Politihøgskolen i Oslo kan bli slått sammen med Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter. Foto: Torkjell Trædal
Politihøgskolen i Oslo kan bli slått sammen med Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter. Foto: Torkjell Trædal

Direktorater ønsker selv å fylle leder­posisjonene ved en ny justishøgskole: — Oppsiktsvekkende, sier tillitsvalgt

Styre. — Oppsiktsvekkende og et brudd med faglig frihet, konkluderer forskere om forslag til styringen av en ny justishøgskole.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert tirsdag 22. oktober og igjen torsdag 24. oktober)

Dersom det blir opprettet en ny justishøgskole, foreslår Politidirektoratet og Kriminalomsorgen sine egne direktører som leder- og nestleder i styret. Videre foreslår en rapport at styret skal prioritere forskningen.

— Oppsiktsvekkende og et brudd med faglig frihet, konkluderer forskere.

Tidlig i sommer leverte to arbeidsgrupper nedsatt av Politidirektoratet og Kriminalomsorgen to rapporter. De skulle vurdere om det var hensiktsmessig å slå sammen Politihøgskolen (PHS) og Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) samt vurdere hvordan forskningen burde organiseres ved en eventuell justishøgskole.

Den ene rapporten, som ender med å anbefale en sammenslåing av PHS og KRUS og som er utarbeidet av et utvalg med blant annet rektor ved Politihøgskolen og direktøren ved KRUS, drøfter hvordan styret ved den nye justishøgskolen skal settes sammen og hvordan forskningen skal styres.

Anbefaling på tvers av rapportens konklusjon

Direktoratene sendte rapportene ut på intern høring i sommer sammen med sine synspunkter, og i disse dager kommer høringssvarene inn. Noen deler av rapporten og direktoratenes høringsbrev får forskerne ved PHS og KRUS til å steile:

  • Politidirektoratet og Kriminalomsorgen skriver i sitt oversendelsesbrev at de anbefaler at høgskolens styre ledes av direktøren for Politidirektoratet og direktøren i Kriminalomsorgsdirektoratet. De to toppdirektørene, eller andre som utpekes av direktoratene, skal rullere på å være nestleder og leder for høgskolen. Anbefalingen går på tvers av konklusjonen i utredningene.
  • Utredningene konkluderer med at dagens forskningsavdeling ved PHS skal legges ned og at forskningen i stedet skal integreres i utdanningsavdelingen. Det medfører at «prioritering innen forskningsområdene fastsettes av styret, og det vil være naturlig å opprette et felles FoU-utvalg som prioriterer forskningsprosjekter som skal tildeles midler».
Vi er kjent med at man på departements- og direktoratsnivå ikke er veldig godt kjent med faglig frihet.
Vanja Lundgren Sørli
Førsteamanuensis ved Politihøgskolen

30. oktober går fristen for den interne høringsrunde ut i de to etatene, men mange har allerede latt høre fra seg.

Forskergrupper ved PHS og KRUS: — Bryter sterkt med faglig frihet

Khrono kunne før helgen fortelle om hvordan Justis- og beredskapsdepartementet har overstyrt Politihøgskolens styre og faglige råd når de har vedtatt at PHS må kutte mange studieplasser i Oslo. Forskere ved PHS mener høgskolens selvstyre overkjøres av politikerne.

Nå er det Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet som er på kollisjonskurs med den faglige friheten, mener lederne for de ulike forskergruppene ved PHS.

«Et rullerende lederskap mellom de to direktoratene vil også kunne bidra til en helhetstenking for justissektoren, og vil ivareta en god dialog mellom JD, direktoratene og styret», heter det i høringsbrevet fra direktoratene.

En slik ledelse av høgskolen betegnes i høringssvaret fra de ulike forskergruppene ved PHS som «underlig forvaltningspraksis» og «kontraproduktivt». Forskerne er sterkt kritiske til direktoratenes styringsiver.

«Å velge en styremodell som ikke benyttes ellers i UH-sektoren vil i tillegg gå imot for eksempel PHS-strategi om å bli ledende på politiforskning», skriver de.

