Rektorene ved høgskolene i Bergen og Stord/Haugesund, Ole-Gunnar Søgnen og Liv Reidun Grimstvedt har vært de mest fusjonsivrige på Vestlandet, nå møter de skepsis hos sine egne tillitsvalgte for farten på fusjonstoget.

Kritikk mot toppstyrt fusjon på Vestlandet

Vestlandsfusjonen oppleves som toppstyrt, selv på de to mest fusjonsvennlige høgskolene. — Det er ikke noen aktiv motstand, men det er heller ingen stor entusiasme, sier Gisle Kleppe i Haugesund.

Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Ved Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) har motstanden mot fusjon vært stor, mens Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og Høgskolen i Bergen (HiB) har vært mer positivt innstilt. Men hos sentrale tillitsvalgte er stemningen litt resignert før innspurten i fusjonsforhandlingene, skriver På Høyden.

Avskiltet på stedet

— Folk er opptatt av hvordan den nye høgskolen blir. Men det er lite konkret å få greie på, sier Kristin Ran Choi Hinna (bildet), som er tillitsvalgt for Forskerforbundet ved Høgskolen i Bergen.

Hun ser en rekke utfordringer ved fusjonen.

— Jeg har sagt hele veien at dersom forhandlingsutvalget hadde sittet i en bil, og UP hadde stoppet det, så hadde de blitt avskiltet på stedet på grunn av for høy fart, sier Hinna.

Det er ikke noen aktiv motstand mot fusjon, men det er heller ingen stor entusiasme. Initiativet er ikke kommet fra grasrota, det er en toppdrevet
prosess.

Gisle Kleppe

En fusjon som bygger på en topptung ledelse, uten at dette risler ned i organisasjonen, er ikke en god fusjon.

Kristin Ran Choi Hinna

Og avstanden mellom fem campus vil bli en stor utfordring.

7 timers reise

En ferjereise og noen timer i bil lengre sør sitter Gisle Kleppe. Han er også tillitsvalgt i Forskerforbundet, og holder til på ingeniørutdanningen i Haugesund.

— Det tar oss bortimot sju timer å komme oss fra Haugesund og til Førde eller Sogndal. Da blir det ikke noe mer igjen av den dagen, slår Kleppe fast.

Han frykter at administrasjonen vil vokse i en fusjonert høyskole, uten at det blir mer forskning og utdanning av det.

— Det hele må baseres på streaming og slikt. Og for å skape en følelse av å være i en institusjon, så må vi møtes ansikt til ansikt, og det kommer nok til å skje i Bergen, som ligger midt i mellom.

Ikke grasrot-initiativ

Høgskolen Stord/Haugesund har lenge ønsket fusjon, men først da Torbjørn Røe Isaksen presset resten av sektoren i gang med sammenslåinger, fikk de potensielle partnere. Men heller ikke på HSH er det fusjonsfeber.

— Det er ikke noen aktiv motstand mot fusjon, men det er heller ingen stor entusiasme. Initiativet er ikke kommet fra grasrota, det er en toppdrevet prosess. Men folk har mer eller mindre akseptert at det er i ferd med å skje. Det er litt resignasjon, i grunnen, sier Kleppe i Haugesund.

Uenige om valgt rektor

— Folk vet at de får beholde jobben og lønnen sin, og i størst mulig grad skal de få slippe å flytte på seg. Det gir en trygghet om at dette ikke angår dem. Men vi vet at det kommer til å komme noen kamper fremover, sier tillitsvalgt Hinna ved Høgskolen i Bergen.

En av kampene handler om rektorvalg. Forskerforbundet har som standpunkt at de ønsker valgt rektor, da fagforeningen mener at dette gir de faglig ansatte større makt, og institusjonen større frihet. Men kunnskapsministeren har gjort ansatt rektor som hovedmodell. Mange ansatte ved HSH og HiSF ønsker også ansatt rektor, da de frykter at rektorvalg fører til at rektor alltid blir rekruttert fra HiB, som står for rundt 60 prosent av den eventuelle nye institusjonen.

Hinna savner også et signal i fusjonsplattformen om at de fremtidige fakultetene vil få sine egne kollegiale organ med ansatte og studenter representert.

— Vi er redde for at i en så stor organisasjon, så kan mye av det kollegiale forsvinne, og vi mister påvirkningsmuligheter vi har i dag, sier Hinna.

Oppside for utdanningene

Men hun ser også muligheten til å skape enda bedre utdanninger for hele Vestlandet, som blir lagt merke til både nasjonalt og internasjonalt.

— Og vi ser at Vestlandet vil bli styrket ved at vi får en større kjøttvekt. Alle de tre institusjonene har kvaliteter som er viktige for de to andre. Men vi må gjøre dette på en måte som gjør det forståelig for de som skal inn og gjøre jobben. En fusjon som bygger på en topptung ledelse, uten at dette risler ned i organisasjonen, er ikke en god fusjon, sier Hinna.

Etterlyser fiaskoer

Blant ingeniørene i Haugesund har det tidligere også vært stemning for fisjon, ved at utdanningen der blir en del av Universitetet i Stavanger (UiS), mens Stord med lærerutdanningen kunne vende seg mot Bergen. Men fusjonen med UiS havarerte som kjent i slutten av forhandlingene.

— Det ble brudd til tross for at departementet ville gå langt for å få det til. Jeg har inntrykk av det er litt misjon dette: En kongstanke. Om den er rasjonelt fundert er jeg litt usikker på . Og jeg er litt skeptisk til universitetsambisjonene. De krever ressurser, og et eller annet sted må vi ta dem fra, sier Kleppe.

Underveis har de fått høre mange suksesshistorier fra ulike fusjoner. Hinna ville heller hatt det motsatte.

— Jeg har etterlyst fiasko-historiene, for det er dem vi lærer av. 

Les også: Opprop mot fusjon

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS