Det at vi er så villige til å ofre så store ting til fordel for komfort, det tenker jeg er opphavet til undertrykkelse, klimakrise og overkonsumpsjon. Opplysningstiden var en intellektuell, samfunnskritisk dreining. Folk begynte å se samfunnet på en annen måte. Det er det jeg håper skjer nå.

— Det kan synes som om den type debatter allerede vokser fram..?

— Kanskje, men kanskje du også bare er i samme boble som meg. Men hvis det er sånn, er det veldig bra.

«Elitetenkning», kaller hun det, bobla. At enkelte i samfunnet har tid og mulighet til å bry seg om teori.

For Strümke mener at objektive sannheter er truet.

— Jeg mener redaktørstyrte medier er veien å gå. Senest i går diskuterte jeg med min søster om hvordan influencere forteller store publikum om hva de skal gjøre med kroppene sine, uten å ha lest en eneste bok.

En annen vei å gå er å benytte de utskjelte algoritmene til å fornye utdanningen.

— Da jeg gikk på skolen, var det ekstremt demotiverende å ikke få den progresjonen som passet meg, jeg syntes det gikk for sakte. Jeg tror ikke svaret er at skolen skal bli mer eller mindre akademisk, men at den skal klare å følge opp alle. Derfor må vi bruke teknologi til å motivere, og vi ser allerede hvor egnet gamifisering og personlig tilpasning er til det.

— Min drøm er at vi slutter å velge kortsiktige løsninger. Hvis vi får til det, så kan dette være en ny opplysningstid.

— Hva skal til for å få til dét?

— Jeg tenker at opplysning og kunnskap er godt. Jo mer vi vet, jo flinkere blir vi til å ta gode beslutninger, sier Strümke.

Nye binære mytologier

KI-influenser og tidligere rådgiver for Google og WHO, John Nosta, mener  menneskeheten er i ferd med å endres. Kunstig intelligens tvinger oss til å revurdere vår plass i verden.

— Det handler om den kollektive identiteten til mennesket som art. Grensen mellom menneske og maskin viskes ut. Hvis maskiner kan tenke, lære og til og med skape, hva skiller oss fra dem? Det foregår en dyptgripende redefinering av hva det vil si å være menneske, skriver han på e-post til Khrono fra New York.

— Virkningen av disse syntetiske virkelighetene går inn i den kollektive psyken, og når nok mennesker adopterer et KI-modifisert syn på verden, blir det gradvis en delt virkelighet. En samfunnsmyte skapt av binær kode.

Myter utviklet gjennom hundretusener av år står dermed for fall, mener han, og erstattes av hva han kaller «algoritmisk konstruerte visjoner».

— Myter har alltid formet virkeligheten vår og bar vekten av menneskets historie, følelser og etiske kamp. KI-drevne myter er fabrikkerte og har ingen slik dybde.

Som igjen vil føre til en oppløsning av objektive sannheter.

— Den største bekymringen er at disse algoritmiske mytene gjør vår forståelse av virkeligheten ustabil. På tross av dets mange tolkninger var virkeligheten en gang et stabilt konsept, men virker nå stadig mer upålitelig. Det tvinger oss til å revurdere vårt etiske og filosofiske grunnlag. Vi må strebe etter å gjenvinne vår menneskelige autentisitet, mener John Nosta.