Kunnskaps-hovedstaden Oslo
Oslo er ikke bare vår hovedstad, men også vår kunnskapshovedstad, skriver rektor Ole Petter Ottersen i denne bloggen og etterlyser politisk satsing på kunnskapsbyen. Han forteller om et nytt samarbeidsprosjekt med HiOA: Oslo International House.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Det er spennende tider i norsk politikk. Mens vi venter på at statsbudsjettet for 2016 skal presenteres, foregår det lokale forhandlinger om kommune- og bystyrer mange steder i landet. Så også her i vår egen kommune, Oslo.
Uavhengig av utfallet av forhandlingene håper jeg at politikken som skal føres, vil bidra til å bygge sterkt opp under Oslo som kunnskapsby. Oslo er ikke bare vår hovedstad, men også vår kunnskapshovedstad.
70.000 studenter
For tenk: Bare på Universitetet i Oslo (UiO) er det nesten 30.000 studenter, og i Oslo som helhet (med Høgskolen i Oslo og Akershus som stor aktør) er studenttallet nær 70.000. I tillegg kommer vitenskapelig og administrativt ansatte ved alle våre høyere utdanningsinstitusjoner.
Et tett samspill mellom universiteter og næringsliv, et godt kulturtilbud, sentral lokalisering og gode bomiljø gjør at Oslo fremstår som tiltrekkende for mange talentfulle mennesker.
«Oslo International House» (...) er tenkt å samle tjenester rettet mot kompetanse-innvandrere som kommer til Oslo for å arbeide eller studere.
Ole Petter Ottersen
Jeg vil hevde at Oslo som by er avhengig av at UiOs fagmiljøer er attraktive, samtidig som UiO er avhengig av at byen oppfattes som attraktiv. Kommune og utdanningsinstitusjoner er gjensidig avhengig av hverandre. Vi har et skjebnefellesskap. En ny byrådsplattform bør reflektere dette.
Internasjonal attraktivitet
Internasjonal rekruttering er viktig. Dessverre mangler Oslo et godt nok mottakssystem for forskere og utenlandske studenter – ut over det arbeidet institusjonene selv gjør.
I regi av Kunnskap Oslo pågår det derfor i høst et forprosjekt for å utrede mulighetene for en etablering av «Oslo International House» - et fysisk eller virtuelt senter. Dette er tenkt å samle tjenester rettet mot kompetanseinnvandrere som kommer til Oslo for å arbeide eller studere.
Formålet er å gjøre det enklere å få oversikt over relevante tjenester og gjennomgå nødvendige prosesser forbundet med å flytte til og etablere seg i et nytt land. Her satser vi – sammen med HiOA - på et fortsatt godt samarbeid med kommunen.
Grunnopplæring og skolesamarbeid
UiO er Norges største lærerutdanningsinstitusjon, og vårt utdanningsvitenskapelige fakultet er en aktiv partner for forskning og utdanning i samarbeid med skoleeiere. Studentene våre har sin praksis ved våre 87 partnerskoler i Oslo og Akershus. Dette er et samarbeid vi mener må løftes ytterligere frem.
I tillegg ønsker vi at byrådsplattformen vil profilere universitetsskolene (totalt 20 i Oslo og Akershus – bl.a. Blindern og Hersleb). Styrket kontakt mellom universitet og grunnopplæring bør være et opplagt mål for både Oslo kommune og UiO.
Helsesamarbeid
Oslo kommune og UiO samarbeider allerede i dag om en rekke prosjekter på helseområdet, bl.a. STORK, eSenior og Omsorg+. For å fremme helseinnovasjon og gi løft til helsetjenestene, er en videreutvikling på dette området helt nødvendig. UiO vil gjerne være partner i flere FoU-prosjekter sammen med Oslo kommune.
Livsvitenskapssatsingen
Livsvitenskap er UiOs største og viktigste satsing. Det nye bygget for livsvitenskap blir den største universitetsbygningen i landet og vil utgjøre en helt ny del av vår campus i Gaustadbekkdalen.
UiO tar på seg et nasjonalt ansvar for å drive frem et internasjonalt livsvitenskapsmiljø i Oslo, noe som kan gi byen et vitenskapelig og næringsmessig løft. Vi håper at kommunen vil fortsette å støtte opp om fremdriften av denne satsingen.
Innovasjon og kunnskapsbasert næringsutvikling
Det grønne skiftet må baseres på kunnskap og en kunnskapsbasert næringsutvikling. Det er avgjørende at kommunen og UiO spiller på lag med tanke på å bidra til utviklingen av nye bedrifter.
I tillegg til forskning handler dette om å «fylle ut» hele innovasjonskjeden, eksempelvis gjennom etablering av gode møteplasser, start-up labs mv. Sammen med kommunen eier UiO bl.a. Oslotech, som arbeider med nettopp dette.
Byutvikling
På byutviklingsområdet er det en rekke spennende prosesser på gang. Livsvitenskapssatsingen er allerede nevnt. I tillegg kommer spennende prosjekter på Tøyen (nytt veksthus), Bygdøy (nytt vikingtidsmuseum), og Tullinløkka (en helt nødvendig samlokalisering av vårt juridiske fakultet).
Til det nye byrådet: Oslo sentrum vil bli vitalisert av en «kunnskapsfortetting» rundt Tullinløkka, selv om dette betyr at vi må bygge i høyden.
Det ville også vært veldig spennende om kommunen vil følge opp planene om å gjøre Oslo til en «smart by» i et energiperspektiv. Forskning omkring smarte byer er et viktig element i en av våre hovedsatsinger, UiO:Energi, og UiO vil gjerne bidra til FoU omkring dette.
Blindern stasjon
Til slutt har jeg et lite hjertesukk: God offentlig kommunikasjon er alfa og omega. Samtidig er det etter hvert åpenbart at Blindern T-banestasjon trenger et løft, som portal til kunnskapsbyen Oslo.
Det bør synes – og man bør kunne føle på - at man kommer til landets viktigste utdanningsinstitusjon. Vi håper derfor at dette er ett av prosjektene som eksplisitt løftes i kommende periode.
(Innlegget er først publisert på Rektors blogg, uio.no)
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!