Studentkronikker publisert i 25 aviser

Khrono har tidligere skrevet om at ansatte ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) ytrer seg mer i mediene og skriver flere kronikker enn før. Dette gjør studentene også, og studentene ved Medier og kommunikasjon har gjort dette i flere år.

Grunnlag for demokratiet

Førsteamanuensis Jan Johnsen har undervist i medier og kommunikasjon ved høgskolesystemet i Oslo i mer enn 30 år. I fjor ble han pensjonert, men synes arbeidet med mediestudentene er så givende og viktig at han har fortsatt som foreleser. Johnsen mener det er positivt for høgskolens omdømme at ansatte gjør seg gjeldende på den offentlige arena, men han understreker at det ikke er nok at de ansatte gjør det – også studentene burde oppfordres og læres opp til å ytre seg i mediene.

— Det er viktig å være i stand til å uttrykke seg i offentligheten. Etter min mening er det med på å gi et grunnlag for demokratiet og det er viktig at flere stemmer kommer til uttrykk i det offentlige rom, sier Johnsen.

Oppfordring fra kunnskapsministeren

I 2012 uttalte tidligere kunnskapsminister Tora Aasland til Kulturnytt i NRK P2 at formidling bør være et fag ved universiteter og høgskoler og at studentene bør lære seg og skrive en kronikk og holde en fire minutters muntlig presentasjon allerede på bachelorstudiet. Allerede da Aasland uttalte dette hadde Medier og kommunikasjons-linjen praktisert denne undervisningsformen i flere år.

— Som en del av faget medieteori må studentene skrive en kronikk og presentere den foran resten av klassen. Det er ikke et krav at studentene skal publisere kronikkene sine, men det er noe jeg oppfordrer til og gir gjerne studentene et ekstra «push», forteller Johnsen.

Studentene får velge tema for kronikken selv og rådes til å skrive om noe de er opptatt av og brenner for. Flere av temaene går igjen år etter år og de mest populære er sosiale medier, utseendepress blant unge, nettmobbing og pressens rolle og kritikk av den. Johnsen legger ikke skjul på at han synes det er gøy at ekstra mange i årets kull har fått publisert sine kronikker.

— Hele 15 studenter har fått sine kronikker på trykk denne våren, og flere har fått den inn flere steder. De har publisert i Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, Morgenbladet og i en rekke distrikts- og lokalaviser. Dette har nok med at vi har økt ambisjonsnivået, økt forventningene og oppfordret til det underveis, sier han.

Publisert åtte ganger

Den mest iherdige av årets førsteklassinger er helt klart Ina Ytterstad Bjørnrå (23) fra Harstad. Hun fikk sin kronikk «Ingen evig inntektskilde» publisert i hele åtte aviser: Manifest, Tidens Krav, Fremover, Bergensavisen, Moss Avis, Altaposten, Lofotposten og Fanaposten.

Les også kronikken: Ingen evig inntektskilde

— Kronikken handler om at oljen ikke er en evig inntektskilde for Norge. Erna Solberg sa selv i sin nyttårstale at kunnskap er den nye oljen, og dette er en oppfordring til å faktisk handle. Det er på tide å legge en plan for å skifte til fornybare alternativer, i stedet for å forske videre på fossil energi, forteller hun.

Bjørnrå (bildet over) har jobbet i sentralstyret til Natur og Ungdom og har publisert leserinnlegg og lignende i mediene før. Hun synes det har vært både gøy og lærerikt å skrive kronikk.

— Hele læringsprosessen fra idé, til å skrive, til å sende ut har vært veldig gøy. Vi blir ikke tvunget til å publisere, men vi blir utfordret til å mene ting, og det er bra, sier Bjørnrå.

Hun forteller at de har lært om sjangeren, hvordan en kronikk skal skrives og hvordan man skal henvende seg til mediene for å få saken sin på trykk. Spesielt godt liker hun at man kan konsentrere seg om en konkret sak og være ekspert på den.

— Hvordan skal man få leserne til å ville lese sin kronikk framfor alle andre? Vi har lært mye om vinkling, og det er gøy å se at man mestrer det, forteller Bjørnrå.

Selv tror hun at studenter ofte gir opp og synes det føles nytteløst å publisere og oppfordre til handling når politikere sjelden hører etter hva man har å si. I tillegg mangler mange studenter verktøyene til å kunne uttrykke seg. Selv var hun ivrig og fikk kronikken sin publisert i den ene avisen etter den andre, men hun har også fått avslag.

— Jeg sendte kronikken min til 130 aviser og fikk den publisert i 8, så jeg har jo fått en del avslag, sier hun med et smil. Men det tar jeg med godt mot!

Undervurderer lokalavisene

Jan Johnsen tror at de fleste studentene synes det er gøy å lære mer om hvordan deres stemmer kan bli hørt i mediene, men han vet også at de synes det er vanskelig i begynnelsen.

— Det er få 19-20 åringer som har skrevet kronikker før, og ved å få en slik oppgave føler de nok at det stilles høye krav til dem. Men når de får skrive om noe de er opptatt av og vi gir veiledning og råd underveis, opplever jeg at flere og flere får det til. Jeg hjelper studentene med forslag til publiseringssted, og det er helt klart min oppfatning at studentene synes det er en stor og nærmest grensesprengende erfaring å se seg selv på trykk i en større avis, forteller han.

Johnsen påpeker også at det ikke bare er de store avisene han oppfordrer studentene til å sende sine kronikker til:

— Mange undervurderer lokalavisene, men etter min mening er det lettere å få sakene på trykk hvis studentene henvender seg til «sine» aviser. Mange tenker at lokalavisene er for små, men de blir ofte lest av  politikere og folk høyt opp i systemet, og det er et godt sted å begynne.

En erfaring flere burde ha

Både Johnsen og Bjørnrå synes flere utdanninger enn Medier og kommunikasjon burde oppfordres til å ytre seg i mediene.

— Høgskolen blir med jevne mellomrom utsatt for kritiske kommentarer i mediene. Noe av dette er  berettiget. Men det skjer også mye spennende og positivt på HiOA, ikke minst  i forhold til studieopplegg, prosjekter og studieturer. Disse positive sidene burde studentene være i stand til å beskrive og få fram for offentligheten, sier Johnsen.

Han legger til at dagens studenter absolutt ikke er uten meninger, men at de trenger kunnskap om å skrive innlegg og argumentere for sine synspunkter. I tillegg må de få en innføring i hvordan de skal gå fram for å få sakene sine på trykk. Her mener han høgskolen har en jobb å gjøre når det gjelder undervisningsopplegg, veiledning og oppmuntring.

— Å ytre seg i mediene er en erfaring flere enn studentene på Medier og kommunikasjon burde ha. At studentene publiserer i mediene er nyttig for hver enkelt av dem, men det vil også kunne gi høgskolen mye positiv pr og bidra til økt rekruttering, avslutter Johnsen.