— Vi mener det er en dårlig idé med styreleder fra direktoratene fordi det strider med etablert praksis i universitets- og høgskolesektoren. Det kan igjen gjøre at vår forskning ikke får den anerkjennelsen den bør ha. Forskningen vår kan bli ansett som ufri og som et bestillingsverk. Det er problematisk for oss som forskere, men også rekruttering av nye forskere, sier Vanja Lundgren Sørli, førsteamanuensis ved Politihøgskolen og koordinator for forskergruppene som har uttalt seg.

Hun sier forslaget innebærer at Politidirektoratet og Kriminalomsorgen sikrer seg mer kontroll over høgskolen enn de har hatt til nå. Forskergruppene skriver i høringssvaret sitt at to direktoratsledere som styretopper vil ha ringvirkninger som ikke er tydeliggjort.

— Vil ikke la oss bli styrt

Også Forskerforbundets lokallag på Politihøgskolen er kritiske til Politidirektoratets og Kriminalomsorgsdirektoratets forslag om at direktoratene skal lede styret ved en ny justishøgskole, og mener det er oppsiktsvekkende dersom man ved en ny høgskole fraviker universitets- og høgskoleloven og i stedet følger direktoratenes forslag.

Men også utredningenes ordlyd om at prioritering innen forskningsområdene skal fastsettes av styret, opprører Forskerforbundet. I høringsuttalelsen skriver Forskerforbundet at de «stiller seg helt uforstående til dette og konstaterer at utredningen bryter med grunnleggende prinsipper for den frie forskningen og legger opp til en styring av forskningsaktiviteten som avviker fra prinsippene om akademisk frihet».

— Vi vil ikke la oss bli styrt. Forskningen må ha sin autonome frihet. Det kan ikke styres av Politidirektoratet eller Kriminalomsorgsdirektoratet. Selv om noe er oppdragsforskning, må forskningen stå fritt og kan ikke bil styrt av et styre, slår Lillis Rabbing, lokallagsleder i Forskerforbundet fast.

Mener forslag går i retning av gammel etatsskole

Hun tror ikke mange forskere ønsker å jobbe ved PHS dersom styret skal prioritere hva det skal forskes på.

— Og jeg tror heller ikke oppmerksomheten rundt de resultatene man kommer fram til vil bli særlig stor. Det er ingen andre steder i universitets- og høgskoleverden at forskerne blir styrt slik, mener Rabbing.

Lillis Rabbing, lokallagsleder for Forskerforbundet ved PHS. Foto: PHS
Lillis Rabbing, lokallagsleder for Forskerforbundet ved PHS. Foto: PHS

— Men står ikke Politihøgskolen i en litt annerledes tradisjon enn resten av sektoren, siden det tidligere har vært en etatsskole?

— Når man ser hvordan styret ble overkjørt i statsbudsjettet, kan man jo lure på hva slags funksjon styret har. Man kan jo spørre seg om man er på vei tilbake til en etatsskole, selv om alle er stolte av å ha en Politihøgskole som er en høgskole og som beskrives som en av verdens beste politiutdanninger, sier Rabbing.

Et styre som prioriterer forskningen bryter sterkt med faglig frihet, mener Vanja Sørli, som representerer forskergruppene ved PHS.

— Det står ikke eksplisitt noe sted at styret skal bestemme forskningen, men vi er kjent med at man på departements- og direktoratsnivå ikke er veldig godt kjent med faglig frihet. I dag er styresammensetningen i overenstemmelse med UH-loven. Går man over til et direktoratsstyre på denne måten kan det få konsekvenser for hva det forskes på, hvem og hvordan det forskes og hvilke spørsmål som blir stilt. Vi er redd man skal fjerne seg fra dagens styreform, som er i tråd med universitets- og høgskoleloven, sier Sørli til Khrono.

Tidligere rektor i direktoratet

Det er bare fem år siden styringen av Politihøgskolen ble evaluert grundig sist. I den såkalte Sefland-rapporten gikk et utvalg gjennom om styringen av Politihøgskolen burde endres. Utvalget fant at det mest hensiktsmessige for PHS var å fortsatt legge en form for hybridmodell til grunn for styringen — en modell der PHS lå et sted mellom å være etatsskole og fullstendig fri høgskole.

