Århundrets sangbok er lagt under lupen
Nesten alle norske barn i forrige århundre hadde én ting felles. De sang fra Mads Bergs skolesangbok.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Mads Bergs skolesangbok inneholder over 300 sanger og har hatt en viktig rolle i å formidle og definere den norske sangskatten for generasjoner av nordmenn. Sangboka ble brukt i skolen på nesten hele 1900-tallet.
— Skolens sangbok ble et gedigent kulturløft og en nasjonsbygging, sier førstelektor Siri Haukenes ved Institutt for barnehagelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus.
— Det har nok også vært intensjonen med boka, for Mads Berg avslutter mange av utgavene med følgende motto: Vår sangskatt er nasjonens felles eie. I sangen møtes vi på felles grunn.
Over en million
I år er det 150 år siden Mads Berg ble født. Han var en erfaren skolemann og sanglærer da han 49 år gammel ga ut Skolens sangbok i 1914.
— Den var enerådende sangbok lenge og brukt i skolen på nesten hele 1900-tallet, sier Haukenes.
— Så sent som i 1999 kom den i 25. utgave og 13. opplag. Den har vært trykket i godt over en million eksemplarer.
Klassiske romanser
Haukenes mener det er grunn til å berømme Mads Berg for den posisjonen klassiske romanser har hatt i den norske kollektive kulturbevisstheten.
Generasjoner har gått rundt og sunget på romanser og mannskorsanger som «Brede seil over Nordsjø går», «Nu takk for alt i fra vi var små», «Kanskje vil der gå både vinter og vår», «Den norske sjømann», «Og reven lå under birkerot», «Brudeferden i Hardanger», «Undre meg på hva jeg får å se», «Jeg lagde mitt øre til kildens bredd», «Ingrid Sletten av Sildejord», «No ser eg atter slike fjell og dalar», «Sæterjentens søndag» og «Norge mitt Norge» .
— Disse har vi sunget like naturlig som nyere viser og folketoner. Romansene er fra det klassiske repertoaret. De er skrevet for skolerte sangere og pianister, og så ender de opp som allemannseie og barnelærdom.
— Dette er spesielt. Der har vi i alle år gått og vært litt underdanige fordi italienerne kjenner sin tradisjon og sine operaer, men så kan jo vi vår sangskatt, kanskje uten å vite det, sier Haukenes.
Mye friluftsliv og gåing
Det er mye friluftsliv og gåing i Mads Bergs sangbok. Haukenes mener dette muligens er påvirket av den tyske Jugend- og vandrerbevegelsen og speiderbevegelsen, der sangen er viktig for fellesskapstanken gjennom marsjer.
— Vi kjenner igjen: «Den glade vandrer kalles jeg for sorgløs går jeg på», og «Alltid freidig når du går». Her finnes «Brøyte seg rydning i svarteste skog» og «Vi vandrer med freidig mot». Vi går og går med Mads Berg og oftest ut i naturen som «Undre meg på hva jeg får å se over de høye fjellet» og «Løft ditt hode du raske gutt».
Sang i bakleksa
Haukenes har prøvd å undersøke hvorfor sangboka forsvant og om den er helt forsvunnet.
— Mye skyldes nok at faget gikk fra å hete sang til musikk. Faget utvikler seg fra å være sangbasert og sangbegrunnet til stadig mer å inneholde lytting, spill og dans med bevegelse og komponering. Etter hvert kom det barne-TV, blokkfløyte, gitar, triangler, xylofoner og rytmepinner. Da ble faktisk Mads Bergs sangutvalg for vanskelig å koble mot dette, sier Haukenes.
— Men Mads Berg legger også til rette for dette med enklere sanger, pedagogiske sanger, metodisk tilrettelagte sanger og arrangementer. Og kanskje kan man tillate seg å si at kvaliteten på sangene og tekstene da lett kan forsvinne i all den metodiske velvilligheten og tilpasningen, sier Haukenes.
Mads Bergs skolesangbok kan fremdeles kjøpes, men den er forsvunnet som den offisielle skolesangboka.
— Vi har mange spennende sangbøker til bruk i skolen, men samtidig mister vi kanskje den felles sangtradisjonen. Jeg spiller ofte til allsang og finner vi ikke teksten i noen av sangbøkene, finner vi den nesten alltid i Mads Berg, sier Haukenes.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!