Sørøst forstår hva et universitet er

Publisert - Sist oppdatert
Rektor på Høgskolen i Sørøst-Norge, Petter Aasen - her på campus Bakkenteigen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor på Høgskolen i Sørøst-Norge, Petter Aasen - her på campus Bakkenteigen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Universitet. Høgskolen i Sørøst-Norge trenger ingen opplæring i hva et universitet er, skriver rektor Petter Aasen.

Under tittelen «De må forstå hva et universitet er for noe» henvender førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU seg til Høgskolen i Sørøst-Norge (HSN) i en meningsytring i Dagbladet 28. mars. Ytringen er også publisert i Khrono 31. mars. Hovedbudskapet er at hvis man jobber ved et universitet kan man ikke bli fortørnet over at man vil diskutere spørsmål offentlig. Når Høgskolen i Sørøst-Norge har søkt universitetsakkreditering, mener Hjelseth den trenger opplæring i hva et universitet er.

Menings-utveksling og kritikk baseres på noen saklighets-normer – blant annet bør en unngå tendensiøse gjengivelser og tendensiøs bruk av stråmenn.
Petter Aasen
Rektor Høgskolen i Sørøst-Norge

Bakgrunnen for leksjonen er en e-post som en medarbeider ved HSN har sendt til rektor og alle ansatte, der hun oppfordrer til boikott av et arrangement som høgskolen planlegger gitt universitetsakkreditering. Medarbeideren har innsigelser mot eieren av stedet hvor markeringen er lagt. Før jeg rakk å gi tilsvar, ble meldingen fulgt opp av en e-post fra en ansattrepresentant i styret som stilte seg kritisk til oppfordringen og måten den ble tatt opp på. Styrerepresentanten, som uttalte seg som medarbeider og ikke på vegne av styret, tilkjennega forøvrig at han deler kollegaens kritiske betraktninger om eieren.

Som Hjelseth lar jeg kritikken av arrangementet ligge i denne omgang og konsentrerer meg om hans hovedbudskap. Irettesettelsen som han gir HSN generelt, er i ingressen til Khronos gjengivelse utlagt på følgende måte: «Rektor på Høgskolen i Sørøst-Norge, og snart universitet, og resten av ledelsen får påpakk fra Arve Hjelseth for å forsøke å stoppe viktig debatt».

Hvis Hjelseth og Khrono hadde tatt seg bryet med å lese min tilbakemelding til alle ansatte ville de sett at jeg takket for innspillet og understreket at debatten er legitim og viktig. I hvilken grad kritikken som reises er dokumentert kjenner jeg ikke til. Jeg skriver derfor at vi vil undersøke det nærmere og deretter invitere arbeidstakerorganisasjonene til et møte for å drøfte den framsatte kritikken. Med andre ord stikk motsatt posisjon enn den som Hjelseth beskylder HSN å stå for, og som Khrono tillegger rektor og resten av ledelsen.

En høyere utdanningsinstitusjon, det være seg et universitet eller en høgskole, bygger på kjerneverdier som lærefrihet, kunnskap bygget på vitenskapelige metoder og kildekritikk, kritisk refleksjon og åpen meningsbrytning. Og som Arne Næss minner oss om, bør meningsutveksling og kritikk baseres på noen saklighetsnormer – blant annet bør en unngå tendensiøse gjengivelser og tendensiøs bruk av stråmenn.​

debatt

Har du noe på hjertet?

Send oss et debattinnlegg, en kronikk eller en meningsytring. Alle innlegg signeres med fullt navn og tittel.

#metoo. Kjell M. Brygfjeld, advokaten til Nils Rune Langeland, reagerer på at Khrono omtaler «Langelandsaken» i forbindelse med krav om tiltak mot seksuell trakassering i sektoren.

Lærarutdanning. Utdanningsforbundets bekymring for den type akademisering som føregår ved OsloMet er høgst relevant, skriv forskar Sigurd Haga.