I 2014 var det Håkon Skulstad som var rektor ved Politihøgskolen. Han satt også i Sefland-utvalget, som i sin rapport skrev at de hadde drøftet om Politidirektoratet eller departement burde være representert i Politihøgskolens styre. Men utvalget «har kommet frem til at dette trolig vil gjøre rollefordelingen enda mer uklar. Det fremstår som underlig om disse representantene først skal sitte i styret og fremme forslag til direktoratet og departementet om mål, budsjett m.m., for deretter å behandle saken som direktorat/departement», heter det i rapporten.

I dag er Skulstad assisterende politidirektør og sitter i samme ledergruppe som den som har signert Politidirektoratets ønske om å ta over ledelsen av styret ved PHS, HR-direktør Karin Aslaksen.

Politidirektoratets toppledelse må med andre ord sies å ha nær kjennskap til den bare fem år gamle konklusjonen fra Sefland-utvalget, om at det ville være underlig om Politidirektoratets skulle delta i høgskolestyret. Likevel foreslår direktoratet nå det motsatte.

Vil sikre påvirkning på utdanningen

Politidirektoratets HR-direktør Karin Aslaksen skriver i en e-post til Khrono at de ønsker å lede PHS-styret fordi «deltakelse i styret er et sentralt virkemiddel for å sikre direktoratet tilstrekkelig påvirkning over egen profesjonsutdanning».

— Arbeidsgruppens mindretall anbefalte at direktørene i de to fagdirektoratene (eller den de beskikker) skulle inneha vervet som henholdsvis styreleder og nestleder i en rulleringsordning. Sekundært anbefalte mindretallet en modell hvor det er to faste medlemmer i styret fra direktoratene. Vi støtter mindretallets anbefaling fordi vi mener en slik løsning vil gi en trygghet for at høyskolens tilknytning til etatene opprettholdes. Et rullerende lederskap mellom de to direktoratene vil også kunne bidra til en helhetstenking for justissektoren, og vil ivareta en god dialog mellom JD, direktoratene og styret, skriver Aslaksen i e-posten til Khrono.

Mer tvilende til å legge ned forskningsavdelingene

I forbindelse med utredningene rundt en eventuell ny justishøgskole er det i tillegg til rapporten som svarer på om en sammenslåing av PHS og KRUS er hensiktsmessig, utarbeidet en rapport som ser på hvordan forskningen ved en ny justishøgskole bør organiseres.

Mens den første rapporten klart foreslår å legge ned forskningsavdelingene som i dag eksisterer på PHS og KRUS og i stedet organisere forskningen i fagavdelingene der utdanningen skjer, mener rapport nummer to at en en slik ned- og omleggelse må skje på visse vilkår for å ivareta forskningen på en god måte.

«Det er vårt klare synspunkt at en oppløsning av forskningsavdelingene i sin helhet og at alle forskerne tilknyttes undervisningsavdelingene, i utgangspunktet vil være et hinder i den ønskede utviklingsretning som departementet legger til grunn», heter det i rapport nummer to, som er utarbeidet av en annen arbeidsgruppe.

PHS har i dag 55 ansatte i førstestillinger og 20 ansatte i doktorgradsløp eller førstelektorløp. Ved KRUS har ti ansatte førstestillingkompetanse og to er i doktorgradsløp.

Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet har gjort det klart at de støtter nedleggelse av forskningsavdelingene, men at de samtidig slutter seg til forslag for å kompensere for ulempene det vil kunne medføre for forskningen.

....

(Saken ble oppdatert kl 08.46 med den siste delen av teksten, som beskriver forskjellen på rapport nummer én og rapport nummer to når det kommer til forslag om å legge ned forskningsavdelingene. Oppdatert 11.34: 55 ansatte med førstestillingkompetanse er tallet for PHS som helhet, og ikke Forskningsavdelingen, som først skrevet. Oppdatert torsdag 24. oktober kl. 10.02 med tilsvar fra Politidirektoratet.)