Kritiserer UiO-senter for pol­i­tisk anbefaling om rusreformen

— Jeg synes det er problematisk at et akademisk rettet forskningssenter under Universitetet i Oslo kommer med tydelige politiske anbefalinger om hvilken politikk vi bør føre, sier Ole Røgeberg.

Han er seniorforsker ved Frischsenteret, og kritiserer i et debattinnlegg i Aftenposten Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Seraf er hjemmehørende ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO), og en av svært mange som har kommet med høringsuttalelse i saken om rusreform. Den skal som kjent behandles i Stortinget i juni.

Stiftelsen Frischsenteret er en stiftelse for samfunnsøkonomisk forskning.

Overrasket over politisk anbefaling

— Jeg er ikke kritisk til at man som enkeltforsker skal kunne komme med synspunkt i en sak. Det overraskende her er at et senter kommer med en klar politisk anbefaling, samt at det faglige nivået og kildebruken er klart kritikkverdig, sier Røgeberg til Khrono.

Han sier det er positivt at forskere henviser til relevant faglitteratur og bidrar med kunnskap om et saksfelt.

— Men vi forskere har ikke fortrinn når det kommer til verdier og samfunnsmessige avveininger og prioriteringer, legger Røgeberg til.

I innlegget skriver Røgeberg at «Serafs høringsuttalelse blander faglige og verdipregede vurderinger og svikter grovt i kildebruk og faglighet». Han skriver også at «det medisinske senteret fraråder at politiet mister anledning til husransakelse og mobilgjennomgang av brukere. Denne praksisen har riksadvokaten kalt ulovlig og i konflikt med den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Dette er etiske, og ikke faglige, vurderinger».

Lurer på om alle er enige

Røgeberg stiller spørsmål ved om det er konsensus ved forskningssenteret.

— Det ville være overraskende dersom den kraftige motstanden mot rusreformen er delt av alle ved senteret. I høringsuttalelsen heter det slikt som at «ved Seraf er vi bekymret» og «ved Seraf mener man». Tenker alle så likt på Seraf, eller er det et ytringsklima som gjør det krevende for ansatte å offentlig være uenig i ledelsens politiske syn, spør Røgeberg.

Innlegget hans er delt på Facebook. Der kommer det frem at det er interne uenigheter.

Lege og forsker Gabrielle Welle-Strand er tilknyttet Seraf. Hun har flere ganger uttalt seg i saken om rusreform, og støtter den.

— Det er flere syn internt, sier Welle-Strand til Khrono, men understreker samtidig at hun ikke vil kommentere interne prosesser.

I en Facebook-tråd skriver hun at bildet er mer nyansert enn høringsuttalelsen gir inntrykk av.

— Jeg mener at forskere kan og bør uttale seg i aktuelle saker. Men i spørsmålet om rusreform handler det, slik jeg ser det, mest om holdninger. Man vil dels kunne bruke samme forskning til å argumentere både for og mot, sier Welle-Strand.

Senterleder: Ikke lobbyvirksomhet

— Røgeberg prøver å diskreditere Seraf fordi vi har sagt noe han ikke er enig i, sier Thomas Clausen.

Han er professor og senterleder ved Seraf.

Clausen sier at han mener senteret har skrevet en faglig begrunnet høringsuttalelse med vurderinger rundt NOU 2019:26.

— Den har blitt referert til av andre, uten at vi har noen rolle i det, sier Clausen.

— Driver dere med politisk lobbyvirksomhet?

— Nei.

Clausen peker på at det er flere forskere ved Seraf som har et uttalt syn på rusreformen. Han sier flere har uttalt seg, for eksempel i sosiale medier, uten å knytte arbeidsstedet til meningene sine.

— Dere skriver at «vi på Seraf mener at...». Er det konsensus på senteret?

— Vi er mellom 25 og 30 ansatte, og det hadde vært rart om alle hadde samme mening. Men før vi sendte høringsuttalelsen var seks erfarne forskere involvert. Det betyr likevel ikke at alle ansatte støtter alt, sier Clausen.

Han forteller at senteret har hatt et fagmøte der rusreformen har vært diskutert, og der det har kommet frem ulike ståsteder.

— Vi mener vi har levert en grundig, faglig begrunnet uttalelse. Det er ganske få spørsmål innen vårt fagområde som har helt entydige svar. Vi, som forsker med helsefaglig forankring, kan i noen sammenhenger ha en annen innfallsvinkel enn for eksempel Røgeberg, som er samfunnsviter. En del ganger er det slik at man vil kunne lese samme kilde og derfra begrunne argumenter for to sider, sier Clausen.

Annonse

BLI VARSLET
OM SISTE NYTT
Last ned Khrono-appen og få varsel om de viktigste nyhetene - både nasjonalt og nær deg
Last ned til iPhone - Last ned til Android
-

Han sier at tilsvarende vil en litteraturkilde kunne inneholde opplysninger om flere tema eller flere lag av informasjon om samme tema, hvor man refererer til deler av en kilde uten at alt i kilden dermed er referert til.

Stølen: Ikke unaturlig å levere uttalelse

Røgeberg ønsker ikke å diskreditere Serafs vitenskapelige virksomhet, sier han, og peker på at han selv har samarbeidet med senteret gjennom et felles forskningsprosjekt.

— Men jeg reagerer på at noen bruker senteret og UiOs tyngde til å fremme egne politiske synspunkter i en viktig politisk sak. Videre skuffer det meg selvsagt at senteret her også uttaler seg bastant på sentrale faglige spørsmål uten at påstandene har dekning i faglitteraturen eller deres egne kildehenvisninger, sier han.

UiO-rektor Svein Stølen har også lest debattinnlegget.

— At et forskningssenter leverer en høringsuttalelse på sitt eget fagfelt er ikke unaturlig. Saker der det er politiske kontroverser kan også være preget av faglige kontroverser, sier Stølen.

Han sier det derfor er viktig at forskere er åpne om forskningsprosesser og at de følger normer for argumentasjon og saklig debatt.

— En forskers akademiske frihet til å velge problemstilling og metode, følges av et ansvar for å formidle kunnskap og til å delta i dialoger med argumenter og perspektiver, sier Stølen.